Psalms 146

1 Hallelujah! Praise Jehovah, O my soul.

Halleluja! Min sjel, lov Herren!

2 As long as I live will I praise Jehovah; I will sing psalms unto my God while I have my being.

Jeg vil love Herren så lenge jeg lever; jeg vil lovsynge min Gud så lenge jeg er til.

3 Put not confidence in nobles, in a son of man, in whom there is no salvation.

Sett ikke eders lit til fyrster, til et menneskebarn, hos hvem det ikke er frelse!

4 His breath goeth forth, he returneth to his earth; in that very day his purposes perish.

Farer hans ånd ut, så vender han tilbake til sin jord; på den samme dag er det forbi med hans tankes råd.

5 Blessed is he who hath the God of Jacob for his help, whose hope is in Jehovah his God,

Salig er den hvis hjelp er Jakobs Gud, hvis håp står til Herren, hans Gud,

6 Who made the heavens and the earth, the sea and all that is therein; who keepeth truth for ever;

som gjorde himmel og jord, havet og alt hvad i dem er, som er trofast til evig tid,

7 Who executeth judgment for the oppressed, who giveth bread to the hungry. Jehovah looseth the prisoners;

som hjelper de undertrykte til deres rett, som gir de hungrige brød. Herren løser de bundne,

8 Jehovah openeth [the eyes of] the blind; Jehovah raiseth up them that are bowed down; Jehovah loveth the righteous;

Herren åpner de blindes øine, Herren opreiser de nedbøiede, Herren elsker de rettferdige,

9 Jehovah preserveth the strangers; he lifteth up the fatherless and the widow; but the way of the wicked doth he subvert.

Herren bevarer de fremmede; farløse og enker holder han oppe, men de ugudeliges vei gjør han kroket.

10 Jehovah will reign for ever, [even] thy God, O Zion, from generation to generation. Hallelujah!

Herren skal være konge evindelig, din Gud, Sion, fra slekt til slekt. Halleluja!