Psalms 31
1 To the chief Musician. A Psalm of David. In thee, Jehovah, do I trust; let me never be ashamed: deliver me in thy righteousness.
Til songmeisteren; ein salme av David. Herre, eg flyr til deg; lat meg aldri i æva verta til skammar! Frels meg ved di rettferd!
2 Incline thine ear to me, deliver me speedily; be a strong rock to me, a house of defence to save me.
Bøyg ditt øyra til meg, berga meg snart, ver meg eit festningsberg, ei fast borg til å frelsa meg!
3 For thou art my rock and my fortress; and, for thy name's sake, thou wilt lead me and guide me.
For du er mitt berg og mi borg, og for ditt namn skuld vil du føra og leida meg.
4 Draw me out of the net that they have hidden for me; for thou art my strength.
Du vil føra meg ut or garnet som dei løynleg hev sett for meg; for du er mi vern.
5 Into thy hand I commit my spirit: thou hast redeemed me, Jehovah, [thou] God of truth.
I di hand yvergjev eg mi ånd; du løyser meg ut, Herre, du trufaste Gud.
6 I have hated them that observe lying vanities; and as for me, I have confided in Jehovah.
Eg hatar deim som dyrkar tome avgudar, men eg, eg set mi lit til Herren.
7 I will be glad and rejoice in thy loving-kindness, for thou hast seen mine affliction; thou hast known the troubles of my soul,
Eg vil fagna meg og gleda meg yver di miskunn, at du hev set min armodsdom, kjært deg um mi sjælenaud.
8 And hast not shut me up into the hand of the enemy: thou hast set my feet in a large place.
Og du hev ikkje gjeve meg i fiendehand, du hev sett mine føter på romlendt stad.
9 Be gracious unto me, Jehovah, for I am in trouble: mine eye wasteth away with vexation, my soul and my belly.
Ver meg nådig, Herre, for eg vert trengd! Mitt auga er upptært av hugverk, ja, mi sjæl og min likam.
10 For my life is spent with sorrow, and my years with sighing; my strength faileth through mine iniquity, and my bones are wasted.
For mitt liv kverv burt med sorg, og mine år med sukk; mi kraft fell av for mi misgjerning skuld, og mine bein er utmødde.
11 More than to all mine oppressors, I am become exceedingly a reproach, even to my neighbours, and a fear to mine acquaintance: they that see me without flee from me.
For alle mine motstandarar skuld hev eg vorte til skam, ja, til stor skam for mine grannar, og til skræma for mine kjenningar; dei som ser meg på gata, flyr undan for meg.
12 I am forgotten in [their] heart as a dead man; I am become like a broken vessel.
Eg er gløymd som ein daud mann, ute or hjarta; eg hev vorte som eit sundbrotnande kjerald.
13 For I have heard the slander of many — terror on every side — when they take counsel together against me: they plot to take away my life.
For eg høyrer baktale av mange, rædsla rundt ikring, med di dei legg råd saman imot meg; dei lurer på å taka mitt liv.
14 But I confided in thee, Jehovah; I said, thou art my God.
Men eg, eg set mi lit til deg Herre; eg segjer: «Du er min Gud.»
15 My times are in thy hand: deliver me from the hand of mine enemies, and from my persecutors.
I di hand stend mine tider; berga meg or handi på mine fiendar, og frå deim som forfylgjer meg!
16 Make thy face to shine upon thy servant; save me in thy loving-kindness.
Lat di åsyn lysa yver din tenar, frels meg ved di miskunn!
17 Jehovah, let me not be ashamed; for I have called upon thee: let the wicked be ashamed, let them be silent in Sheol. (Sheol h7585)
Herre, lat meg ikkje verta til skammar, for eg ropar til deg; lat dei ugudlege verta til skammar og tagna i helheimen! (Sheol h7585)
18 Let the lying lips become dumb, which speak insolently against the righteous in pride and contempt.
Lat lygn-lippor verta mållause som talar skamdjervt mot den rettferdige, med ovmod og uvyrdnad!
19 [Oh] how great is thy goodness, which thou hast laid up for them that fear thee, [which] thou hast wrought for them that trust in thee, before the sons of men!
Kor stor er din godhug, som du hev gøymt åt deim som ottast deg, som du hev vist mot deim som flyr til deg, for augo på menneskjeborni!
20 Thou keepest them concealed in the secret of thy presence from the conspiracies of man; thou hidest them in a pavilion from the strife of tongues.
Du løyner deim i løynrom for di åsyn mot samansvorne menner, du gøymer deim i ei bud mot kiv av tungor.
21 Blessed be Jehovah; for he hath shewn me wondrously his loving-kindness in a strong city.
Lova vere Herren, for han hev gjort si miskunn underfull imot meg i ein fast by!
22 As for me, I said in my haste, I am cut off from before thine eyes; nevertheless thou heardest the voice of my supplications when I cried unto thee.
Og eg, eg sagde i mi hugsott: «Eg er burtriven frå dine augo!» men endå høyrde du røysti av mine audmjuke bøner, då eg ropa til deg.
23 Love Jehovah, all ye his saints. Jehovah preserveth the faithful, and plentifully requiteth the proud doer.
Elska Herren, alle hans trugne! Herren vaktar dei trufaste, men gjev rikeleg attergjeld til den som fer med ovmod.
24 Be strong, and let your heart take courage, all ye that hope in Jehovah.
Ver hugheile og lat dykkar hjarta vera sterkt, alle de som ventar på Herren!
