Proverbs 29
1 He that being often reproved hardeneth his neck, shall suddenly be destroyed, and without remedy.
Ein mann som etter mykje refsing endå er ein stivnakke, vil brått verta broten ulækjeleg sund.
2 When the righteous increase, the people rejoice; but when the wicked beareth rule, the people mourn.
Når rettferdige aukar i tal, då gled seg folket, men når gudlaus mann kjem til styre, sukkar folket.
3 Whoso loveth wisdom rejoiceth his father; but he that is a companion of harlots destroyeth [his] substance.
Den som elskar visdom, gled sin far, men den som gjeng i lag med skjøkjor, øyder eiga si.
4 A king by just judgment establisheth the land; but he that taketh gifts overthroweth it.
Ein konge held landet sitt uppe med rett, men ein skattekrevjar legg det i øyde.
5 A man that flattereth his neighbour spreadeth a net for his steps.
Ein mann som smeikjer for næsten sin, breider ut eit net for føterne hans.
6 In the transgression of an evil man there is a snare; but the righteous shall sing and rejoice.
Ein vond manns misgjerd er snara for honom, men rettferdig mann fegnast og gled seg.
7 The righteous taketh knowledge of the cause of the poor; the wicked understandeth not knowledge.
Den rettferdige syter for stakarens sak, den gudlause hev ikkje greida på noko.
8 Scornful men set the city in a flame; but the wise turn away anger.
Spottarar øser upp ein by, men vismenner stiller vreiden.
9 If a wise man contendeth with a fool, whether he rage or laugh, [he] hath no rest.
Når vismann fører sak mot dåren, vert dåren sinna og lær, og kann’kje vera still.
10 The bloodthirsty hate the perfect, but the upright care for his soul.
Dei blodfuse hatar ein skuldlaus mann, og stend dei ærlege etter livet.
11 A fool uttereth all his mind; but a wise [man] keepeth it back.
Alt sitt sinne slepper dåren ut, men vismannen døyver det til slutt.
12 If a ruler hearken to lying words, all his servants are wicked.
Agtar ein hovding på lygneord, er alle hans tenarar nidingar.
13 The indigent and the oppressor meet together; Jehovah lighteneth the eyes of them both.
Fatigmann og valdsmann råkast, Herren gjev deim båe augneljos.
14 A king that faithfully judgeth the poor, his throne shall be established for ever.
Ein konge som dømer småfolk rett, hans kongsstol stend æveleg fast.
15 The rod and reproof give wisdom; but a child left [to himself] bringeth his mother to shame.
Ris og age gjev visdom, men ein agelaus gut fører skam yver mor si.
16 When the wicked increase, transgression increaseth; but the righteous shall see their fall.
Når dei gudlause aukar, so aukar syndi, men dei rettferdige skal sjå med lyst på deira fall.
17 Chasten thy son, and he shall give thee rest, and shall give delight unto thy soul.
Aga son din, so vil han vera deg til hugnad og gjeva lostemat til sjæli di.
18 Where there is no vision the people cast off restraint; but happy is he that keepeth the law.
Utan profetsyn vert folket vilt, men sæl er den som held lovi.
19 A servant is not corrected by words: he understandeth indeed, but he will not answer.
Med ord let trælen seg ikkje tukta, for han skynar deim vel, men bryr seg’kje um deim.
20 Hast thou seen a man hasty in his words? there is more hope of a fool than of him.
Ser du ein mann som er snar til å tala, dåren gjev større von enn han.
21 He that delicately bringeth up his servant from a child, shall in the end have him as a son.
Kjæler du trælen upp frå hans ungdom, vil han vanvyrda deg til slutt.
22 An angry man exciteth contention; and a furious man aboundeth in transgression.
Sinna mann valdar trætta, og brålyndt mann gjer mang ei misgjerd.
23 A man's pride bringeth him low; but the humble in spirit shall obtain honour.
Mannsens ovmod fører til fall, men den audmjuke vinn seg æra.
24 Whoso shareth with a thief hateth his own soul: he heareth the adjuration, and declareth not.
Den som helar med tjuven, hatar sitt liv, han høyrer dei tek han i eid, men gjev ingi vitring.
25 The fear of man bringeth a snare; but whoso putteth his confidence in Jehovah is protected.
Manne-rædsla legg snaror, men den som lit på Herren, vert berga.
26 Many seek the ruler's face; but a man's right judgment is from Jehovah.
Mange vil te seg fram for ein styrar, men frå Herren fær kvar mann sin rett.
27 An unjust man is an abomination to the righteous; and he that is of upright way is an abomination to the wicked [man].
Ein styggedom for rettferdige er ein urettferdig mann, og ein styggedom for den gudlause er den som fer ærleg fram.
