< Psalms 17 >

1 A Prayer of David. Hear the right, O Jehovah, attend unto my cry; give ear unto my prayer, which is not out of feigned lips.
En bønn av David. Hør, Herre, på rettferdighet, merk på mitt klagerop, vend øret til min bønn fra leber uten svik!
2 Let my judgment come forth from thy presence, let thine eyes regard equity.
La min rett gå ut fra ditt åsyn, dine øine skue hvad rett er!
3 Thou hast proved my heart, thou hast visited me by night; thou hast tried me, thou hast found nothing: my thought goeth not beyond my word.
Du har prøvd mitt hjerte, gjestet det om natten, du har ransaket mig, du fant intet; min munn viker ikke av fra mine tanker.
4 Concerning the works of men, by the word of thy lips I have kept from the paths of the violent [man].
Mot menneskenes gjerninger har jeg efter dine lebers ord tatt mig i vare for voldsmannens stier.
5 When thou holdest my goings in thy paths, my footsteps slip not.
Mine skritt holdt fast ved dine fotspor, mine trin vaklet ikke.
6 I have called upon thee, for thou answerest me, O God. Incline thine ear unto me, hear my speech.
Jeg roper til dig, for du svarer mig, Gud! Bøi ditt øre til mig, hør mitt ord!
7 Shew wondrously thy loving-kindnesses, O thou that savest by thy right hand them that trust [in thee] from those that rise up [against them].
Vis din miskunnhet i underfulle gjerninger, du som med din høire hånd frelser dem som flyr til dig, fra deres motstandere!
8 Keep me as the apple of the eye, hide me under the shadow of thy wings,
Vokt mig som din øiesten, skjul under dine vingers skygge
9 From the wicked that destroy me, my deadly enemies, who compass me about.
for de ugudelige, som ødelegger mig, mine dødsfiender, som omringer mig!
10 They are enclosed in their own fat; with their mouth they speak proudly.
Sitt fete hjerte lukker de til, med sin munn taler de overmodig.
11 They have now encompassed us in our steps; their eyes have they set, bowing down to the earth.
Hvor vi går, kringsetter de mig nu; sine øine retter de på å felle mig til jorden.
12 He is like a lion that is greedy of its prey, and as a young lion lurking in secret places.
Han er lik en løve som stunder efter å sønderrive, og en ung løve som ligger på lønnlige steder.
13 Arise, Jehovah, anticipate him, cast him down: deliver my soul from the wicked, thy sword;
Reis dig, Herre, tred ham i møte, slå ham ned, frels min sjel fra den ugudelige med ditt sverd,
14 From men [who are] thy hand, O Jehovah, from men of this age: their portion is in [this] life, and their belly thou fillest with thy hid [treasure]; they have their fill of sons, and leave the rest of their [substance] to their children.
fra menneskene med din hånd, Herre, fra denne verdens mennesker, som har sin del i livet, og hvis buk du fyller med dine skatter, som er rike på sønner og efterlater sin overflod til sine barn.
15 As for me, I will behold thy face in righteousness; I shall be satisfied, when I awake, with thy likeness.
Jeg skal i rettferdighet skue ditt åsyn, jeg skal, når jeg våkner, mettes ved din skikkelse.

< Psalms 17 >