Psalms 68
1 To the chief Musician. Of David. A Psalm: a Song. Let God arise, let his enemies be scattered, and let them that hate him flee before him.
Til sangmesteren; av David; en salme, en sang. Gud reiser sig, hans fiender spredes, og de som hater ham, flyr for hans åsyn.
2 As smoke is driven, thou wilt drive them away; as wax melteth before the fire, the wicked shall perish at the presence of God.
Likesom røk drives bort, så driver du dem bort; likesom voks smelter for ild, forgår de ugudelige for Guds åsyn.
3 But the righteous shall rejoice: they shall exult before God and be glad with joy.
Og de rettferdige gleder sig, de jubler for Guds åsyn og fryder sig med glede.
4 Sing unto God, sing forth his name; cast up a way for him that rideth in the deserts: his name is Jah; and rejoice before him.
Syng for Gud, lovsyng hans navn, gjør vei for ham som farer frem på de øde marker, Herren er hans navn, og juble for hans åsyn!
5 A father of the fatherless, and a judge of the widows, is God in his holy habitation.
Farløses far og enkers dommer er Gud i sin hellige bolig.
6 God maketh the solitary into families; those that were bound he bringeth out into prosperity: but the rebellious dwell in a parched [land].
Gud gir de enslige hus, fører fanger ut til lykke; bare de gjenstridige bor i et tørt land.
7 O God, when thou wentest forth before thy people, when thou didst march through the wilderness (Selah)
Gud, da du drog ut foran ditt folk, da du skred frem gjennem ørkenen, (sela)
8 The earth trembled, the heavens also dropped at the presence of God, yon Sinai, at the presence of God, the God of Israel.
da bevet jorden, og himlene dryppet for Guds åsyn, Sinai der borte, for Guds, Israels Guds åsyn.
9 Thou, O God, didst pour a plentiful rain upon thine inheritance, and when it was weary thou strengthenedst it.
Et rikelig regn spredte du, Gud; din arv, den utmattede, styrket du.
10 Thy flock hath dwelt therein: thou hast prepared in thy goodness, for the afflicted, O God!
Ditt folk bosatte sig i landet; du laget det ved din godhet i stand for den elendige, Gud!
11 The Lord gives the word: great the host of the publishers.
Herren gir seierssang; stor er skaren av kvinner med gledesbudskap.
12 Kings of armies flee; they flee, and she that tarrieth at home divideth the spoil.
Hærenes konger flyr, de flyr, og hun som sitter hjemme, deler bytte.
13 Though ye have lain among the sheepfolds, [ye shall be as] wings of a dove covered with silver, and her feathers with green gold.
Når I hviler mellem kveene, er det som en dues vinger, som er dekket med sølv, og hvis vingefjær har gullets grønnlige glans.
14 When the Almighty scattered kings in it, it became snow-white as Zalmon.
Når den Allmektige spreder konger der, da sner det på Salmon.
15 [As] mount Bashan is the mount of God, a many-peaked mountain, [as] mount Bashan.
Et Guds fjell er Basans fjell, et fjell med mange tinder er Basans fjell.
16 Why do ye look with envy, ye many-peaked mountains, upon the mount that God hath desired for his abode? yea, Jehovah will dwell [there] for ever.
Hvorfor ser I skjevt, I fjell med de mange tinder, til det fjell som Gud finner behag i å bo på? Herren skal også bo der evindelig.
17 The chariots of God are twenty thousand, thousands upon thousands; the Lord is among them: it is a Sinai in holiness.
Guds vogner er to ganger ti tusen, tusen og atter tusen; Herren er iblandt dem, Sinai er i helligdommen.
18 Thou hast ascended on high, thou hast led captivity captive: thou hast received gifts in Man, and even [for] the rebellious, for the dwelling [there] of Jah Elohim.
Du fór op i det høie, bortførte fanger, tok gaver blandt menneskene, også blandt de gjenstridige, for å bo der, Herre Gud!
19 Blessed be the Lord: day by day doth he load us [with good], the God who is our salvation. (Selah)
Lovet være Herren dag efter dag! Legger man byrde på oss, så er Gud vår frelser. (Sela)
20 Our God is the God of salvation; and with Jehovah, the Lord, are the goings forth [even] from death.
Gud er oss en Gud til frelse, og hos Herren, Israels Gud, er det utganger fra døden.
21 Verily God will smite the head of his enemies, the hairy scalp of him that goeth on still in his trespasses.
Ja, Gud knuser sine fienders hode, den hårrike isse på ham som vandrer i sin syndeskyld.
22 The Lord said, I will bring again from Bashan, I will bring [them] again from the depth of the sea;
Herren sier: Fra Basan vil jeg hente tilbake, jeg vil hente tilbake fra havets dyp,
23 That thou mayest dip thy foot in blood: the tongue of thy dogs has its portion from enemies.
forat din fot må stampe i blod, dine hunders tunge få sin del av fiendene.
24 They have seen thy goings, O God, the goings of my God, my King, in the sanctuary.
De ser dine seierstog, Gud, min Guds, min konges, seierstog inn i helligdommen.
25 The singers went before, the players on stringed instruments after, in the midst of maidens playing on tabrets.
Foran går sangere, bakefter harpespillere midt imellem jomfruer som slår på pauke.
26 In the congregations bless ye God, the Lord, — [ye] from the fountain of Israel.
Lov Gud i forsamlingene, lov Herren, I som er av Israels kilde!
27 There is little Benjamin, their ruler; the princes of Judah, their company; the princes of Zebulun, the princes of Naphtali.
Der er Benjamin, den yngste, som hersker over dem, Judas fyrster med sin skare, Sebulons fyrster, Naftalis fyrster.
28 Thy God hath commanded thy strength: strengthen, O God, that which thou hast wrought for us.
Din Gud har tildelt dig styrke; styrk, Gud, det du har gjort for oss!
29 Because of thy temple at Jerusalem shall kings bring presents unto thee.
For ditt tempel i Jerusalems skyld skal konger komme til dig med gaver.
30 Rebuke the beast of the reeds, the assembly of the strong, with the calves of the peoples: [every one] submitteth himself with pieces of silver. Scatter the peoples that delight in war.
Skjell på dyret i sivet, på stuteflokken med folke-kalvene, som kaster sig ned for dig med sølvstykker! Han spreder folkene som har lyst til strid.
31 Great ones shall come out of Egypt; Ethiopia shall quickly stretch out her hands unto God.
Veldige menn skal komme fra Egypten, Etiopia skal i hast utrekke sine hender til Gud.
32 Ye kingdoms of the earth, sing unto God; sing psalms of the Lord, (Selah)
I jordens riker, syng for Gud, lovsyng Herren, (sela)
33 Of him that rideth upon the heavens, the heavens which are of old: lo, he uttereth his voice, a mighty voice.
ham som farer frem i himlenes himler, de eldgamle! Se, han lar sin røst høre, en mektig røst.
34 Ascribe ye strength unto God: his excellency is over Israel, and his strength is in the clouds.
Gi Gud makt! Over Israel er hans høihet, og hans makt i skyene.
35 Terrible art thou, O God, out of thy sanctuaries, — the God of Israel! He it is that giveth strength and might unto the people. Blessed be God!
Forferdelig er du, Gud, fra dine helligdommer; Israels Gud, han gir folket makt og styrke. Lovet være Gud!
