Proverbs 7
1 My son, keep my words, and lay up my commandments with thee.
Min sønn, bevar mine ord og gjem mine bud hos dig!
2 Keep my commandments, and live; and my teaching, as the apple of thine eye.
Bevar mine bud, så skal du leve, bevar min lære som din øiesten!
3 Bind them upon thy fingers, write them upon the tablet of thy heart.
Bind dem på dine fingrer, skriv dem på ditt hjertes tavle!
4 Say unto wisdom, Thou art my sister, and call intelligence [thy] kinswoman:
Si til visdommen: Du er min søster, og kall forstanden din kjenning,
5 that they may keep thee from the strange woman, from the stranger who flattereth with her words.
forat den må bevare dig fra annen manns hustru, fra fremmede kvinner, som taler glatte ord.
6 For at the window of my house, I looked forth through my lattice,
For jeg så engang ut av vinduet på mitt hus, gjennem mitt gitter,
7 and I beheld among the simple ones, I discerned among the sons, a young man void of understanding,
og da så jeg blandt de uerfarne, jeg blev var blandt de unge en uforstandig gutt,
8 passing through the street near her corner; and he went the way to her house,
som gikk forbi på gaten ved hennes hjørne og gikk frem på veien til hennes hus,
9 in the twilight, in the evening of the day, in the blackness of night and the darkness.
i skumringen, da dagen var til ende, i dyp natt og mørke.
10 And behold, there met him a woman in the attire of a harlot, and subtle of heart.
Da kom en kvinne ham i møte i en skjøges klær og med svikefullt hjerte.
11 She is clamorous and unmanageable; her feet abide not in her house:
Vill er hun og kåt; hennes føtter er ikke i ro i hennes hus.
12 now without, now in the broadways, — and she lieth in wait at every corner.
Snart er hun på gater, snart på torver, og ved hvert hjørne lurer hun.
13 And she caught him and kissed him, and with an impudent face said unto him,
Og hun tok fatt på ham og kysset ham, og med frekt åsyn sa hun til ham:
14 I have peace-offerings with me; this day have I paid my vows:
Takkoffer skulde jeg bære frem, og idag har jeg innfridd mine løfter;
15 therefore came I forth to meet thee, to seek earnestly thy face, and I have found thee.
derfor gikk jeg ut for å møte dig, for å søke dig op, og jeg fant dig.
16 I have decked my bed with tapestry coverlets of variegated linen from Egypt;
Jeg har bredt tepper over min seng, brokete tepper av egyptisk garn.
17 I have perfumed my couch with myrrh, aloes, and cinnamon.
Jeg har strødd mitt leie med myrra, aloë og kanel.
18 Come, let us revel in love until the morning, let us delight ourselves with loves.
Kom, la oss beruse oss i kjærlighet inntil morgenen, fryde oss i elskov!
19 For the husband is not at home, he is gone a long journey;
For min mann er ikke hjemme, han er reist langt bort;
20 he hath taken the money-bag with him, he will come home on the day of the full moon.
pengepungen tok han med sig, først ved fullmåne kommer han hjem.
21 With her much enticement she beguiled him; with the smoothness of her lips she constrained him.
Hun fikk lokket ham ved sin sterke overtalelse, ved sine glatte leber forførte hun ham.
22 He went after her straightway, as an ox goeth to the slaughter, and as stocks [serve] for the correction of the fool;
Han følger henne straks, lik en okse som går til slakterbenken, som i fotjern, hvormed dåren tuktes,
23 till an arrow strike through his liver: as a bird hasteth to the snare, and knoweth not that it is for its life.
inntil pilen kløver hans lever - likesom fuglen haster til snaren og ikke vet at det gjelder dens liv.
24 And now, ye sons, hearken unto me, and attend to the words of my mouth.
Så hør nu på mig, barn, og akt på min munns ord!
25 Let not thy heart decline to her ways, go not astray in her paths:
La ikke ditt hjerte vende sig til hennes veier, forvill dig ikke inn på hennes stier!
26 for she hath cast down many wounded, and all slain by her were strong.
For mange som har fått ulivssår, har hun fellet, og mangfoldige er de hun har slått ihjel;
