Psalms 35
1 [A Psalm] of David. Strive, O Jehovah, with them that strive with me; fight against them that fight against me:
Av David. Trett, Herre, med dem som tretter med mig! Strid mot dem som strider mot mig!
2 Take hold of shield and buckler, and stand up for my help;
Grip skjold og verge og reis dig til hjelp for mig!
3 And draw out the spear, and stop [the way] against my pursuers: say unto my soul, I am thy salvation.
Dra spydet frem og steng veien for mine forfølgere! Si til min sjel: Jeg er din frelse!
4 Let them be put to shame and confounded that seek after my life; let them be turned backward and brought to confusion that devise my hurt:
La dem blues og bli til skamme som står mig efter livet! La dem vike tilbake med skam som tenker ondt imot mig!
5 Let them be as chaff before the wind, and let the angel of Jehovah drive [them] away;
La dem bli som agner for vinden, og Herrens engel støte dem bort!
6 Let their way be dark and slippery, and let the angel of Jehovah pursue them.
La deres vei bli mørk og glatt, og Herrens engel forfølge dem!
7 For without cause have they hidden for me their net [in] a pit; without cause they have digged [it] for my soul.
For uten årsak har de lønnlig gjort i stand sin garngrav for mig, uten årsak har de gravd en grav for mitt liv.
8 Let destruction come upon him unawares, and let his net which he hath hidden catch himself: for destruction let him fall therein.
La ødeleggelse komme over ham, uten at han merker det, og la hans garn som han lønnlig har utlagt, fange ham, la ham falle i det til sin ødeleggelse!
9 And my soul shall be joyful in Jehovah; it shall rejoice in his salvation.
Da skal min sjel glede sig i Herren, fryde sig i hans frelse;
10 All my bones shall say, Jehovah, who is like unto thee, who deliverest the afflicted from one stronger than he, yea, the afflicted and the needy from him that spoileth him!
alle mine ben skal si: Herre, hvem er som du, du som frir den elendige fra den som er ham for sterk, og den elendige og fattige fra den som plyndrer ham?
11 Unrighteous witnesses rise up; they lay to my charge things which I know not.
Der opstår urettferdige vidner, de spør mig om det jeg ikke vet.
12 They reward me evil for good, [to] the bereavement of my soul.
De gjengjelder mig godt med ondt; min sjel er forlatt.
13 But as for me, when they were sick, my clothing was sackcloth; I chastened my soul with fasting, and my prayer returned into mine own bosom:
Og jeg, jeg klædde mig i sørgeklær, da de var syke; jeg plaget min sjel med faste, og min bønn vendte tilbake til min barm.
14 I behaved myself as though [he had been] a friend, a brother to me; I bowed down in sadness, as one that mourneth [for] a mother.
Jeg gikk omkring, som om det var min venn, min bror; jeg gikk nedbøiet i sørgeklær som en som sørger over sin mor.
15 But at my halting they rejoiced, and gathered together: the slanderers gathered themselves together against me, and I knew [it] not; they did tear [me], and ceased not:
Men nu da jeg vakler, gleder de sig og flokker sig sammen; skarns-folk flokker sig om mig uten at jeg visste det; de sønderriver og hviler ikke.
16 With profane jesters for bread, they have gnashed their teeth against me.
Som skamløse som spotter for et stykke brød, skjærer de tenner imot mig.
17 Lord, how long wilt thou look on? Rescue my soul from their destructions, my only one from the young lions.
Herre, hvor lenge vil du se til? Fri min sjel ut fra deres ødeleggelser, mitt eneste fra de unge løver.
18 I will give thee thanks in the great congregation; I will praise thee among much people.
Jeg vil prise dig i en stor forsamling, love dig blandt meget folk.
19 Let not them that are wrongfully mine enemies rejoice over me; let them not wink with the eye that hate me without cause.
La ikke dem glede sig over mig, som uten grunn er mine fiender! La ikke dem som hater mig uten årsak, blinke med øiet!
20 For they speak not peace; and they devise deceitful words against the quiet in the land.
For de taler ikke fred, men optenker svik mot de stille i landet.
21 And they opened their mouth wide against me; they said, Aha! aha! our eye hath seen [it].
Og de lukker sin munn vidt op imot mig, de sier: Ha, ha! Der ser vårt øie!
22 Thou hast seen [it], Jehovah: keep not silence; O Lord, be not far from me.
Du ser det, Herre, ti ikke! Herre, vær ikke langt borte fra mig!
23 Stir up thyself, and awake for my right, for my cause, my God and Lord!
Våkn op og bli våken for å gi mig rett, min Gud og Herre, for å føre min sak!
24 Judge me, Jehovah my God, according to thy righteousness, and let them not rejoice over me.
Døm mig efter din rettferdighet, Herre min Gud, og la dem ikke glede sig over mig!
25 Let them not say in their heart, Aha! so would we have it. Let them not say, We have swallowed him up.
La dem ikke si i sitt hjerte: Ha! Efter ønske! La dem ikke si: Vi har opslukt ham!
26 Let them be ashamed and brought to confusion together that rejoice at mine adversity; let them be clothed with shame and dishonour that magnify themselves against me.
La alle dem få skam og bli til skamme som gleder sig ved min ulykke! La dem som ophøier sig over mig, klæs i skam og skjensel!
27 Let them exult and rejoice that delight in my righteousness; and let them say continually, Jehovah be magnified, who delighteth in the prosperity of his servant.
La dem juble og glede sig som unner mig min rett, og la dem alltid si: Høilovet være Herren, som unner sin tjener at det går ham vel!
28 And my tongue shall talk of thy righteousness, [and] of thy praise, all the day.
Da skal min tunge synge om din rettferdighet, hele dagen om din pris.
