Psalms 38
1 A Psalm of David, to bring to remembrance. Jehovah, rebuke me not in thy wrath; neither chasten me in thy hot displeasure.
En salme av David; til ihukommelse. Herre, straff mig ikke i din vrede, og tukt mig ikke i din harme!
2 For thine arrows stick fast in me, and thy hand cometh down upon me.
For dine piler har rammet mig, og din hånd er falt tungt på mig.
3 There is no soundness in my flesh because of thine indignation; no peace in my bones, because of my sin.
Det er intet friskt i mitt kjød for din vredes skyld, det er ingen fred i mine ben for min synds skyld.
4 For mine iniquities are gone over my head: as a heavy burden they are too heavy for me.
For mine misgjerninger går over mitt hode, som en tung byrde er de mig for tunge.
5 My wounds stink, they are corrupt, because of my foolishness.
Mine bylder lukter ille, de råtner for min dårskaps skyld.
6 I am depressed; I am bowed down beyond measure; I go mourning all the day.
Jeg er kroket, aldeles nedbøiet; hele dagen går jeg i sørgeklær.
7 For my loins are full of burning, and there is no soundness in my flesh.
For mine lender er fulle av brand, og det er intet friskt i mitt kjød.
8 I am faint and broken beyond measure; I roar by reason of the agitation of my heart.
Jeg er kold og stiv og aldeles knust, jeg hyler for mitt hjertes stønnen.
9 Lord, all my desire is before thee, and my sighing is not hid from thee.
Herre, for ditt åsyn er all min lengsel, og mitt sukk er ikke skjult for dig.
10 My heart throbbeth, my strength hath left me; and the light of mine eyes, it also is no more with me.
Mitt hjerte slår heftig, min kraft har sviktet mig, og mine øines lys, endog det er borte for mig.
11 My lovers and mine associates stand aloof from my stroke; and my kinsmen stand afar off.
Mine venner og mine frender holder sig i avstand fra min plage, og mine nærmeste står langt borte.
12 And they that seek after my life lay snares [for me]; and they that seek my hurt speak mischievous things, and meditate deceits all the day long.
Og de som står mig efter livet, setter snarer, og de som søker min ulykke, taler om undergang, og på svik tenker de den hele dag.
13 But I, as a deaf [man], hear not; and am as a dumb man that openeth not his mouth.
Og jeg er som en døv, jeg hører ikke, og som en stum, som ikke later op sin munn.
14 Yea, I am as a man that heareth not, and in whose mouth are no reproofs.
Ja, jeg er som en mann som ikke hører, og som ikke har motsigelse i sin munn.
15 For in thee, Jehovah, do I hope: thou wilt answer, O Lord my God.
For til dig, Herre, står mitt håp; du skal svare, Herre min Gud!
16 For I said, Let them not rejoice over me! When my foot slipped, they magnified [themselves] against me.
For jeg sier: De vil ellers glede sig over mig; når min fot vakler, ophøier de sig over mig.
17 For I am ready to halt, and my pain is continually before me.
For jeg er nær ved å falle, og min smerte er alltid for mig.
18 For I will declare mine iniquity, I am grieved for my sin.
For jeg bekjenner min misgjerning, jeg sørger over min synd.
19 But mine enemies are lively, they are strong; and they that hate me wrongfully are multiplied:
Og mine fiender lever, er mektige, og mange er de som hater mig uten årsak.
20 And they that render evil for good are adversaries unto me; because I pursue what is good.
Og de som gjengjelder godt med ondt, står mig imot, fordi jeg jager efter det gode.
21 Forsake me not, Jehovah; O my God, be not far from me.
Forlat mig ikke, Herre! Min Gud, vær ikke langt borte fra mig!
22 Make haste to help me, O Lord, my salvation.
Skynd dig å hjelpe mig, Herre, min frelse!
