< Psalms 60 >

1 To the chief Musician. On Shushan. Testimony. Michtam of David; to teach: when he strove with the Syrians of Mesopotamia, and the Syrians of Zobah, and Joab returned, and smote the Edomites in the valley of salt, twelve thousand. O God, thou hast cast us off, thou hast scattered us, thou hast been displeased: restore us again.
Til songmeisteren, etter «Vitnemålslilja»; ein miktam av David til å læra, då han stridde med syrarar frå Mesopotamia og syrarar frå Soba, og Joab kom att og slo tolv tusund edomitar i Saltdalen. Gud, du hev støytt oss burt, du hev rive oss sund, du hev vore vreid, kveik oss upp att!
2 Thou hast made the earth to tremble, thou hast rent it: heal the breaches thereof; for it shaketh.
Du hev fenge landet til å skjelva og rivna; bøt du bresterne, for det stend ikkje stødt!
3 Thou hast shewn thy people hard things; thou hast made us to drink the wine of bewilderment.
Du hev late ditt folk sjå harde ting, du hev skjenkt oss vin so me tumla.
4 Thou hast given a banner to them that fear thee, that it may be displayed because of the truth, (Selah)
Men du hev gjeve deim som ottast deg eit merke til å hevja seg for sanning skuld. (Sela)
5 That thy beloved ones may be delivered. Save with thy right hand, and answer me.
At dei du elskar må verta frelste, so hjelp oss no med di høgre hand, og bønhøyr oss!
6 God hath spoken in his holiness: I will exult, I will divide Shechem, and mete out the valley of Succoth.
Gud hev tala i sin heilagdom: «Eg vil gleda meg, eg vil skifta ut Sikem, og Sukkotdalen vil eg mæla.
7 Gilead is mine, and Manasseh is mine, and Ephraim is the strength of my head; Judah is my law-giver;
Meg høyrer Gilead til, og meg høyrer Manasse til, og Efraim er verja for mitt hovud, Juda er min førarstav.
8 Moab is my wash-pot; upon Edom will I cast my sandal; Philistia, shout aloud because of me.
Moab er mitt vaskarfat, på Edom kastar eg skoen min; ropa høgt for meg, du Filistarland!»
9 Who will bring me into the strong city? who will lead me unto Edom?
Kven vil føra meg til den faste by? Kven leider meg til Edom?
10 [Wilt] not thou, O God, who didst cast us off? and didst not go forth, O God, with our armies?
Hev ikkje du, Gud, støytt oss burt? og du, Gud, gjeng ikkje ut med våre herar?
11 Give us help from trouble; for vain is man's deliverance.
Gjev oss hjelp imot fienden, for mannehjelp er fåfengd!
12 Through God we shall do valiantly; and he it is that will tread down our adversaries.
Med Guds hjelp skal me gjera storverk, og han skal treda ned våre fiendar.

< Psalms 60 >