Psalms 65
1 To the chief Musician. A Psalm of David: a Song. Praise waiteth for thee in silence, O God, in Zion; and unto thee shall the vow be performed.
Til sangmesteren; en salme av David; en sang. Dig, Gud, priser de i stillhet på Sion, og dig gir de det de har lovt.
2 O thou that hearest prayer, unto thee shall all flesh come.
Du som hører bønner, til dig kommer alt kjød.
3 Iniquities have prevailed against me: our transgressions, thou wilt forgive them.
Når mine misgjerninger er blitt mig for svære, så forlater du våre overtredelser.
4 Blessed is he whom thou choosest and causest to approach: he shall dwell in thy courts. We shall be satisfied with the goodness of thy house, of thy holy temple.
Salig er den du utvelger og lar komme nær, så han bor i dine forgårder; vi vil mette oss med de gode ting i ditt hus, ditt hellige tempel.
5 By terrible things in righteousness wilt thou answer us, O God of our salvation, thou confidence of all the ends of the earth, and of the distant regions of the sea. ...
Med forferdelige gjerninger bønnhører du oss i rettferdighet, du vår frelses Gud, du som er en tilflukt for alle jordens ender og havet langt borte.
6 Who by his strength established the mountains, being girded with power;
Han gjør fjellene faste med sin kraft, omgjordet med velde.
7 Who stilleth the raging of the seas, the raging of their waves, and the tumult of the peoples.
Han stiller havenes brusen, deres bølgers brusen og folkenes bulder.
8 And they that dwell in the uttermost parts are afraid at thy tokens; thou makest the outgoings of the morning and evening to rejoice.
Og de som bor ved jordens ender, frykter for dine tegn; de steder hvor morgen og aften bryter frem, fyller du med jubel.
9 Thou hast visited the earth, thou hast watered it; thou greatly enrichest it: the river of God is full of water; thou providest their corn, when thou hast so prepared it:
Du har gjestet jorden og gitt den overflod, gjort den såre rik, Guds bekk er full av vann; du har latt dem få sitt korn, for således lager du jorden til.
10 Thou dost satiate its furrows, thou smoothest its clods, thou makest it soft with showers; thou blessest the springing thereof.
Du vannet dens furer, senket dens plogland; du bløtte den med regnskurer, velsignet dens grøde.
11 Thou crownest the year with thy goodness, and thy paths drop fatness:
Du har kronet din godhets år, og dine fotspor drypper av fedme.
12 They drop upon the pastures of the wilderness, and the hills are girded with gladness.
Ødemarkens beiter drypper, og haugene omgjorder sig med jubel.
13 The meadows are clothed with flocks, and the valleys are covered over with corn; they shout for joy, yea, they sing.
Engene er klædd med får, og dalene er dekket med korn; folk roper med fryd og synger.
