Matthew 15
1 Then the scribes and Pharisees from Jerusalem come up to Jesus, saying,
Da kom fariseere og skriftlærde fra Jerusalem til Jesus og sa: Mark.
2 Why do thy disciples transgress what has been delivered by the ancients? for they do not wash their hands when they eat bread.
Hvorfor bryter dine disipler de gamles vedtekt? de vasker jo ikke sine hender når de holder måltid.
3 But he answering said to them, Why do ye also transgress the commandment of God on account of your traditional teaching?
Men han svarte og sa til dem: Og I, hvorfor bryter I Guds bud for eders vedtekts skyld?
4 For God commanded saying, Honour father and mother; and, He that speaks ill of father or mother, let him die the death.
For Gud har gitt det bud: Hedre din far og din mor; og: Den som banner far eller mor, skal visselig dø;
5 But ye say, Whosoever shall say to his father or mother, It is a gift, whatsoever [it be] by which [received] from me thou wouldest be profited:
men I sier: Den som sier til far eller mor: Det du skulde hatt til hjelp av mig, det gir jeg til templet - han skylder ikke å hedre sin far eller sin mor.
6 and he shall in no wise honour his father or his mother; and ye have made void the commandment of God on account of your traditional teaching.
Og I har gjort Guds lov til intet for eders vedtekts skyld.
7 Hypocrites! well has Esaias prophesied about you, saying,
I hyklere! rett spådde Esaias om eder da han sa:
8 This people honour me with the lips, but their heart is far away from me;
Dette folk ærer mig med lebene; men deres hjerte er langt borte fra mig;
9 but in vain do they worship me, teaching [as] teachings commandments of men.
men de dyrker mig forgjeves, idet de lærer lærdommer som er menneskebud.
10 And having called to [him] the crowd, he said to them, Hear and understand:
Og han kalte folket til sig og sa til dem: Hør dette og forstå det:
11 Not what enters into the mouth defiles the man; but what goes forth out of the mouth, this defiles the man.
Ikke det som kommer inn i munnen, gjør mennesket urent; men det som går ut av munnen, det gjør mennesket urent.
12 Then his disciples, coming up, said to him, Dost thou know that the Pharisees, having heard this word, have been offended?
Da gikk hans disipler til ham og sa: Vet du at fariseerne tok anstøt ved å høre dette ord?
13 But he answering said, Every plant which my heavenly Father has not planted shall be rooted up.
Men han svarte og sa: Enhver plante som min himmelske Fader ikke har plantet, skal rykkes op med rot.
14 Leave them alone; they are blind leaders of blind: but if blind lead blind, both will fall into a ditch.
La dem fare! de er blinde veiledere for blinde; men når en blind leder en blind, faller de begge i grøften.
15 And Peter answering said to him, Expound to us this parable.
Da svarte Peter og sa til ham: Tyd denne lignelse for oss!
16 But he said, Are ye also still without intelligence?
Men han sa: Er også I ennu uforstandige?
17 Do ye not yet apprehend, that everything that enters into the mouth finds its way into the belly, and is cast forth into the draught?
Skjønner I ikke at alt det som kommer inn i munnen, går i buken og kastes ut den naturlige vei?
18 but the things which go forth out of the mouth come out of the heart, and those defile man.
Men det som går ut av munnen, det kommer fra hjertet, og dette er det som gjør mennesket urent.
19 For out of the heart come forth evil thoughts, murders, adulteries, fornications, thefts, false witnessings, blasphemies;
For fra hjertet kommer onde tanker: mord, hor, utukt, tyveri, falskt vidnesbyrd, bespottelse.
20 these are the things which defile man; but the eating with unwashen hands does not defile man.
Dette er det som gjør mennesket urent; men å ete med uvaskede hender gjør ikke mennesket urent.
21 And Jesus, going forth from thence, went away into the parts of Tyre and Sidon;
Og Jesus gikk bort derfra, og trakk sig tilbake til landet ved Tyrus og Sidon.
22 and lo, a Canaanitish woman, coming out from those borders, cried [to him] saying, Have pity on me, Lord, Son of David; my daughter is miserably possessed by a demon.
Og se, en kananeisk kvinne kom fra de landemerker og ropte: Herre, du Davids sønn! miskunn dig over mig! min datter plages ille av en ond ånd.
23 But he did not answer her a word. And his disciples came to [him] and asked him, saying, Dismiss her, for she cries after us.
Men han svarte henne ikke et ord. Da gikk hans disipler til ham og bad ham og sa: Skill dig av med henne! for hun roper efter oss.
24 But he answering said, I have not been sent save to the lost sheep of Israel's house.
Men han svarte og sa: Jeg er ikke utsendt til andre enn de fortapte får av Israels hus.
25 But she came and did him homage, saying, Lord, help me.
Men hun kom og falt ned for ham og sa: Herre, hjelp mig!
26 But he answering said, It is not well to take the bread of the children and cast it to the dogs.
Men han svarte og sa: Det er ikke rett å ta brødet fra barna og kaste det for de små hunder.
27 But she said, Yea, Lord; for even the dogs eat of the crumbs which fall from the table of their masters.
Men hun sa: Det er sant, Herre! for de små hunder eter jo av de smuler som faller fra deres herrers bord.
28 Then Jesus answering said to her, O woman, thy faith [is] great. Be it to thee as thou desirest. And her daughter was healed from that hour.
Da svarte Jesus og sa til henne: Kvinne! din tro er stor; dig skje som du vil! Og hennes datter blev helbredet fra samme stund.
29 And Jesus, going away from thence, came towards the sea of Galilee, and he went up into the mountain and sat down there;
Og Jesus gikk bort derfra og kom til den Galileiske Sjø, og han gikk op i fjellet og satte sig der.
30 and great crowds came to him, having with them lame, blind, dumb, crippled, and many others, and they cast them at his feet, and he healed them:
Og meget folk kom til ham, og de hadde med sig halte, blinde, stumme, vanføre og mange andre; og de la dem for hans føtter, og han helbredet dem,
31 so that the crowds wondered, seeing dumb speaking, crippled sound, lame walking, and blind seeing; and they glorified the God of Israel.
så at folket undret sig da de så stumme tale, vanføre helbredes, halte gå og blinde se; og de priste Israels Gud.
32 But Jesus, having called his disciples to [him], said, I have compassion on the crowd, because they have stayed with me already three days and they have not anything they can eat, and I would not send them away fasting lest they should faint on the way.
Men Jesus kalte sine disipler til sig og sa: Jeg ynkes inderlig over folket; for de har alt vært hos mig i tre dager, og de har ikke noget å ete; og la dem fare fastende fra mig vil jeg ikke, forat de ikke skal vansmekte på veien.
33 And his disciples say to him, Whence should we have so many loaves in [the] wilderness as to satisfy so great a crowd?
Og hans disipler sa til ham: Hvorfra skal vi her i ørkenen få brød nok til å mette så meget folk?
34 And Jesus says to them, How many loaves have ye? But they said, Seven, and a few small fishes.
Og Jesus sa til dem: Hvor mange brød har I? De sa: Syv, og nogen få småfisker.
35 And he commanded the crowds to lie down on the ground;
Da bød han folket sette sig ned på jorden,
36 and having taken the seven loaves and the fishes, having given thanks, he broke [them] and gave [them] to his disciples, and the disciples to the crowd.
og han tok de syv brød og fiskene, takket og brøt dem og gav dem til disiplene, og disiplene til folket.
37 And all ate and were filled; and they took up what was over and above of the fragments seven baskets full;
Og de åt alle sammen og blev mette; og de tok op det som blev tilovers av stykkene, syv kurver fulle.
38 but they that ate were four thousand men, besides women and children.
Men de som hadde ett, var fire tusen menn foruten kvinner og barn.
39 And, having dismissed the crowds, he went on board ship and came to the borders of Magadan.
Og da han hadde latt folket fare, gikk han i båten og kom til landet ved Magadan.
