Matthew 8
1 And when he had come down from the mountain, great crowds followed him.
Då han gjekk ned av fjellet, fylgde det mykje folk med honom.
2 And behold, a leper came up to [him] and did him homage, saying, Lord, if thou wilt, thou art able to cleanse me.
Best det var, kom ein som hadde spillsykja, og fall på kne for honom og sagde: «Herre, dersom du vil, so kann du gjera meg rein.»
3 And he stretched out his hand and touched him, saying, I will; be cleansed. And immediately his leprosy was cleansed.
Jesus rette ut handi, og tok burt på honom og sagde: «Eg vil; vert rein!» Då vart han med ein gong fri spillsykja, og rein.
4 And Jesus says to him, See thou tell no man, but go, shew thyself to the priest, and offer the gift which Moses ordained, for a testimony to them.
Og Jesus sagde til honom: «Sjå til at du ikkje segjer dette med nokon, men gakk burt og te deg for presten, og ber fram det offeret som Moses hev sagt fyre, so du kann vitna for deim!»
5 And when he had entered into Capernaum, a centurion came to him, beseeching him,
Då han so gjekk inn i Kapernaum, kom ein hovudsmann og tala til honom og sagde:
6 and saying, Lord, my servant lies paralytic in the house, suffering grievously.
«Herre, drengen min ligg lam heime, og lid hardt.»
7 And Jesus says to him, I will come and heal him.
«Skal eg koma og lækja honom?» segjer Jesus.
8 And the centurion answered and said, Lord, I am not fit that thou shouldest enter under my roof; but only speak a word, and my servant shall be healed.
«Herre, » svara hovudsmannen, «eg er ikkje verd at du stig inn under mitt tak. Men seg berre eit ord, so vert drengen min god att!
9 For I also am a man under authority, having under me soldiers, and I say to this [one], Go, and he goes; and to another, Come, and he comes; and to my bondman, Do this, and he does it.
For eg er ein mann som må lyda deim som større er, og sjølv hev eg og hersveinar under meg, og segjer eg til ein av deim: «Gakk!» so gjeng han, og til ein annan: «Kom!» so kjem han, og til tenaren min: «Gjer no det!» so gjer han det.»
10 And when Jesus heard it, he wondered, and said to those who followed, Verily I say unto you, Not even in Israel have I found so great faith.
Då Jesus høyrde det, undra han seg, og sagde til deim som var med honom: «Det segjer eg dykk for sant: So stor ei tru hev eg ikkje funne hjå nokon i Israel.
11 But I say unto you, that many shall come from [the] rising and setting [sun], and shall lie down at table with Abraham, and Isaac, and Jacob in the kingdom of the heavens;
Og det skal de vita, at mange skal koma både frå aust og frå vest og setja seg til bords med Abraham og Isak og Jakob i himmelriket;
12 but the sons of the kingdom shall be cast out into the outer darkness: there shall be the weeping and the gnashing of teeth.
men dei som riket var etla åt, skal ut i myrkret utanfor, der dei græt og skjer tenner.»
13 And Jesus said to the centurion, Go, and as thou hast believed, be it to thee. And his servant was healed in that hour.
So sagde han til hovudsmannen: «Gakk heim att! Det skal verta som du trudde.» Og drengen vart god att i same stundi.
14 And when Jesus had come to Peter's house, he saw his mother-in-law laid down and in a fever;
Då Jesus kom heim til Peter, såg han at vermor hans låg sjuk og hadde hiteflagor.
15 and he touched her hand, and the fever left her, and she arose and served him.
So tok han henne i handi; då kvarv hiteflagorne burt, og ho stod upp og stelte for honom.
16 And when the evening was come, they brought to him many possessed by demons, and he cast out the spirits with a word, and healed all that were ill;
Um kvelden kom dei til honom med mange som var forgjorde og hadde vonde ånder i seg, og han dreiv ut ånderne med eit einaste ord, og alle som hadde vondt, gjorde han gode att.
17 so that that should be fulfilled which was spoken through Esaias the prophet, saying, Himself took our infirmities and bore our diseases.
Soleis skulde det sannast det som Jesaja, profeten, hev tala, når han segjer: «Han våre sotter på seg tok, og våre sykjor bar.»
18 And Jesus, seeing great crowds around him, commanded to depart to the other side.
Då Jesus såg at det hadde samla seg mykje folk ikring honom, sagde han til læresveinarne: «Lat oss fara yver til hi sida!»
19 And a scribe came up and said to him, Teacher, I will follow thee whithersoever thou mayest go.
I det same kom ein skriftlærd mann til honom og sagde: «Meister, eg vil fylgja deg kvar du fer.»
20 And Jesus says to him, The foxes have holes, and the birds of the heaven roosting-places; but the Son of man has not where he may lay his head.
Då svara Jesus: «Revarne hev hi, og fuglarne i lufti hev reir, men Menneskjesonen hev ingen stad han kann leggja sitt hovud nedpå.»
21 But another of his disciples said to him, Lord, suffer me first to go away and bury my father.
Ein annan - ein av læresveinarne hans - sagde med honom: «Herre, lat meg fyrst få ganga heim og jorda far min!»
22 But Jesus said to him, Follow me, and leave the dead to bury their own dead.
Men Jesus svara: «Fylg du meg, og lat dei daude jorda sine daude!»
23 And he went on board ship and his disciples followed him;
So gjekk han ut i båten, og læresveinarne var med.
24 and behold, [the water] became very agitated on the sea, so that the ship was covered by the waves; but he slept.
Um eit bil vart det so hard sjø at bårorne slo yver båten; men han låg og sov.
25 And the disciples came and awoke him, saying, Lord save: we perish.
Då gjekk dei burt til honom og vekte honom og sagde: «Herre, hjelp! Me gjeng under!»
26 And he says to them, Why are ye fearful, O ye of little faith? Then, having arisen, he rebuked the winds and the sea, and there was a great calm.
«Kvi er de so rædde?» sagde han; «kor lite tru de hev!» So stod han upp og truga vinden og sjøen, og det vart blikende stilt.
27 But the men were astonished, saying, What sort [of man] is this, that even the winds and the sea obey him?
Og folk undra seg og sagde: «Kva mann er dette, at både vind og sjø må lyda honom?»
28 And there met him, when he came to the other side, to the country of the Gergesenes, two possessed by demons, coming out of the tombs, exceeding dangerous, so that no one was able to pass by that way.
Då han kom yver på hi sida, til Gadarenarlandet, møtte han tvo forgjorde, som kom ut or gravholorne; dei var so ville og vonde at ingen kunde koma fram den vegen.
29 And behold, they cried out, saying, What have we to do with thee, Son of God? hast thou come here before the time to torment us?
Og best det var, sette dei i og ropa: «Kva vil du oss, du Guds Son? Er du komen hit for å plåga oss fyre tidi?»
30 Now there was, a great way off from them, a herd of many swine feeding;
Eit godt stykke ifrå gjekk ein stor svineflokk på beite.
31 and the demons besought him, saying, If thou cast us out, send us away into the herd of swine.
So bad ånderne: «Driv du oss ut, so lat oss fara i svineflokken!»
32 And he said to them, Go. And they, going out, departed into the herd of swine; and lo, the whole herd [of swine] rushed down the steep slope into the sea, and died in the waters.
«Gjer so då!» svara han. Då for dei ut og for inn i svini. Og brått sette heile flokken utyver stupet og ned i sjøen og druknast.
33 But they that fed them fled, and went away into the city and related everything, and what had happened as to those possessed by demons.
Gjætarane rømde, og då dei kom til byen, fortalde dei alt saman, og sagde korleis det hadde gjenge med dei forgjorde.
34 And behold, the whole city went out to meet Jesus; and when they saw him, they begged [him] to go away out of their coasts.
Då gjekk alt byfolket ut imot Jesus, og då dei fekk sjå honom, bad dei at han vilde fara burt ifrå bygderne deira.
