Psalms 14

1 To the chief Musician. [A Psalm] of David. The fool hath said in his heart, There is no God. They have corrupted themselves, they have done abominable works: there is none that doeth good.

Til sangmesteren; av David. Dåren sier i sitt hjerte: Det er ikke nogen Gud. Onde, vederstyggelige er deres gjerninger; det er ingen som gjør godt.

2 Jehovah looked down from the heavens upon the children of men, to see if there were any that did understand, that did seek God.

Herren skuer ned fra himmelen på menneskenes barn for å se om det er nogen forstandig, nogen som søker Gud.

3 They have all gone aside, they are together become corrupt: there is none that doeth good, not even one.

De er alle avveket, alle tilsammen fordervet; det er ingen som gjør godt, enn ikke én.

4 Have all the workers of iniquity no knowledge, eating up my people [as] they eat bread? They call not upon Jehovah.

Sanser de da ikke, alle de som gjør urett, som eter mitt folk, likesom de eter brød? På Herren kaller de ikke.

5 There were they in great fear; for God is in the generation of the righteous.

Da forferdes de såre; for Gud er med den rettferdige slekt.

6 Ye have shamed the counsel of the afflicted, because Jehovah [was] his refuge.

Gjør bare den elendiges råd til skamme! For Herren er hans tilflukt.

7 Oh that the salvation of Israel were come out of Zion! When Jehovah turneth again the captivity of his people, Jacob shall be glad, Israel shall rejoice.

O, at der fra Sion må komme frelse for Israel! Når Herren gjør ende på sitt folks fangenskap, da skal Jakob fryde sig, Israel glede sig.