Psalms 44
1 To the chief Musician. Of the sons of Korah. An instruction. O God, with our ears have we heard, our fathers have told us, the work thou wroughtest in their days, in the days of old:
Til sangmesteren; av Korahs barn; en læresalme. Gud, med våre ører har vi hørt, våre fedre har fortalt oss den gjerning du gjorde i deres dager, i fordums dager.
2 Thou, by thy hand, didst dispossess the nations, but them thou didst plant; thou didst afflict the peoples, but them didst thou cause to spread out.
Du drev hedningene ut med din hånd, men dem plantet du; du ødela folkene, men dem lot du utbrede sig.
3 For not by their own sword did they take possession of the land, neither did their own arm save them; but thy right hand, and thine arm, and the light of thy countenance, because thou hadst delight in them.
For ikke ved sitt sverd inntok de landet, og deres arm hjalp dem ikke, men din høire hånd og din arm og ditt åsyns lys; for du hadde behag i dem.
4 Thou thyself art my king, O God: command deliverance for Jacob.
Du er min konge, Gud; byd at Jakob skal frelses!
5 Through thee will we push down our adversaries; through thy name will we tread them under that rise up against us.
Ved dig skal vi nedstøte våre fiender, ved ditt navn skal vi nedtrede dem som reiser sig imot oss.
6 For I will not put confidence in my bow, neither shall my sword save me.
For på min bue stoler jeg ikke, og mitt sverd frelser mig ikke,
7 For thou hast saved us from our adversaries, and hast put them to shame that hate us.
men du har frelst oss fra våre fiender, og våre avindsmenn har du gjort til skamme.
8 In God will we boast all the day, and we will praise thy name for ever. (Selah)
Gud priser vi den hele dag, og ditt navn lover vi evindelig. (Sela)
9 But thou hast cast off, and put us to confusion, and dost not go forth with our armies;
Og enda har du nu forkastet oss og latt oss bli til skamme, og du drar ikke ut med våre hærer.
10 Thou hast made us to turn back from the adversary, and they that hate us spoil for themselves;
Du lar oss vike tilbake for fienden, og våre avindsmenn tar sig bytte.
11 Thou hast given us over like sheep [appointed] for meat, and hast scattered us among the nations;
Du gir oss bort som får til å etes, og spreder oss iblandt hedningene.
12 Thou hast sold thy people for nought, and hast not increased [thy wealth] by their price;
Du selger ditt folk for intet, og du setter ikke prisen på dem høit.
13 Thou makest us a reproach to our neighbours, a mockery and a derision for them that are round about us;
Du gjør oss til hån for våre naboer, til spott og spe for dem som bor omkring oss.
14 Thou makest us a byword among the nations, a shaking of the head among the peoples.
Du gjør oss til et ordsprog iblandt hedningene; de ryster på hodet av oss iblandt folkene.
15 All the day my confusion is before me, and the shame of my face hath covered me,
Hele dagen står min skam for mine øine, og blygsel dekker mitt ansikt,
16 Because of the voice of him that reproacheth and blasphemeth; by reason of the enemy and the avenger.
når jeg hører spotteren og håneren, når jeg ser fienden og den hevngjerrige.
17 All this is come upon us; yet have we not forgotten thee, neither have we dealt falsely against thy covenant:
Alt dette er kommet over oss, enda vi ikke har glemt dig og ikke sveket din pakt.
18 Our heart is not turned back, neither have our steps declined from thy path;
Vårt hjerte vek ikke tilbake, og våre skritt bøide ikke av fra din vei,
19 Though thou hast crushed us in the place of jackals, and covered us with the shadow of death.
så du skulde sønderknuse oss der hvor sjakaler bor, og dekke oss med dødsskygge.
20 If we had forgotten the name of our God, and stretched out our hands to a strange god,
Dersom vi hadde glemt vår Guds navn og utbredt våre hender til en fremmed gud,
21 Would not God search this out? for he knoweth the secrets of the heart.
skulde Gud da ikke utforske det? Han kjenner jo hjertets skjulte tanker.
22 But for thy sake are we killed all the day long; we are reckoned as sheep for slaughter.
Men for din skyld drepes vi hele dagen, vi er regnet som slaktefår.
23 Awake, why sleepest thou, Lord? arise, cast [us] not off for ever.
Våkn op! Hvorfor sover du, Herre? Våkn op, forkast ikke for evig tid!
24 Wherefore hidest thou thy face, [and] forgettest our affliction and our oppression?
Hvorfor skjuler du ditt åsyn, glemmer vår elendighet og vår trengsel?
25 For our soul is bowed down to the dust; our belly cleaveth unto the earth.
For vår sjel er nedbøid i støvet, vårt legeme nedtrykt til jorden.
26 Rise up for our help, and redeem us for thy loving-kindness' sake.
Reis dig til hjelp for oss, og forløs oss for din miskunnhets skyld!
