< Proverbs 27 >

1 Boast not thyself of to-morrow, for thou knowest not what a day will bring forth.
Ros dig ikke av den dag imorgen, for du vet ikke hvad dagen vil føde!
2 Let another praise thee, and not thine own mouth; a stranger, and not thine own lips.
La en annen rose dig og ikke din egen munn, en fremmed og ikke dine egne leber!
3 A stone is heavy, and the sand weighty; but a fool's vexation is heavier than them both.
Stenen er tung, og sanden veier meget, men dårens harme er tyngre enn begge.
4 Fury is cruel, and anger is outrageous; but who is able to stand before jealousy?
Vrede er fryktelig, og harme er som en flom; men hvem kan stå sig mot avind?
5 Open rebuke is better than hidden love.
Åpenlys irettesettelse er bedre enn kjærlighet som skjules.
6 Faithful are the wounds of a friend; but the kisses of an enemy are profuse.
Trofaste er vennens slag, men troløse er fiendens kyss.
7 The full soul trampleth on a honeycomb; but to the hungry soul every bitter thing is sweet.
Den mette vraker honning, men for den sultne er alt bittert søtt.
8 As a bird that wandereth from her nest, so is a man that wandereth from his place.
Lik en spurv som flyver omkring borte fra sitt rede, er en mann som vanker om borte fra sitt hjem.
9 Ointment and perfume rejoice the heart; and the sweetness of one's friend is [the fruit] of hearty counsel.
Olje og røkelse gleder hjertet, og likeså en venns ømhet og opriktige råd.
10 Thine own friend, and thy father's friend, forsake not; and go not into thy brother's house in the day of thy calamity: better is a neighbour that is near than a brother far off.
Forlat ikke din venn og din fars venn, og kom ikke i din brors hus den dag du er i nød! En granne nær ved er bedre enn en bror langt borte.
11 Be wise, my son, and make my heart glad, that I may have wherewith to answer him that reproacheth me.
Vær vis, min sønn, og gled mitt hjerte, så jeg kan svare den som håner mig!
12 A prudent [man] seeth the evil, [and] hideth himself; the simple pass on, [and] are punished.
Den kloke ser ulykken og skjuler sig; de uerfarne går videre og må bøte.
13 Take his garment that is become surety [for] another, and hold him in pledge for a strange woman.
Ta hans klær, han har gått i borgen for en annen, og ta pant av ham for en fremmed kvinnes skyld!
14 He that blesseth his friend with a loud voice, rising early in the morning, it shall be reckoned a curse to him.
Den som velsigner sin venn med høi røst tidlig om morgenen, ham skal det regnes som en forbannelse.
15 A continual dropping on a very rainy day and a contentious woman are alike:
Et stadig takdrypp på en regndag og en trettekjær kvinne ligner hverandre.
16 whosoever will restrain her restraineth the wind, and his right hand encountereth oil.
Den som holder på henne, holder på vind, og hans høire hånd griper i olje.
17 Iron is sharpened by iron; so a man sharpeneth the countenance of his friend.
Jern skjerpes ved jern, og en mann slipes ved å omgås andre.
18 Whoso keepeth the fig-tree shall eat the fruit thereof; and he that guardeth his master shall be honoured.
Den som passer sitt fikentre, får ete dets frukt, og den som tar vare på sin herre, blir æret.
19 As [in] water face [answereth] to face, so the heart of man to man.
Likesom ansikt speiler sig mot ansikt i vannet, så finner det ene menneske sitt hjerte igjen hos det andre.
20 Sheol and destruction are insatiable; so the eyes of man are never satisfied. (Sheol h7585)
Dødsriket og avgrunnen blir ikke mette, og menneskenes øine blir heller ikke mette. (Sheol h7585)
21 The fining-pot is for silver, and the furnace for gold; so let a man be to the mouth that praiseth him.
Digel er for sølv og ovn for gull, og en mann prøves efter det han roser.
22 If thou shouldest bray a fool in a mortar among wheat with a pestle, yet will not his folly depart from him.
Om du støter dåren i morteren med støteren midt iblandt grynene, så viker hans dårskap allikevel ikke fra ham.
23 Be well acquainted with the appearance of thy flocks; look well to thy herds:
Du bør nøie kjenne dine fårs utseende; ha omsorg for din buskap!
24 for wealth is not for ever; and doth the crown [endure] from generation to generation?
For gods varer ikke til evig tid, og en krone ikke gjennem alle slekter.
25 The hay is removed, and the tender grass sheweth itself, and herbs of the mountains are gathered in.
Når høiet er borte, og det unge gress kommer til syne, og fjellgresset samles inn,
26 The lambs are for thy clothing, and the goats are the price of a field;
så har du lam til klær og bukker til å kjøpe aker for,
27 and there is goats' milk enough for thy food, for the food of thy household, and sustenance for thy maidens.
og du har gjetemelk nok til føde for dig og ditt hus og til livsophold for dine piker.

< Proverbs 27 >