Psalms 105
1 Give ye thanks unto Jehovah, call upon his name; make known his acts among the peoples.
Pris Herren, påkall hans navn, kunngjør blandt folkene hans store gjerninger!
2 Sing unto him, sing psalms unto him; meditate upon all his wondrous works.
Syng for ham, lovsyng ham, grund på alle hans undergjerninger!
3 Glory ye in his holy name: let the heart of them rejoice that seek Jehovah.
Ros eder av hans hellige navn! Deres hjerte glede sig som søker Herren!
4 Seek Jehovah and his strength, seek his face continually;
Spør efter Herren og hans makt, søk hans åsyn all tid!
5 Remember his wondrous works which he hath done, his miracles and the judgments of his mouth:
Kom i hu hans undergjerninger som han har gjort, hans undere og hans munns dommer,
6 Ye seed of Abraham his servant, ye sons of Jacob, his chosen ones.
I, hans tjener Abrahams avkom, Jakobs barn, hans utvalgte!
7 He, Jehovah, is our God; his judgments are in all the earth.
Han er Herren vår Gud, hans dommer er over all jorden.
8 He is ever mindful of his covenant, — the word which he commanded to a thousand generations, —
Han kommer evindelig sin pakt i hu, det ord han fastsatte for tusen slekter,
9 Which he made with Abraham, and of his oath unto Isaac;
den pakt han gjorde med Abraham, og sin ed til Isak;
10 And he confirmed it unto Jacob for a statute, unto Israel for an everlasting covenant,
og han stadfestet den som en rett for Jakob, som en evig pakt for Israel,
11 Saying, Unto thee will I give the land of Canaan, the lot of your inheritance;
idet han sa: Dig vil jeg gi Kana'ans land til arvelodd.
12 When they were a few men in number, of small account, and strangers in it.
Da de var en liten flokk, få og fremmede der,
13 And they went from nation to nation, from one kingdom to another people.
og vandret fra folk til folk, fra et rike til et annet folk,
14 He suffered no man to oppress them, and reproved kings for their sakes,
tillot han ikke noget menneske å gjøre vold imot dem, og han straffet konger for deres skyld:
15 [Saying, ] Touch not mine anointed ones, and do my prophets no harm.
Rør ikke ved mine salvede, og gjør ikke mine profeter noget ondt!
16 And he called for a famine upon the land; he broke the whole staff of bread.
Og han kalte hunger inn over landet, han brøt sønder hver støtte av brød.
17 He sent a man before them: Joseph was sold for a bondman.
Han sendte en mann foran dem, til træl blev Josef solgt.
18 They afflicted his feet with fetters; his soul came into irons;
De plaget hans føtter med lenker, hans sjel kom i jern,
19 Until the time when what he said came about: the word of Jehovah tried him.
inntil den tid da hans ord slo til, da Herrens ord viste hans uskyld.
20 The king sent and loosed him — the ruler of peoples — and let him go free.
Da sendte kongen bud og lot ham løs, herskeren over folkeslag gav ham fri.
21 He made him lord of his house, and ruler over all his possessions:
Han satte ham til herre over sitt hus og til hersker over alt sitt gods,
22 To bind his princes at his pleasure, and teach his elders wisdom.
forat han skulde binde hans fyrster efter sin vilje og lære hans eldste visdom.
23 And Israel came into Egypt, and Jacob sojourned in the land of Ham.
Så kom Israel til Egypten, og Jakob bodde som fremmed i Kams land.
24 And he made his people exceeding fruitful, and made them mightier than their oppressors.
Og han gjorde sitt folk såre fruktbart og gjorde det sterkere enn dets motstandere.
25 He turned their heart to hate his people, to deal subtilly with his servants.
Han vendte deres hjerte til å hate hans folk, til å gå frem med svik mot hans tjenere.
26 He sent Moses his servant, [and] Aaron whom he had chosen:
Han sendte Moses, sin tjener, Aron som han hadde utvalgt.
27 They set his signs among them, and miracles in the land of Ham.
De gjorde hans tegn iblandt dem og undere i Kams land.
28 He sent darkness, and made it dark; and they rebelled not against his word.
Han sendte mørke og gjorde det mørkt, og de var ikke gjenstridige mot hans ord.
29 He turned their waters into blood, and caused their fish to die.
Han gjorde deres vann til blod, og han drepte deres fisker.
30 Their land swarmed with frogs, — in the chambers of their kings.
Deres land vrimlet av frosk, endog i deres kongers saler.
31 He spoke, and there came dog-flies, [and] gnats in all their borders.
Han talte, og det kom fluesvermer, mygg innen hele deres landemerke.
32 He gave them hail for rain, [and] flaming fire in their land;
Han gav dem hagl for regn, luende ild i deres land,
33 And he smote their vines and their fig-trees, and broke the trees of their borders.
og han slo ned deres vintrær og deres fikentrær, og brøt sønder trærne innen deres landemerke.
34 He spoke, and the locust came, and the cankerworm, even without number;
Han talte, og det kom gresshopper og gnagere uten tall,
35 And they devoured every herb in their land, and ate up the fruit of their ground.
og de åt op hver urt i deres land, og de åt op frukten på deres mark.
36 And he smote every firstborn in their land, the firstfruits of all their vigour.
Og han slo alt førstefødt i deres land, førstegrøden av all deres kraft.
37 And he brought them forth with silver and gold; and there was not one feeble among their tribes.
Og han førte dem ut med sølv og gull, og det fantes ingen i hans stammer som snublet.
38 Egypt rejoiced at their departure; for the fear of them had fallen upon them.
Egypten gledet sig da de drog ut; for frykt for dem var falt på dem.
39 He spread a cloud for a covering, and fire to give light in the night.
Han bredte ut en sky til dekke og ild til å lyse om natten.
40 They asked, and he brought quails, and satisfied them with the bread of heaven.
De krevde, og han lot vaktler komme og mettet dem med himmelbrød.
41 He opened the rock, and waters gushed forth; they ran in the dry places [like] a river.
Han åpnet klippen, og det fløt vann; det løp gjennem det tørre land som en strøm.
42 For he remembered his holy word, [and] Abraham his servant;
For han kom i hu sitt hellige ord, Abraham, sin tjener,
43 And he brought forth his people with gladness, his chosen with rejoicing;
og han førte sitt folk ut med glede, sine utvalgte med fryderop,
44 And he gave them the lands of the nations, and they took possession of the labour of the peoples:
og han gav dem hedningefolks land, og hvad folkeslag med møie hadde vunnet, tok de til eie,
45 That they might keep his statutes, and observe his laws. Hallelujah!
forat de skulde holde hans forskrifter og ta vare på hans lover. Halleluja!
