Mark 4
1 And again he began to teach by the sea. And a great crowd was gathered together to him, so that going on board ship he sat in the sea, and all the crowd were close to the sea on the land.
Og han begynte atter å lære ved sjøen, og meget folk samlet sig om ham, så han gikk ut i en båt og satt i den ute på sjøen, og alt folket var på land ved sjøen.
2 And he taught them many things in parables. And he said to them in his doctrine,
Og han lærte dem meget i lignelser, og sa til dem idet han lærte:
3 Hearken: Behold, the sower went forth to sow.
Hør! Se, en såmann gikk ut for å så,
4 And it came to pass as he sowed, one fell by the wayside, and the birds came and devoured it.
og det skjedde da han sådde, da falt noget ved veien; og fuglene kom og åt det op.
5 And another fell on the rocky ground, where it had not much earth, and immediately it sprung up out [of the ground] because it had no depth of earth;
Og noget falt på stengrunn, hvor det ikke hadde meget jord; og det kom snart op, fordi det ikke hadde dyp jord,
6 and when the sun arose it was burnt up, and because of its not having any root, it withered.
og da solen gikk op, blev det avsvidd, og da det ikke hadde rot, visnet det.
7 And another fell among the thorns, and the thorns grew up and choked it, and it yielded no fruit.
Og noget falt blandt torner; og tornene skjøt op og kvalte det, og det bar ikke frukt.
8 And another fell into the good ground, and yielded fruit, growing up and increasing; and bore, one thirty, and one sixty, and one a hundred.
Og noget falt i god jord; og det bar frukt som vokste og blev stor, og det bar inntil tretti fold og seksti fold og hundre fold.
9 And he said, He that has ears to hear, let him hear.
Og han sa til dem: Den som har ører å høre med, han høre!
10 And when he was alone, those about him with the twelve asked him [as to] the parables.
Og da han var blitt alene, spurte de tolv og de andre som var med ham, om lignelsene.
11 And he said to them, To you is given [to know] the mystery of the kingdom of God; but to them who are without, all things are done in parables,
Og han sa til dem: Eder er Guds rikes hemmelighet gitt, men til hine som er utenfor, sies det alt sammen i lignelser,
12 that beholding they may behold and not see, and hearing they may hear and not understand, lest it may be, they should be converted and they should be forgiven.
forat de skal se og se og ikke skjelne, og høre og høre og ikke forstå, forat de ikke skal omvende sig og få forlatelse.
13 And he says to them, Do ye not know this parable? and how will ye be acquainted with all the parables?
Og han sa til dem: Forstår I ikke denne lignelse? Hvorledes skal I da skjønne alle lignelsene?
14 The sower sows the word:
Såmannen sår ordet.
15 and these are they by the wayside where the word is sown, and when they hear, immediately Satan comes and takes away the word that was sown in them.
Men de ved veien er de som ordet blir sådd i, og når de har hørt det, kommer straks Satan og tar bort ordet som er sådd i dem.
16 And these are they in like manner who are sown upon the rocky places, who when they hear the word, immediately receive it with joy,
Og på samme måte de som såes på stengrunn; det er de som straks tar imot ordet med glede når de får høre det,
17 and they have no root in themselves, but are for a time: then, tribulation arising, or persecution on account of the word, immediately they are offended.
og de har ikke rot i sig, men holder bare ut til en tid; blir det så trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, da tar de straks anstøt.
18 And others are they who are sown among the thorns: these are they who have heard the word,
Og andre igjen er de som såes blandt torner; det er de som hører ordet,
19 and the cares of life, and the deceitfulness of riches, and the lusts of other things, entering in, choke the word, and it becomes unfruitful. (aiōn g165)
og verdens bekymringer og rikdommens forførelse og attrå efter de andre ting kommer inn og kveler ordet, og det blir uten frukt. (aiōn g165)
20 And these are they who have been sown on the good ground, such as hear the word and receive it, and bear fruit; one thirty, and one sixty, and one a hundred [fold].
Og dette er de som er sådd i den gode jord: de som hører ordet og tar imot det og bærer frukt, tretti fold og seksti fold og hundre fold.
21 And he said to them, Does the lamp come that it should be put under the bushel or under the couch? [Is it] not that it should be set upon the lamp-stand?
Og han sa til dem: Kommer vel lyset inn for å settes under en skjeppe eller under en seng? Kommer det ikke for å settes i staken?
22 For there is nothing hidden which shall not be made manifest; nor does any secret thing take place, but that it should come to light.
For intet er skjult uten at det skal åpenbares, heller ikke blir noget dulgt uten for å komme for dagen.
23 If any one have ears to hear, let him hear.
Om nogen har ører å høre med, han høre!
24 And he said to them, Take heed what ye hear; with what measure ye mete, it shall be meted to you; and there shall be [more] added to you.
Og han sa til dem: Akt på hvad I hører! Med det samme mål som I måler med, skal eder måles igjen, og enn mere skal gis eder.
25 For whosoever has, to him shall be given; and he who has not, even what he has shall be taken from him.
For den som har, ham skal gis, og den som ikke har, fra ham skal endog tas det han har.
26 And he said, Thus is the kingdom of God, as if a man should cast the seed upon the earth,
Og han sa: Med Guds rike er det således som når et menneske kaster sæden i jorden
27 and should sleep and rise up night and day, and the seed should sprout and grow, he does not know how.
og sover og står op, natt og dag, og sæden spirer frem og blir høi, uten at han selv vet av det.
28 The earth bears fruit of itself, first [the] blade, then an ear, then full corn in the ear.
Av sig selv bærer jorden grøde: først strå, så aks, så fullt korn i akset.
29 But when the fruit is produced, immediately he sends the sickle, for the harvest is come.
Men når grøden er moden, sender han straks sigden ut, fordi høsten er forhånden.
30 And he said, How should we liken the kingdom of God, or with what comparison should we compare it?
Og han sa: Hvad skal vi ligne Guds rike med, eller hvad lignelse skal vi bruke om det?
31 As to a grain of mustard [seed], which, when it is sown upon the earth, is less than all seeds which are upon the earth,
Det er likesom sennepskornet, som er mindre enn alt annet frø på jorden når det såes i jorden;
32 and when it has been sown, mounts up and becomes greater than all herbs, and produces great branches, so that the birds of heaven can roost under its shadow.
og når det er sådd, vokser det op og blir større enn alle maturter og skyter store grener, så at himmelens fugler kan bygge rede under dets skygge.
33 And with many such parables he spoke the word to them, as they were able to hear,
Og i mange sådanne lignelser talte han ordet til dem, så meget som de kunde høre,
34 but without a parable spoke he not to them; and in private he explained all things to his disciples.
og uten lignelse talte han ikke til dem; men i enrum utla han alt sammen for sine disipler.
35 And on that day, when evening was come, he says to them, Let us go over to the other side:
Og samme dag, da det var blitt aften, sa han til dem: La oss fare over til hin side!
36 and having sent away the crowd, they take him with [them], as he was, in the ship. But other ships also were with him.
Og de lot folket fare, og tok ham med sig i båten som han var; men også andre båter var i følge med ham.
37 And there comes a violent gust of wind, and the waves beat into the ship, so that it already filled.
Og det kom en sterk stormvind, og bølgene slo inn i båten, så at den holdt på å fylles.
38 And he was in the stern sleeping on the cushion. And they awake him up and say to him, Teacher, dost thou not care that we are perishing?
Og han lå og sov bak i båten på en hodepute; og de vekket ham og sa til ham: Mester! bryr du dig ikke om at vi går under?
39 And awaking up he rebuked the wind, and said to the sea, Silence; be mute. And the wind fell, and there was a great calm.
Og han stod op og truet vinden, og til sjøen sa han: Ti, vær stille! Og vinden la sig, og det blev blikkstille.
40 And he said to them, Why are ye [thus] fearful? how [is it] ye have not faith?
Og han sa til dem: Hvorfor er I så redde? Hvorledes kan I være så vantro?
41 And they feared [with] great fear, and said one to another, Who then is this, that even the wind and the sea obey him?
Og de blev storlig forferdet, og sa til hverandre: Hvad er dette for en, som både vinden og sjøen er lydige?
