Psalms 2
1 Why are the nations in tumultuous agitation, and [why] do the peoples meditate a vain thing?
Hvorfor larmer hedningene og grunder folkene på det som fåfengt er?
2 The kings of the earth set themselves, and the princes plot together, against Jehovah and against his anointed:
Jordens konger reiser sig, og fyrstene rådslår sammen mot Herren og mot hans salvede:
3 Let us break their bonds asunder, and cast away their cords from us!
La oss sprenge deres bånd og kaste deres rep av oss!
4 He that dwelleth in the heavens shall laugh, the Lord shall have them in derision.
Han som troner i himmelen, ler, Herren spotter dem.
5 Then will he speak to them in his anger, and in his fierce displeasure will he terrify them:
Så taler han til dem i sin vrede, og i sin harme forferder han dem:
6 And I have anointed my king upon Zion, the hill of my holiness.
Og jeg har dog innsatt min konge på Sion, mitt hellige berg!
7 I will declare the decree: Jehovah hath said unto me, Thou art my Son; I this day have begotten thee.
Jeg vil kunngjøre hvad fastsatt er: Herren sa til mig: Du er min sønn, jeg har født dig idag.
8 Ask of me, and I will give thee nations for an inheritance, and for thy possession the ends of the earth:
Begjær av mig! Så vil jeg gi dig hedningene til arv og jordens ender til eie.
9 Thou shalt break them with a sceptre of iron, as a potter's vessel thou shalt dash them in pieces.
Du skal knuse dem med jernstav; som en pottemakers kar skal du sønderslå dem.
10 And now, O kings, be ye wise, be admonished, ye judges of the earth.
Og nu, I konger, gå viselig frem! La eder advare, I dommere på jorden!
11 Serve Jehovah with fear, and rejoice with trembling.
Tjen Herren med frykt og juble med beven!
12 Kiss the Son, lest he be angry, and ye perish in the way, though his anger burn but a little. Blessed are all who have their trust in him.
Kyss Sønnen, forat han ikke skal bli vred, og I gå til grunne på veien! For snart kunde hans vrede optendes. Salige er alle de som tar sin tilflukt til ham.
