Psalms 106
1 Hallelujah! Give ye thanks unto Jehovah; for he is good; for his loving-kindness [endureth] for ever.
Halleluja! Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evindelig.
2 Who can utter the mighty acts of Jehovah? [who] can shew forth all his praise?
Hvem kan utsi Herrens veldige gjerninger, forkynne all hans pris?
3 Blessed are they that keep justice, [and] he that doeth righteousness at all times.
Salige er de som tar vare på det som rett er, den som gjør rettferdighet til enhver tid.
4 Remember me, O Jehovah, with [thy] favour toward thy people; visit me with thy salvation:
Kom mig i hu, Herre, efter din nåde mot ditt folk, se til mig med din frelse,
5 That I may see the prosperity of thy chosen ones, that I may rejoice in the joy of thy nation, that I may glory with thine inheritance.
så jeg kan se på dine utvalgtes lykke, glede mig med ditt folks glede, rose mig med din arv!
6 We have sinned with our fathers, we have committed iniquity, we have done wickedly.
Vi har syndet med våre fedre, vi har gjort ille, vi har vært ugudelige.
7 Our fathers in Egypt considered not thy wondrous works; they remembered not the multitude of thy loving-kindnesses; but they rebelled at the sea, at the Red Sea.
Våre fedre i Egypten aktet ikke på dine undergjerninger, de kom ikke i hu dine mange nådegjerninger, men var gjenstridige ved havet, ved det Røde Hav.
8 Yet he saved them for his name's sake, that he might make known his might.
Dog frelste han dem for sitt navns skyld, for å kunngjøre sitt velde,
9 And he rebuked the Red Sea, and it dried up; and he led them through the deeps as through a wilderness.
og han truet det Røde Hav, og det blev tørt, og han lot dem gå gjennem dypene som i en ørken,
10 And he saved them from the hand of him that hated [them], and redeemed them from the hand of the enemy.
og han frelste dem av hans hånd som hatet dem, og forløste dem av fiendens hånd,
11 And the waters covered their oppressors: there was not one of them left.
og vannet skjulte deres motstandere, det blev ikke én av dem tilbake.
12 Then believed they his words; they sang his praise.
Da trodde de på hans ord, de sang hans pris.
13 They soon forgot his works; they waited not for his counsel:
Men snart glemte de hans gjerninger, de bidde ikke på hans råd;
14 And they lusted exceedingly in the wilderness, and tempted God in the desert.
men de blev grepet av begjærlighet i ørkenen, og de fristet Gud på det øde sted.
15 Then he gave them their request, but sent leanness into their soul.
Da gav han dem det de vilde ha, men sendte tærende sykdom over deres liv.
16 And they envied Moses in the camp, [and] Aaron, the saint of Jehovah.
Og de blev avindsyke mot Moses i leiren, mot Aron, Herrens hellige.
17 The earth opened and swallowed up Dathan, and covered the company of Abiram;
Jorden oplot sig og slukte Datan og skjulte Abirams hop,
18 And fire was kindled in their company; a flame burned up the wicked.
og en ild satte deres hop i brand, en lue brente op de ugudelige.
19 They made a calf in Horeb, and did homage to a molten image;
De gjorde en kalv ved Horeb og tilbad et støpt billede,
20 And they changed their glory into the similitude of an ox that eateth grass.
og de byttet sin ære mot billedet av en okse, som eter gress.
21 They forgot God their Saviour, who had done great things in Egypt,
De glemte Gud, sin frelser, som hadde gjort store ting i Egypten,
22 Wondrous works in the land of Ham, terrible things by the Red Sea.
undergjerninger i Kams land, forferdelige ting ved det Røde Hav.
23 And he said that he would destroy them, had not Moses, his chosen, stood before him in the breach, to turn away his fury, lest he should destroy [them].
Da sa han at han vilde ødelegge dem, dersom ikke Moses, hans utvalgte, hadde stilt sig i gapet for hans åsyn for å avvende hans vrede fra å ødelegge dem.
24 And they despised the pleasant land; they believed not his word,
Og de foraktet det herlige land, de trodde ikke hans ord,
25 But murmured in their tents: they hearkened not unto the voice of Jehovah.
og de knurret i sine telt, de hørte ikke på Herrens røst.
26 And he lifted up his hand to them, that he would make them fall in the wilderness;
Da opløftet han sin hånd og svor at han vilde la dem falle i ørkenen
27 And that he would make their seed fall among the nations, and disperse them through the countries.
og la deres avkom falle iblandt hedningene og sprede dem i landene.
28 And they joined themselves unto Baal-Peor, and ate the sacrifices of the dead;
Og de bandt sig til Ba'al-Peor og åt av offere til døde,
29 And they provoked [him] to anger with their doings; and a plague broke out among them.
og de vakte harme ved sine gjerninger, og en plage brøt inn iblandt dem.
30 Then stood up Phinehas and executed judgment, and the plague was stayed;
Da stod Pinehas frem og holdt dom, og plagen stanset;
31 And that was reckoned unto him for righteousness, from generation to generation, for evermore.
og det blev regnet ham til rettferdighet fra slekt til slekt evindelig.
32 And they moved him to wrath at the waters of Meribah, and it went ill with Moses on their account;
Og de vakte vrede ved Meribas vann, og det gikk Moses ille for deres skyld;
33 For they provoked his spirit, so that he spoke unadvisedly with his lips.
for de var gjenstridige mot hans Ånd, og han talte tankeløst med sine leber.
34 They did not destroy the peoples, as Jehovah commanded them;
De ødela ikke de folk som Herren hadde talt til dem om,
35 But they mingled with the nations, and learned their works;
men de blandet sig med hedningene og lærte deres gjerninger,
36 And they served their idols; and they were a snare unto them:
og de tjente deres avguder, og disse blev dem til en snare,
37 And they sacrificed their sons and their daughters unto demons,
og de ofret sine sønner og sine døtre til maktene.
38 And shed innocent blood, the blood of their sons and of their daughters, whom they sacrificed unto the idols of Canaan; and the land was polluted with blood.
og de utøste uskyldig blod, sine sønners og sine døtres blod, som de ofret til Kana'ans avguder, og landet blev vanhelliget ved blod.
39 And they were defiled with their works, and went a-whoring in their doings.
De blev urene ved sine gjerninger og drev hor ved sin adferd.
40 Then was the anger of Jehovah kindled against his people, and he abhorred his inheritance;
Da optendtes Herrens vrede mot hans folk, og han fikk avsky for sin arv.
41 And he gave them into the hand of the nations; and they that hated them ruled over them:
Og han gav dem i hedningers hånd, og de som hatet dem, hersket over dem,
42 And their enemies oppressed them, and they were brought into subjection under their hand.
og deres fiender trengte dem, og de blev ydmyket under deres hånd.
43 Often did he deliver them; but as for them they provoked [him] by their counsel, and they were brought low by their iniquity.
Mange ganger utfridde han dem; men de var gjenstridige i sine råd, og de sank ned i usseldom for sin misgjernings skyld.
44 But he regarded their distress, when he heard their cry;
Og han så til dem når de var i nød, idet han hørte deres klagerop.
45 And he remembered for them his covenant, and repented according to the multitude of his loving-kindnesses;
Og i sin godhet mot dem kom han sin pakt i hu, og det gjorde ham ondt efter hans store miskunnhet,
46 And he caused them to find compassion of all those that had carried them captives.
og han lot dem finne barmhjertighet for alle deres åsyn som hadde ført dem i fangenskap.
47 Save us, Jehovah our God, and gather us from among the nations, to give thanks unto thy holy name, [and] to triumph in thy praise.
Frels oss, Herre vår Gud, og samle oss fra hedningene til å love ditt hellige navn, rose oss av å kunne prise dig!
48 Blessed be Jehovah the God of Israel, from eternity and to eternity! And let all the people say, Amen! Hallelujah!
Lovet være Herren, Israels Gud, fra evighet og til evighet! Og alt folket sier: Amen. Halleluja!
