Proverbs 19
1 Better is a poor [man] that walketh in his integrity, than he that is perverse in his lips, and is a fool.
Betre er ein fatigmann som ferdast lytelaust enn ein mann med range lippor som attpå er ein dåre.
2 Also that a person be without knowledge is not good; and he that hasteth with his feet maketh false steps.
Den som er tankelaus i hugen, gjeng det gale, og den som stig for fort med føterne, han stig i miss.
3 The folly of man distorteth his way, and his heart is irritated against Jehovah.
Mannsens eigi vitløysa fører til fall, men han harmast i sitt hjarta på Herren.
4 Wealth addeth many friends; but the poor is separated from his friend.
Velstand samla mange vener, men fatigmann vert skild frå venen sin.
5 A false witness shall not be held innocent, and he that uttereth lies shall not escape.
Det falske vitnet skal’kje verta urefst, og den som andar lygn, skal ikkje sleppa undan.
6 Many court the favour of a noble; and every one is friend to a man that giveth.
Mange smeikjer den gjæve, og kvar mann er ven med den rauste.
7 All the brethren of a poor [man] hate him; how much more do his friends go far from him: he pursueth [them] with words, — they are not [to be found].
Fatigmanns brør hatar honom alle, enn meir dreg hans vener seg burt frå honom. Han fer etter ord som er inkjevetta.
8 He that getteth sense loveth his own soul; he that keepeth understanding shall find good.
Den som elskar si sjæl, han vinn seg vit, den som vaktar sitt skyn, skal finna lukka.
9 A false witness shall not be held innocent, and he that uttereth lies shall perish.
Det falske vitnet skal’kje verta urefst, og den som andar lygn, skal tynast.
10 Good living beseemeth not a fool; how much less for a servant to have rule over princes.
Det høver ei for dåren å hava gode dagar, enn mindre for ein træl å råda yver hovdingar.
11 The discretion of a man maketh him slow to anger, and it is his glory to pass over a transgression.
Mannsens klokskap gjev honom tol, og det er hans æra å tilgjeva brot.
12 The king's displeasure is as the roaring of a lion; but his favour is as dew upon the grass.
Konungs harm er som når løva burar, men godhugen hans er som dogg i graset.
13 A foolish son is the calamity of his father; and the contentions of a wife are a continual dropping.
Ein dårleg son er reint ei ulukka for far sin, og kjerringtrætta er som si-drop frå taket.
14 House and wealth are an inheritance from fathers; but a prudent wife is from Jehovah.
Hus og gods er fedre-arv, men frå Herren kjem ei vitug kona.
15 Slothfulness casteth into a deep sleep, and the idle soul shall suffer hunger.
Leta svæver tungt i svevn, og letingen skal svelta.
16 He that keepeth the commandment keepeth his soul; he that is careless of his ways shall die.
Den som tek vare på bodet, tek vare på sitt liv, den som ei ansar si åtferd, skal missa livet.
17 He that is gracious to the poor lendeth unto Jehovah; and what he hath bestowed will he repay unto him.
Den som gjer miskunn mot armingen, låner til Herren, og av honom fær han vederlag for si velgjerning.
18 Chasten thy son, seeing there is hope; but set not thy soul upon killing him.
Aga son din, for endå er det von, men lat deg ikkje driva til å drepa honom.
19 A man of great wrath shall suffer punishment; for if thou deliver [him], yet thou must do it again.
Den som er svært sinna, lyt bøta for det, for um du hjelper han, du gjer vondt verre.
20 Hear counsel, and receive instruction, that thou mayest be wise in thy latter end.
Høyr på råd og lat deg aga, so du til slutt kann verta vis.
21 Many are the thoughts in a man's heart, but the counsel of Jehovah, that doth stand.
Mange tankar er i mannsens hjarta, men Herrens råd fær framgang.
22 The charm of a man is his kindness; and a poor [man] is better than a liar.
Mannsens miskunn er hans gode vilje, og fatig man er betre enn ein som lyg.
23 The fear of Jehovah [tendeth] to life, and he [that hath it] shall rest satisfied without being visited with evil.
Otte for Herren fører til liv, mett fær ein kvila og vert ikkje heimsøkt med vondt.
24 A sluggard burieth his hand in the dish, and will not even bring it to his mouth again.
Stikk den late si hand i fatet, so idest han ei ta ho upp att til munnen.
25 Smite a scorner, and the simple will beware; reprove the intelligent, and he will understand knowledge.
Slær du spottaren, so vert uvitingen klok, og agar du den vituge, so fær han vit på kunnskap.
26 He that ruineth [his] father and chaseth away [his] mother is a son that causeth shame and bringeth reproach.
Den som er vond med far sin og jagar mor si burt, han er ein son til skam og skjemd.
27 Cease, my son, to hear the instruction which causeth to stray from the words of knowledge.
Høyr ikkje soleis på refsing, son min, at du villar deg burt frå kunnskaps ord!
28 A witness of Belial scorneth judgment, and the mouth of the wicked swalloweth down iniquity.
Eit nidings-vitne spottar det som rett er, og munnen på gudlause gløyper urett.
29 Judgments are prepared for scorners, and stripes for the back of the foolish.
Refsingsdomar er ferdige for spottaren og slag for ryggen på dårar.
