Psalms 105
1 Give ye thanks unto Jehovah, call upon his name; make known his acts among the peoples.
Prisa Herren, kalla på hans namn! Kunngjer millom folkeslagi hans storverk!
2 Sing unto him, sing psalms unto him; meditate upon all his wondrous works.
Syng for honom, syng honom lov! tala um alle hans under.
3 Glory ye in his holy name: let the heart of them rejoice that seek Jehovah.
Rosa dykk av hans heilage namn, hjarta glede seg hjå deim som søkjer Herren!
4 Seek Jehovah and his strength, seek his face continually;
Spør etter Herren og hans magt, søk hans åsyn alltid!
5 Remember his wondrous works which he hath done, his miracles and the judgments of his mouth:
Kom i hug hans under som han hev gjort, hans undergjerningar og domsordi frå hans munn,
6 Ye seed of Abraham his servant, ye sons of Jacob, his chosen ones.
de, etterkomarar av Abraham, hans tenar, søner åt Jakob, hans utvalde!
7 He, Jehovah, is our God; his judgments are in all the earth.
Han er Herren, vår Gud, yver all jordi gjeng hans domar.
8 He is ever mindful of his covenant, — the word which he commanded to a thousand generations, —
Han kjem æveleg i hug si pakt, det ord han sette fast for tusund ætter,
9 Which he made with Abraham, and of his oath unto Isaac;
den pakt han gjorde med Abraham, og sin eid til Isak;
10 And he confirmed it unto Jacob for a statute, unto Israel for an everlasting covenant,
og han gjorde det til ein rett for Jakob, for Israel ei æveleg pakt,
11 Saying, Unto thee will I give the land of Canaan, the lot of your inheritance;
med di han sagde: «Deg vil eg gjeva Kana’ans land til arvlut.»
12 When they were a few men in number, of small account, and strangers in it.
Då dei var ein liten flokk, få og framande der,
13 And they went from nation to nation, from one kingdom to another people.
og dei vandra frå folk til folk, frå eitt rike til eit anna folk,
14 He suffered no man to oppress them, and reproved kings for their sakes,
let han ingen mann få gjera valdsverk mot deim, og han refste kongar for deira skuld:
15 [Saying, ] Touch not mine anointed ones, and do my prophets no harm.
«Rør ikkje dei eg hev salva, og gjer ikkje vondt med mine profetar!»
16 And he called for a famine upon the land; he broke the whole staff of bread.
Og han kalla hunger inn yver landet, kvar studnad av brød braut han sund.
17 He sent a man before them: Joseph was sold for a bondman.
Han sende ein mann fyre deim, til træl vart Josef seld.
18 They afflicted his feet with fetters; his soul came into irons;
Dei plåga hans føter i lekkjor, i jarn vart han lagd,
19 Until the time when what he said came about: the word of Jehovah tried him.
til den tid då hans ord slo til, då Herrens ord viste at han var uskuldig.
20 The king sent and loosed him — the ruler of peoples — and let him go free.
Då sende kongen bod og løyste honom, Herren yver folkeslag gav honom fri.
21 He made him lord of his house, and ruler over all his possessions:
Han sette honom til herre yver sitt hus, til å råda yver all hans eigedom;
22 To bind his princes at his pleasure, and teach his elders wisdom.
so han skulde binda hans hovdingar etter sin vilje og læra hans eldste visdom.
23 And Israel came into Egypt, and Jacob sojourned in the land of Ham.
Og Israel kom til Egyptarland, og Jakob budde som gjest i Khams land.
24 And he made his people exceeding fruitful, and made them mightier than their oppressors.
Og han let folket sitt aukast mykje og gjorde det sterkare enn fiendarne.
25 He turned their heart to hate his people, to deal subtilly with his servants.
Deira hjarto vende han um, so dei hata hans folk og lagde løynderåder upp mot hans tenarar.
26 He sent Moses his servant, [and] Aaron whom he had chosen:
Han sende Moses, sin tenar, Aron som han hadde valt ut.
27 They set his signs among them, and miracles in the land of Ham.
Dei gjorde hans teikn imillom deim og under i Khams land.
28 He sent darkness, and made it dark; and they rebelled not against his word.
Han sende myrker og gjorde det myrkt, og dei var ikkje ulyduge imot hans ord.
29 He turned their waters into blood, and caused their fish to die.
Han gjorde vatni deira til blod, og han drap deira fiskar.
30 Their land swarmed with frogs, — in the chambers of their kings.
Deira land kom til å kreka av froskar, jamvel i salarne til deira kongar.
31 He spoke, and there came dog-flies, [and] gnats in all their borders.
Han tala, og det kom flugesvermar og my i heile landet deira.
32 He gave them hail for rain, [and] flaming fire in their land;
Han gav deim hagl for regn, logande eld i landet deira,
33 And he smote their vines and their fig-trees, and broke the trees of their borders.
og han slo ned deira vintre og fiketre og braut trei sund i landet deira.
34 He spoke, and the locust came, and the cankerworm, even without number;
Han tala, og det kom engsprettor og grashoppar i uteljande mengd,
35 And they devoured every herb in their land, and ate up the fruit of their ground.
og dei åt upp all grode i deira land, og dei åt upp frukti av marki deira.
36 And he smote every firstborn in their land, the firstfruits of all their vigour.
Og han slo alt fyrstefødt i landet deira, fyrstegrøda av all deira kraft.
37 And he brought them forth with silver and gold; and there was not one feeble among their tribes.
Og han førde deim ut med sylv og gull, og det var ingen i hans ætter som snåva.
38 Egypt rejoiced at their departure; for the fear of them had fallen upon them.
Egyptarland gledde seg då dei drog ut; for rædsla for deim hadde falle yver deim.
39 He spread a cloud for a covering, and fire to give light in the night.
Han breidde ut ei sky til skyggje og eld til å lysa um natti.
40 They asked, and he brought quails, and satisfied them with the bread of heaven.
Dei kravde, og han let vaktlar koma, og med himmelbrød metta han deim.
41 He opened the rock, and waters gushed forth; they ran in the dry places [like] a river.
Han opna berget og vatn rann ut, det gjekk som ei elv gjenom turrlendet.
42 For he remembered his holy word, [and] Abraham his servant;
For han kom i hug sitt heilage ord, Abraham, sin tenar,
43 And he brought forth his people with gladness, his chosen with rejoicing;
og han førde sitt folk ut med gleda, sine utvalde med fagnadrop,
44 And he gave them the lands of the nations, and they took possession of the labour of the peoples:
og han gav deim landi åt heidningarne, og folkeslags arbeid tok dei til eigedom,
45 That they might keep his statutes, and observe his laws. Hallelujah!
at dei skulde halda hans fyresegner og taka vare på hans lover. Halleluja!
