Psalms 50
1 A Psalm. Of Asaph. God, Elohim-Jehovah, hath spoken, and called the earth from the rising of the sun unto the going down thereof.
En salme av Asaf. Den Allmektige, Gud Herren, taler og kaller på jorden fra solens opgang til dens nedgang.
2 Out of Zion, the perfection of beauty, God hath shined forth.
Fra Sion, skjønnhetens krone, stråler Gud frem.
3 Our God will come, and will not keep silence: fire shall devour before him, and it shall be very tempestuous round about him.
Vår Gud kommer og skal ikke tie; ild fortærer for hans åsyn, og omkring ham stormer det sterkt.
4 He will call to the heavens from above, and to the earth, that he may judge his people:
Han kaller på himmelen der oppe og på jorden for å dømme sitt folk:
5 Gather unto me my godly ones, those that have made a covenant with me by sacrifice!
Samle til mig mine fromme, som har inngått pakt med mig om offer!
6 And the heavens shall declare his righteousness; for God executeth judgment himself. (Selah)
Og himmelen kunngjør hans rettferdighet; for Gud er den som skal dømme. (Sela)
7 Hear, my people, and I will speak; O Israel, and I will testify unto thee: I am God, thy God.
Hør, mitt folk, jeg vil tale, Israel, jeg vil vidne for dig: Gud, din Gud, er jeg.
8 I will not reprove thee for thy sacrifices, or thy burnt-offerings, continually before me;
Ikke for dine offers skyld vil jeg straffe dig; dine brennoffer er alltid for mig.
9 I will take no bullock out of thy house, [nor] he-goats out of thy folds:
Jeg vil ikke ta okser fra ditt hus eller bukker fra dine hegn.
10 For every beast of the forest is mine, the cattle upon a thousand hills;
For mig hører alle dyr i skogen til, dyrene på fjellene i tusentall.
11 I know all the fowl of the mountains, and the roaming creatures of the field are mine:
Jeg kjenner alle fjellenes fugler, og det som rører sig på marken, står for mig.
12 If I were hungry, I would not tell thee; for the world is mine, and the fulness thereof.
Om jeg hungret, vilde jeg ikke si det til dig; for mig hører jorderike til og alt det som fyller det.
13 Should I eat the flesh of bulls, and drink the blood of goats?
Mon jeg skulde ete oksers kjøtt og drikke bukkers blod?
14 Offer unto God thanksgiving, and perform thy vows unto the Most High;
Ofre Gud takksigelse og gi den Høieste det du har lovt,
15 And call upon me in the day of trouble; I will deliver thee, and thou shalt glorify me.
og kall på mig på nødens dag, så vil jeg utfri dig, og du skal prise mig.
16 But unto the wicked God saith, What hast thou to do to declare my statutes, or that thou shouldest take my covenant into thy mouth,
Men til den ugudelige sier Gud: Hvad har du med å fortelle om mine lover og føre min pakt i din munn?
17 Seeing thou hast hated correction and hast cast my words behind thee?
Du hater jo tukt og kaster mine ord bak dig.
18 When thou sawest a thief, thou didst take pleasure in him, and thy portion was with adulterers;
Når du ser en tyv, er du gjerne med ham, og med horkarler gjør du felles sak.
19 Thou lettest thy mouth loose to evil, and thy tongue frameth deceit;
Din munn slipper du løs med ondt, og din tunge spinner sammen svik.
20 Thou sittest [and] speakest against thy brother, thou revilest thine own mother's son:
Du sitter og taler imot din bror, du baktaler din mors sønn.
21 These [things] hast thou done, and I kept silence; thou thoughtest that I was altogether as thyself: [but] I will reprove thee, and set [them] in order before thine eyes.
Dette har du gjort, og jeg har tidd; du tenkte jeg var som du; men jeg vil straffe dig og stille det frem for dine øine.
22 Now consider this, ye that forget God, lest I tear in pieces, and there be no deliverer.
Legg merke til dette, I som glemmer Gud, forat jeg ikke skal sønderrive, og det er ingen som redder!
23 Whoso offereth praise glorifieth me; and to him that ordereth [his] way will I shew the salvation of God.
Den som ofrer takksigelse, ærer mig, og den som går den rette vei, ham vil jeg la skue Guds frelse.
