Proverbs 13
1 A wise son [heareth] his father's instruction; but a scorner heareth not rebuke.
En vis sønn hører på sin fars tilrettevisning, men en spotter hører ikke på irettesettelse.
2 A man shall eat good by the fruit of his mouth; but the soul of the treacherous, violence.
Av sin munns frukt nyter en mann godt, men de troløses hu står til vold.
3 He that guardeth his mouth keepeth his soul; destruction shall be to him that openeth wide his lips.
Den som vokter sin munn, bevarer sitt liv; den som lukker sine leber vidt op, ham blir det til ulykke.
4 A sluggard's soul desireth and hath nothing; but the soul of the diligent shall be made fat.
Den late attrår og får intet, men de flittige næres rikelig.
5 A righteous [man] hateth lying; but the wicked maketh himself odious and cometh to shame.
Den rettferdige hater løgnaktige ord, men den ugudelige gjør det som ondt og skammelig er.
6 Righteousness preserveth him that is perfect in the way; but wickedness overthroweth the sinner.
Rettferdighet verner den som lever ustraffelig, men ugudelighet feller den som gjør synd.
7 There is that feigneth himself rich, and hath nothing; there is that maketh himself poor, and hath great wealth.
Den ene ter sig som en rik mann og har dog slett ingen ting, og den andre ter sig som en fattig mann og har dog meget gods.
8 The ransom of a man's life is his riches; but the indigent heareth not rebuke.
En manns rikdom er løsepenger for hans liv, men den fattige er det ingen som truer.
9 The light of the righteous rejoiceth; but the lamp of the wicked shall be put out.
De rettferdiges lys skinner lystig, men de ugudeliges lampe slukner.
10 By pride there only cometh contention; but with the well-advised is wisdom.
Ved overmot voldes bare trette, men hos dem som lar sig råde, er visdom.
11 Wealth [gotten] by vanity diminisheth; but he that gathereth by manual-labour shall increase [it].
Lett vunnet rikdom minker, men den som samler litt efter litt, øker sitt gods.
12 Hope deferred maketh the heart sick; but the desire [that] cometh to pass is a tree of life.
Langvarig venting gjør hjertet sykt, men et opfylt ønske er et livsens tre.
13 Whoso despiseth the word shall be held by it; but he that feareth the commandment shall be rewarded.
Den som forakter ordet, ødelegger sig selv; men den som frykter budet, han får lønn.
14 The teaching of the wise [man] is a fountain of life, to turn away from the snares of death.
Den vises lære er en livsens kilde, ved den slipper en fra dødens snarer.
15 Good understanding procureth favour; but the way of the treacherous is hard.
Ved god forstand vinner en menneskenes yndest, men de troløses vei er hård.
16 Every prudent [man] acteth with knowledge; but the foolish layeth open [his] folly.
Hver den som er klok, går frem med forstand, men en dåre utbreder dårskap.
17 A wicked messenger falleth into evil; but a faithful ambassador is health.
Et ugudelig sendebud faller i ulykke, men et trofast bud er lægedom.
18 Poverty and shame shall be [to] him that refuseth instruction; but he that regardeth reproof shall be honoured.
Armod og skam får den som ikke vil vite av tukt; men den som akter på refselse, blir æret.
19 The desire accomplished is sweet to the soul; but it is abomination to the foolish to depart from evil.
Opfylt ønske er søtt for sjelen, men å holde sig fra det onde er en vederstyggelighet for dårer.
20 He that walketh with wise [men] becometh wise; but a companion of the foolish will be depraved.
Søk omgang med de vise, og du skal bli vis; men dårers venn går det ille.
21 Evil pursueth sinners; but to the righteous good shall be repaid.
Ulykke forfølger syndere, men rettferdige lønnes med godt.
22 A good man leaveth an inheritance to his children's children; but the wealth of the sinner is laid up for the righteous [man].
Den gode efterlater arv til barnebarn, men synderens gods er gjemt til den rettferdige.
23 Much food is in the tillage of the poor; but there is that is lost for want of judgment.
De fattiges nyland gir meget føde; men mangen rykkes bort fordi han ikke gjør det som rett er.
24 He that spareth his rod hateth his son; but he that loveth him chasteneth him betimes.
Den som sparer sitt ris, hater sin sønn; men den som elsker ham, tukter ham tidlig.
25 The righteous eateth to the satisfying of his soul; but the belly of the wicked shall want.
Den rettferdige eter så han blir mett, men de ugudeliges buk blir tom.
