Mark 14
1 Now the passover and the [feast of] unleavened bread was after two days. And the chief priests and the scribes were seeking how they might seize him by subtlety and kill him.
No var det berre tvo dagar att til påske- og søtebrødhelgi. Og dei øvste prestarne og dei skriftlærde leita etter ei råd til å gripa Jesus med list og slå honom i hel.
2 For they said, Not in the feast, lest perhaps there be a tumult of the people.
«For på høgtidi torer me ikkje gjera det, » sagde dei; «elles kunde det verta upplaup blant folket!»
3 And when he was in Bethany, in the house of Simon the leper, as he lay at table, there came a woman having an alabaster flask of ointment of pure nard, very costly; and having broken the alabaster flask, she poured it out upon his head.
Med Jesus var i Betania, hjå Spilte-Simon, og sat til bords, kom det inn ei kvinna med ei alabaster-krukka full av egte, dyr nardesalve. Ho braut sund krukka og helte salven ut yver hovudet hans.
4 And there were some indignant in themselves, and saying, Why has this waste been made of the ointment?
Då var det nokre som vart harme og sagde seg imillom: «Kva skulde den salve-øydingi vera til?
5 for this ointment could have been sold for more than three hundred denarii and given to the poor. And they spoke very angrily at her.
Salven kunde vore seld for yver femti dalar og gjeven til dei fatige.» Og dei tala kvast til henne.
6 But Jesus said, Let her alone; why do ye trouble her? she has wrought a good work as to me;
Då sagde Jesus: «Lat henne vera i fred! Kvi er de so leide med henne? Det var vænt gjort det ho gjorde med meg.
7 for ye have the poor always with you, and whenever ye would ye can do them good; but me ye have not always.
Dei fatige hev de alltid hjå dykk, og når de vil, kann de gjera vel imot deim; men meg hev de ikkje alltid.
8 What she could she has done. She has beforehand anointed my body for the burial.
Ho gjorde det ho kunde; med denne salven budde ho likamen min fyre jordferdi.
9 And verily I say unto you, Wheresoever these glad tidings may be preached in the whole world, what this [woman] has done shall be also spoken of for a memorial of her.
Og det segjer eg dykk for visst: Kvar i verdi evangeliet vert kunngjort, der skal dei og nemna det ho hev gjort, til minne um henne.»
10 And Judas Iscariote, one of the twelve, went away to the chief priests that he might deliver him up to them;
Judas Iskariot, den eine av dei tolv, gjekk til dei øvste prestarne og baud seg til å gjeva Jesus i henderne deira.
11 and they, when they heard it, rejoiced, and promised him to give money. And he sought how he could opportunely deliver him up.
Då dei høyrde det, vart dei glade, og lova dei skulde gjeva honom pengar, og sidan lurde han korleis han med tid og høve skulde få gjeve Jesus yver til deim.
12 And the first day of unleavened bread, when they slew the passover, his disciples say to him, Where wilt thou that we go and prepare, that thou mayest eat the passover?
Den fyrste dagen i søtebrødhelgi - då påskelambet vart slagta - sagde læresveinarne med Jesus: «Kvar vil du me skal ganga av og laga til påskemålet for deg?»
13 And he sends two of his disciples, and says to them, Go into the city, and a man shall meet you carrying a pitcher of water; follow him.
Då sende han tvo av læresveinarne i veg, og sagde til deim: «Gakk inn i byen! Der møter de ein mann som ber ei krukka med vatn; honom skal de fylgja,
14 And wheresoever he enters, say to the master of the house, The Teacher says, Where is my guest-chamber where I may eat the passover with my disciples?
og der han gjeng inn, skal de segja med husbonden: «Meisteren helsar: Kvar er romet mitt, der eg kann eta påskemålet med læresveinarne mine?»
15 and he will shew you a large upper room furnished ready. There make ready for us.
Då syner han dykk ein stor sal, som stend ferdig med duka bord; der skal de stella til måltidi for oss.»
16 And his disciples went away and came into the city, and found as he had said to them; and they made ready the passover.
So gjekk læresveinarne av stad, og då dei kom inn i byen, fann dei det so som han hadde sagt, og dei laga til påskelambet.
17 And when evening was come, he comes with the twelve.
Då det leid mot kvelden, kom Jesus med dei tolv,
18 And as they lay at table and were eating, Jesus said, Verily I say to you, One of you shall deliver me up; he who is eating with me.
og då dei hadde sett seg til bords, sagde han: «Det segjer eg dykk for sant: Ein av dykk kjem til å svika meg, ein som et i lag med meg.»
19 And they began to be grieved, and to say to him, one by one, Is it I? [and another, Is it I?]
Då tok dei til å stura, og spurde honom, ein for ein: «Det er vel’kje eg?»
20 But he answered and said to them, One of the twelve, he who dips with me in the dish.
«Det er ein av dykk tolv, svara han, «den som duppar med meg i fatet.
21 The Son of man goes indeed as it is written concerning him, but woe to that man by whom the Son of man is delivered up; [it were] good for that man if he had not been born.
Menneskjesonen gjeng fulla burt, soleis som det er skrive um honom, men ve yver den mannen som veld at Menneskjesonen vert gjeven i fiendehand! Best for den mannen um han aldri var fødd!»
22 And as they were eating, Jesus, having taken bread, when he had blessed, broke [it], and gave [it] to them, and said, Take [this]: this is my body.
Med dei sat til bords, tok han brødet, signa det og braut det, og gav deim og sagde: «Tak det! Dette er likamen min.»
23 And having taken [the] cup, when he had given thanks, he gave [it] to them, and they all drank out of it.
So tok han ein kalk, takka og gav deim, og dei drakk alle av kalken.
24 And he said to them, This is my blood, that of the [new] covenant, that shed for many.
Og han sagde med deim: Dette er blodet mitt, paktblodet, som renn for mange.
25 Verily I say to you, I will no more drink at all of the fruit of the vine, until that day when I drink it new in the kingdom of God.
Det segjer eg dykk for sant: Eg skal ikkje oftare drikka av druvesafti, fyrr den dagen kjem då eg drikk henne ny i Guds rike.»
26 And having sung a hymn, they went out to the mount of Olives.
Då dei hadde sunge lovsongen, gjekk dei ut til Oljeberget.
27 And Jesus says to them, All ye shall be offended, for it is written, I will smite the shepherd, and the sheep shall be scattered abroad.
Og Jesus sagde: «De kjem alle til å styggjast ved meg. For det stend skrive: «Hyrdingen slær eg i hel, og sauern’ skal spreidast ikring.»
28 But after I am risen, I will go before you into Galilee.
Men når eg hev stade upp att, skal eg ganga fyre dykk til Galilæa.»
29 But Peter said to him, Even if all should be offended, yet not I.
Då sagde Peter: «Um so alle styggjest, so skal ikkje eg.»
30 And Jesus says to him, Verily I say to thee, that thou to-day, in this night, before [the] cock shall crow twice, thou shalt thrice deny me.
«Det segjer eg deg for sant, » svara Jesus: «No i denne natt, fyrr hanen hev gale tvo gonger, skal du avneitta meg tri gonger.»
31 But he said [so much] exceedingly the more, If I should have to die with thee, I will in no wise deny thee. And likewise said they all too.
Men han tok endå sterkare i og sagde: «Um eg so lyt døy med deg, skal eg ikkje avneitta deg!» Det same sagde dei alle.
32 And they come to a place of which the name [is] Gethsemane, and he says to his disciples, Sit here while I shall pray.
So kom dei til ein stad som heiter Getsemane. Då segjer han til læresveinarne sine: «Sit her med eg bed!»
33 And he takes with him Peter and James and John, and he began to be amazed and oppressed in spirit.
Og han tok med seg Peter og Jakob og Johannes, og tok til å ottast og kvida seg.
34 And he says to them, My soul is full of grief even unto death; abide here and watch.
Og han sagde til deim: «Hjarta mitt er so fullt av sorg - det er som det vilde bresta. Ver her og vak!»
35 And, going forward a little, he fell upon the earth; and he prayed that, if it were possible, the hour might pass away from him.
So gjekk han eit lite stykke fram og kasta seg ned på jordi, og bad at denne stundi måtte skrida framum honom, um det var råd.
36 And he said, Abba, Father, all things are possible to thee: take away this cup from me; but not what I will, but what thou [wilt].
«Abba» - Fader - sagde han, «alt er mogelegt for deg; tak denne skåli frå meg! Men ikkje som eg vil, berre som du vil!»
37 And he comes and finds them sleeping. And he says to Peter, Simon, dost thou sleep? Hast thou not been able to watch one hour?
Då han kom attende, såg han at dei hadde sovna. Då sagde han til Peter: «Simon, søv du? Var du’kje god til å vaka ein time?
38 Watch and pray, that ye enter not into temptation. The spirit indeed [is] willing, but the flesh weak.
Vak og bed, so de ikkje skal koma i freisting! Åndi er viljug, men kjøtet er veikt.»
39 And going away, he prayed again, saying the same thing.
So gjekk han burt att og bad den same bøni.
40 And returning, he found them again sleeping, for their eyes were heavy; and they knew not what they should answer him.
Då han kom attende, såg han at dei hadde sovna til att, for augo deira var tunge av svevn. Og dei visste ikkje kva dei skulde svara honom.
41 And he comes the third time and says to them, Sleep on now, and take your rest. It is enough; the hour is come; behold, the Son of man is delivered up into the hands of sinners.
So kom han tridje gongen, og sagde til deim: «De søv og kviler, de! Det er nok! Timen er komen. No skal Menneskjesonen gjevast i henderne på syndarar.
42 Arise, let us go; behold, he that delivers me up has drawn nigh.
Statt upp og lat oss ganga! Svikaren er’kje langt undan!»
43 And immediately, while he was yet speaking, Judas comes up, [being] one of the twelve, and with him a great crowd, with swords and sticks, from the chief priests and the scribes and the elders.
Og straks - fyrr han hadde tala ut, kjem Judas, ein av dei tolv, og med honom ein flokk med sverd og stavar; dei kom frå dei øvste prestarne og dei skriftlærde og styresmennerne.
44 Now he that delivered him up had given them a sign between them, saying, Whomsoever I shall kiss, that is he; seize him, and lead [him] away safely.
Svikaren hadde avtala eit teikn med deim og sagt: «Den som eg kysser, han er det: tak honom, og før honom trygt burt!»
45 And being come, straightway coming up to him, he says, Rabbi, Rabbi; and he covered him with kisses.
Og med det same han kom, gjekk han fram til honom og sagde: «Rabbi!» og kysste honom.
46 And they laid their hands upon him and seized him.
Då lagde dei hand på honom og tok honom.
47 But a certain one of those who stood by, having drawn his sword, struck the bondman of the high priest, and took off his ear.
Men ein av deim som stod innmed, drog sverdet sitt og hogg øyra av tenaren åt øvstepresten.
48 And Jesus answering said to them, Are ye come out as against a robber, with swords and sticks to take me?
Og Jesus tok til ords og sagde: «De kjem med sverd og stavar og tek meg, som eg skulde vera ein røvar.
49 I was daily with you teaching in the temple, and ye did not seize me; but [it is] that the scriptures may be fulfilled.
Dag etter dag var eg hjå dykk i templet og lærde folket; då tok de meg ikkje. Men soleis laut skrifterne sannast.»
50 And all left him and fled.
Då tok dei alle ut ifrå honom og rømde.
51 And a certain young man followed him with a linen cloth cast about his naked [body]; and [the young men] seize him;
Ein ung mann fylgde etter honom, og hadde sveipt eit linklæde kring berre kroppen; dei vilde taka honom,
52 but he, leaving the linen cloth behind [him], fled from them naked.
men han slepte linklædet og rømde naken.
53 And they led away Jesus to the high priest. And there come together to him all the chief priests and the elders and the scribes.
Dei førde Jesus til øvstepresten, og der samla dei seg alle dei øvste prestarne og styresmennerne og dei skriftlærde.
54 And Peter followed him at a distance, till [he was] within the court of the high priest's palace; and he was sitting with the officers and warming himself in the light [of the fire].
Peter fylgde eit langt stykke etter, til han kom inn i garden åt øvstepresten; der vart han sitjande hjå tenarane og vermde seg ved elden.
55 And the chief priests and the whole sanhedrim sought testimony against Jesus to cause him to be put to death, and did not find [any].
Dei øvste prestarne og heile det Høge Rådet leita etter vitnemål mot Jesus, so dei kunde få dømt honom frå livet; men dei fekk’kje noko på honom.
56 For many bore false witness against him, and their testimony did not agree.
Det var mange som vitna rangt imot honom, men vitnemåli høvde ikkje i hop.
57 And certain persons rose up and bore false witness against him, saying,
Då stod det fram nokre som og vitna rangt imot honom og sagde:
58 We heard him saying, I will destroy this temple which is made with hands, and in the course of three days I will build another not made with hands.
«Me høyrde honom segja: «Eg skal riva ned dette templet som er gjort med hender, og på tri dagar skal eg byggja eit anna som ikkje er gjort med hender.»»
59 And neither thus did their testimony agree.
Men endå høvde’kje vitnemåli deira i hop.
60 And the high priest, rising up before them all, asked Jesus, saying, Answerest thou nothing? What do these testify against thee?
Og øvstepresten reiste seg og steig fram ibland deim og sagde til Jesus: «Svarar du inkje på det som desse vitnar imot deg?»
61 But he was silent, and answered nothing. Again the high priest asked him, and says to him, Thou art the Christ, the Son of the Blessed?
Men Jesus tagde og svara ikkje eit ord. Då tok øvstepresten til ords att og spurde honom: «Er du Messias, son åt den Høglova?»
62 And Jesus said, I am, and ye shall see the Son of man sitting at the right hand of power, and coming with the clouds of heaven.
«Ja, det er eg, » svara Jesus, «og de skal sjå Menneskjesonen sitja ved høgre handi åt Allmagti og koma med himmelskyerne.»
63 And the high priest, having rent his clothes, says, What need have we any more of witnesses?
Då reiv øvstepresten sund klædi sine og sagde: «Kva skal me med fleire vitne?
64 Ye have heard the blasphemy; what think ye? And they all condemned him to be guilty of death.
No høyrde de gudsspottingi! Kva tykkjer de?» Dei dømde alle at han var skuldig til å døy.
65 And some began to spit upon him, and cover up his face, and buffet him, and say to him, Prophesy; and the officers struck him with the palms of their hands.
Og sume tok til å sputta på honom, og lagde eit plagg yver andlitet hans og slo honom med nevarne og sagde: «Seg kven det var!» Og tenarane tok imot honom med hogg.
66 And Peter being below in the palace-court, there comes one of the maids of the high priest,
Med Peter var nedi gardsromet, kjem ei av tenestgjentorne hjå øvstepresten,
67 and seeing Peter warming himself, having looked at him, says, And thou wast with the Nazarene, Jesus.
og då ho såg Peter, som sat og vermde seg, stirde ho på honom og sagde: «Du var og med denne nasaræaren, Jesus!»
68 But he denied, saying, I know not nor understand what thou sayest. And he went out into the vestibule; and a cock crew.
Men han neitta og sagde: «Eg veit ikkje og skynar ikkje kva du talar um.» So gjekk han ut i fyregarden. Då gol hanen.
69 And the maid, seeing him, again began to say to those that stood by, This is [one] of them.
Sidan fekk gjenta sjå honom att, og tok til å segja med deim som stod innmed: «Han der er ein av deim!»
70 And he again denied. And again, after a little, those that stood by said to Peter, Truly thou art [one] of them, for also thou art a Galilean.
Men han neitta på nytt lag. Eit lite bel etter sagde dei som stod der på nytt til Peter: «Ja menn er du ein av deim! Du er då ein galilæar!»
71 But he began to curse and to swear, I know not this man of whom ye speak.
Då tok han til å banna og sverja: «Eg kjenner ikkje den mannen de talar um.»
72 And the second time a cock crew. And Peter remembered the word that Jesus said to him, Before [the] cock crow twice, thou shalt deny me thrice; and when he thought thereon he wept.
Og i det same gol hanen andre gongen. Då kom Peter i hug det ordet som Jesus hadde sagt til honom: Fyrr hanen hev gale tvo gonger, skal du avneitta meg tri gonger. Og han tok det til hjarta og gret.
