< Proverbs 8 >

1 Doth not wisdom cry? and understanding give forth her voice?
Hør, visdommen roper, og forstanden lar sin røst høre.
2 On the top of high places by the way, at the cross-paths she taketh her stand.
Oppe på hauger ved veien står hun, der hvor stiene møtes;
3 Beside the gates, at the entry of the city, at the coming in at the doors, she crieth aloud.
ved siden av portene, ved byens utgang, i inngangen til portene roper hun høit:
4 Unto you, men, I call, and my voice is to the sons of man:
Til eder, I menn, roper jeg, og min røst lyder til menneskenes barn.
5 O ye simple, understand prudence; and ye foolish, understand sense.
Lær klokskap, I enfoldige, og lær forstand, I uforstandige!
6 Hear, for I will speak excellent things, and the opening of my lips shall be right things.
Hør! Om store ting taler jeg, og jeg oplater mine leber med rettvishet;
7 For my palate shall meditate truth, and wickedness is an abomination to my lips.
min tunge taler sannhet, og ugudelighet er en vederstyggelighet for mine leber.
8 All the words of my mouth are in righteousness; there is nothing tortuous or perverse in them.
Alle min munns ord er rette, det er intet falskt eller vrangt i dem.
9 They are all plain to him that understandeth, and right to them that find knowledge.
De er alle sammen likefremme for den forstandige og rette for dem som har funnet kunnskap.
10 Receive my instruction, and not silver; and knowledge rather than choice gold:
Ta imot min tilrettevisning istedenfor sølv, og ta imot kunnskap fremfor utsøkt gull!
11 for wisdom is better than rubies, and all the things that may be desired are not equal to it.
For visdom er bedre enn perler, og ingen skatt kan lignes med den.
12 I wisdom dwell [with] prudence, and find the knowledge [which cometh] of reflection.
Jeg, visdommen, har klokskap i eie, og jeg forstår å finne kloke råd.
13 The fear of Jehovah is to hate evil; pride, and arrogancy, and the evil way, and the froward mouth do I hate.
Å frykte Herren er å hate ondt; stolthet og overmot, ond ferd og en falsk munn hater jeg.
14 Counsel is mine, and sound wisdom: I am intelligence; I have strength.
Mig tilhører råd og sann innsikt, jeg er forstand, mig hører styrke til.
15 By me kings reign, and rulers make just decrees;
Ved mig regjerer kongene, og ved mig fastsetter fyrstene hvad rett er.
16 by me princes rule, and nobles, all the judges of the earth.
Ved mig styrer herskerne og høvdingene, alle dommere på jorden.
17 I love those that love me; and they that seek me early shall find me.
Jeg elsker dem som elsker mig, og de som søker mig, skal finne mig.
18 Riches and honour are with me; durable wealth and righteousness.
Hos mig er rikdom og ære, gammelt arvegods og rettferdighet.
19 My fruit is better than fine gold, yea, than pure gold; and my revenue than choice silver.
Min frukt er bedre enn gull, ja det fineste gull, og den vinning jeg gir, er bedre enn utsøkt sølv.
20 I walk in the path of righteousness, in the midst of the paths of judgment:
På rettferds vei vandrer jeg, midt på rettens stier;
21 that I may cause those that love me to inherit substance; and I will fill their treasuries.
derfor gir jeg dem som elsker mig, sann rikdom til arv og fyller deres forrådskammere.
22 Jehovah possessed me in the beginning of his way, before his works of old.
Herren skapte mig som sitt første verk, før sine andre gjerninger, i fordums tid.
23 I was set up from eternity, from the beginning, before the earth was.
Fra evighet er jeg blitt til, fra først av, før jorden var.
24 When there were no depths, I was brought forth, when there were no fountains abounding with water.
Da avgrunnene ennu ikke var til, blev jeg født, da der ennu ikke fantes kilder fylt med vann.
25 Before the mountains were settled, before the hills was I brought forth;
Før fjellene blev senket ned, før haugene blev til, blev jeg født,
26 while as yet he had not made the earth, nor the fields, nor the beginning of the dust of the world.
før han hadde skapt jord og mark og jorderikes første muldklump.
27 When he prepared the heavens I was there; when he ordained the circle upon the face of the deep;
Da han bygget himmelen, var jeg der, da han slo hvelving over avgrunnen.
28 when he established the skies above, when the fountains of the deep became strong;
Da han festet skyene oventil, da han bandt avgrunnens kilder,
29 when he imposed on the sea his decree that the waters should not pass his commandment, when he appointed the foundations of the earth:
da han satte grense for havet, så vannene ikke går lenger enn han byder, da han la jordens grunnvoller -
30 then I was by him [his] nursling, and I was daily his delight, rejoicing always before him;
da var jeg verksmester hos ham, og jeg var hans lyst dag efter dag, jeg lekte alltid for hans åsyn;
31 rejoicing in the habitable part of his earth, and my delights [were] with the sons of men.
jeg lekte på hele hans vide jord, og min lyst hadde jeg i menneskenes barn.
32 And now, sons, hearken unto me, and blessed are they that keep my ways:
Og nu, barn, hør på mig! Salige er de som følger mine veier.
33 hear instruction and be wise, and refuse it not.
Hør på min tilrettevisning og bli vise og forakt den ikke!
34 Blessed is the man that heareth me, watching daily at my gates, waiting at the posts of my doors.
Salig er det menneske som hører på mig, så han våker ved mine dører dag efter dag og vokter mine dørstolper.
35 For whoso findeth me findeth life, and obtaineth favour of Jehovah;
For den som finner mig, finner livet og får nåde hos Herren.
36 but he that sinneth against me doeth violence to his own soul: all they that hate me love death.
Men den som ikke finner mig, skader sig selv; alle de som hater mig, elsker døden.

< Proverbs 8 >