Psalms 66
1 To the chief Musician. A Song: a Psalm. Shout aloud unto God, all the earth:
Til songmeisteren; ein song, ein salme. Ropa fagnadrop for Gud, all jordi!
2 Sing forth the glory of his name, make his praise glorious;
Syng ut hans namns æra, gjev honom æra til hans pris!
3 Say unto God, How terrible are thy works! because of the greatness of thy strength, thine enemies come cringing unto thee.
Seg til Gud: «Kor skræmelege dine verk er! For di store magt skuld må dine fiendar gjøla for deg.
4 All the earth shall worship thee, and sing psalms unto thee: they shall sing forth thy name. (Selah)
All jordi skal tilbeda deg og syngja deg lov, dei skal syngja um ditt namn.» (Sela)
5 Come and see the works of God: he is terrible in [his] doings toward the children of men.
Kom og sjå Guds gjerningar! Skræmeleg er han i gjerning mot menneskjeborni.
6 He turned the sea into dry [land]; they went through the river on foot: there did we rejoice in him.
Han gjorde havet um til turrlende, gjenom elvi gjekk dei til fots; der gledde me oss i honom.
7 He ruleth by his power for ever; his eyes observe the nations: let not the rebellious exalt themselves. (Selah)
Han råder med sitt velde æveleg, hans augo gjæter heidningarne; dei tråssuge må ikkje upphøgja seg. (Sela)
8 Bless our God, ye peoples, and make the voice of his praise to be heard;
De folk, lova vår Gud, og lat røysti av hans lovsong verta høyrd!
9 Who hath set our soul in life, and suffereth not our feet to be moved.
han som heldt vår sjæl i live, og ikkje let vår fot vera ustød.
10 For thou, O God, hast proved us: thou hast tried us, as silver is tried.
For du prøvde oss, Gud, du reinsa oss, som dei reinsar sylv.
11 Thou broughtest us into a net, thou didst lay a heavy burden upon our loins;
Du førde oss inn i eit garn, du lagde ei tyngjande byrd på våre lender.
12 Thou didst cause men to ride over our head; we went through fire and through water: but thou hast brought us out into abundance.
Du let menneskje fara yver vårt hovud, me kom i eld og vatn - men du førde oss ut til uppkveikjing.
13 I will go into thy house with burnt-offerings; I will perform my vows to thee,
Eg vil ganga inn i ditt hus med brennoffer; eg vil gjeva deg det eg hev lova,
14 Which my lips have uttered, and my mouth hath spoken, when I was in trouble.
det som gjekk yver mine lippor, og som munnen min tala ut då eg var i naud.
15 I will offer up unto thee burnt-offerings of fatted beasts, with the incense of rams; I will offer bullocks with goats. (Selah)
Brennoffer av feite sauer vil eg ofra til deg med eim av verar, eg vil ofra både uksar og bukkar. (Sela)
16 Come, hear, all ye that fear God, and I will declare what he hath done for my soul.
Kom og høyr, so vil eg fortelja, alle de som ottast Gud, kva han hev gjort for mi sjæl.
17 I called unto him with my mouth, and he was extolled with my tongue.
Til honom ropa eg med min munn, og lovsong var på tunga mi.
18 Had I regarded iniquity in my heart, the Lord would not hear.
Hadde eg stila på urett i mitt hjarta, vilde Herren ikkje høyra.
19 But God hath heard; he hath attended to the voice of my prayer.
Men Gud hev høyrt, han lydde på mi bønerøyst.
20 Blessed be God, who hath not turned away my prayer, nor his loving-kindness from me!
Lova vere Gud, som ikkje viste mi bøn ifrå seg og ikkje tok frå meg si miskunn!
