Psalms 104
1 Bless Jehovah, O my soul! Jehovah my God, thou art very great; thou art clothed with majesty and splendour;
Min sjel, lov Herren! Herre min Gud, du er såre stor, høihet og herlighet har du iklædd dig.
2 Covering thyself with light as with a garment, stretching out the heavens like a tent-curtain; —
Han hyller sig i lys som i et klædebon, han spenner himmelen ut som et telt,
3 Who layeth the beams of his upper chambers in the waters, who maketh clouds his chariot, who walketh upon the wings of the wind;
han som tømrer i vannene sine høie saler, han som gjør skyene til sin vogn, som farer frem på vindens vinger.
4 Who maketh his angels spirits; his ministers a flame of fire.
Han gjør vinder til sine engler, luende ild til sine tjenere.
5 He laid the earth upon its foundations: it shall not be removed for ever.
Han grunnfestet jorden på dens støtter, den skal ikke rokkes i all evighet.
6 Thou hadst covered it with the deep, as with a vesture; the waters stood above the mountains:
Du hadde dekket den med dype vann som med et klædebon; vannene stod over fjellene.
7 At thy rebuke they fled, at the voice of thy thunder they hasted away; —
For din trusel flydde de, for din tordens røst for de hastig bort.
8 The mountains rose, the valleys sank, unto the place which thou hadst founded for them; —
De steg op til fjellene, fór ned i dalene, til det sted du hadde grunnfestet for dem.
9 Thou hast set a bound which they may not pass over, that they turn not again to cover the earth.
En grense satte du, som de ikke skal overskride; de skal ikke vende tilbake for å dekke jorden.
10 He sendeth the springs into the valleys: they run among the mountains;
Han lar kilder springe frem i dalene; mellem fjellene går de.
11 They give drink to every beast of the field; the wild asses quench their thirst.
De gir alle markens dyr å drikke; villeslene slukker sin tørst.
12 The birds of heaven dwell by them; they give forth their voice from among the branches.
Over dem bor himmelens fugler; mellem grenene lar de høre sin røst.
13 He watereth the mountains from his upper-chambers: the earth is satisfied with the fruit of thy works.
Han vanner fjellene fra sine høie saler; av dine gjerningers frukt mettes jorden.
14 He maketh the grass to grow for the cattle, and herb for the service of man; bringing forth bread out of the earth,
Han lar gress gro for feet og urter til menneskets tjeneste, til å få brød frem av jorden.
15 And wine which gladdeneth the heart of man; making [his] face shine with oil; and with bread he strengtheneth man's heart.
Og vin gleder menneskets hjerte, så den gjør åsynet mer skinnende enn olje, og brød styrker menneskets hjerte.
16 The trees of Jehovah are satisfied, the cedars of Lebanon, which he hath planted,
Herrens trær mettes, Libanons sedrer som han har plantet,
17 Where the birds make their nests; [as for] the stork, the fir trees are her house.
der hvor fuglene bygger rede, storken som har sin bolig i cypressene.
18 The high mountains are for the wild goats; the cliffs, a refuge for the rock-badgers.
De høie fjell er for stengjetene, klippene er tilflukt for fjellgrevlingene.
19 He made the moon for seasons: the sun knoweth its going down.
Han gjorde månen til å fastsette tidene; solen kjenner sin nedgangstid.
20 Thou makest darkness, and it is night, wherein all the beasts of the forest creep forth:
Du gjør mørke, og det blir natt; i den rører sig alle dyrene i skogen.
21 The young lions roar after the prey, and to seek their food from God.
De unge løver brøler efter rov, for å kreve sin føde av Gud.
22 The sun ariseth, they retreat, and lay them down in their dens.
Solen går op, de trekker sig tilbake og legger sig i sine boliger.
23 Man goeth forth unto his work, and to his labour until the evening.
Mennesket går ut til sin gjerning og til sitt arbeid inntil aftenen.
24 How manifold are thy works, O Jehovah! in wisdom hast thou made them all: the earth is full of thy riches.
Hvor mange dine gjerninger er, Herre! Du gjorde dem alle viselig; jorden er full av det du har skapt.
25 Yonder is the great and wide sea: therein are moving things innumerable, living creatures small and great.
Der er havet, stort og vidtstrakt; der er en vrimmel uten tall, der er dyr, både små og store.
26 There go the ships; [there] that leviathan, which thou hast formed to play therein.
Der går skibene, Leviatan, som du skapte til å leke sig der.
27 These all look unto thee, that thou mayest give their food in its season:
Alle venter de på dig, at du skal gi dem deres føde i sin tid.
28 That thou givest unto them, they gather; thou openest thy hand, they are filled with good.
Du gir dem, de sanker; du oplater din hånd, de mettes med godt.
29 Thou hidest thy face, they are troubled; thou takest away their breath, they expire and return to their dust.
Du skjuler ditt åsyn, de forferdes; du drar deres livsånde tilbake, de dør og vender tilbake til sitt støv.
30 Thou sendest forth thy spirit, they are created, and thou renewest the face of the earth.
Du sender din Ånd ut, de skapes, og du gjør jordens skikkelse ny igjen.
31 The glory of Jehovah will endure for ever; Jehovah will rejoice in his works.
Herrens ære være til evig tid! Herren glede sig i sine gjerninger!
32 He looketh on the earth, and it trembleth; he toucheth the mountains, and they smoke.
Han som ser til jorden, og den bever, som rører ved fjellene, og de ryker.
33 I will sing unto Jehovah as long as I live; I will sing psalms to my God while I have my being.
Jeg vil lovsynge Herren så lenge jeg lever; jeg vil synge for min Gud så lenge jeg er til.
34 My meditation shall be pleasant unto him; I will rejoice in Jehovah.
Måtte min tale tekkes ham! Jeg vil glede mig i Herren!
35 Sinners shall be consumed out of the earth, and the wicked shall be no more. Bless Jehovah, O my soul. Hallelujah!
Men måtte syndere utryddes av jorden, og ugudelige ikke mere finnes! Min sjel, lov Herren! Halleluja!
