Mark 10
1 And rising up thence he comes into the coasts of Judaea, and the other side of the Jordan. And again crowds come together to him, and, as he was accustomed, again he taught them.
So tok han ut derifrå, og for til Juda-bygderne og bygderne på hi sida Jordan. Og folket samla seg att ikring honom, og han lærde deim, som han var van med.
2 And Pharisees coming to [him] asked him, Is it lawful for a man to put away [his] wife? (tempting him).
Då kom det nokre farisæarar og spurde honom: «Tru ein mann hev lov til å skilja seg frå kona si?» Det var for å freista honom dei spurde um det.
3 But he answering said to them, What did Moses command you?
«Kva hev Moses sagt dykk fyre?» sagde Jesus.
4 And they said, Moses allowed to write a bill of divorce, and to put away.
«Moses gav lov til å skriva eit skilsmålsbrev og senda henne frå seg, » svara dei.
5 And Jesus answering said to them, In view of your hard-heartedness he wrote this commandment for you;
Då sagde han til deim: «Av di de er so hardhjarta, skreiv Moses den lovi for dykk.
6 but from [the] beginning of [the] creation God made them male and female.
Men alt ifrå fyrste skapingstidi gjorde Gud deim til mann og kvinna.
7 For this cause a man shall leave his father and mother and shall be united to his wife,
Difor skal mannen skiljast med far sin og mor si,
8 and the two shall be one flesh: so that they are no longer two but one flesh.
og dei tvo skal vera eitt kjøt. So er dei då ikkje lenger tvo, men eitt kjøt,
9 What therefore God has joined together, let not man separate.
og det som Gud hev bunde i hop, det skal ikkje menneskja skilja.»
10 And again in the house the disciples asked him concerning this.
Heime spurde læresveinarne honom att um det same.
11 And he says to them, Whosoever shall put away his wife and shall marry another, commits adultery against her.
Då sagde han til deim: «Den som skil seg frå kona si og gifter seg med ei onnor, bryt egteskapet med henne, og gjer hor.
12 And if a woman put away her husband and shall marry another, she commits adultery.
Og dersom ho skil seg frå mannen sin, og gifter seg med ein annan, gjer ho hor.»
13 And they brought little children to him that he might touch them. But the disciples rebuked those that brought [them].
Og dei bar småborn til honom, so han skulde røra ved deim, men læresveinarne truga deim som bar deim.
14 But Jesus seeing [it], was indignant, and said to them, Suffer the little children to come to me; forbid them not; for of such is the kingdom of God.
Då Jesus såg det, vart han harm og sagde til deim: «Lat småborni koma til meg; hindra deim ikkje! for Guds rike høyrer slike til.
15 Verily I say to you, Whosoever shall not receive the kingdom of God as a little child, shall in no wise enter into it.
Det segjer eg dykk for sant: Den som ikkje tek imot Guds rike som eit lite barn, han skal på ingen måte koma inn i det.»
16 And having taken them in his arms, having laid his hands on them, he blessed them.
So tok han deim i fanget og lagde henderne på deim og velsigna deim.
17 And as he went forth into the way, a person ran up to [him], and kneeling to him asked him, Good Teacher, what shall I do that I may inherit eternal life? (aiōnios g166)
Då han kom ut på vegen, sprang det ein fram og fall på kne for honom og spurde: «Gode meister, kva skal eg gjera so eg kann vinna eit æveleg liv?» (aiōnios g166)
18 But Jesus said to him, Why callest thou me good? no one is good but one, [that is] God.
«Kvi kallar du meg god?» sagde Jesus. «Ingen er god utan ein - Gud!
19 Thou knowest the commandments: Do not commit adultery, Do not kill, Do not steal, Do not bear false witness, Do not defraud, Honour thy father and mother.
Bodi kjenner du: «Du skal ikkje drepa! Du skal ikkje gjera hor! Du skal ikkje stela! Du skal ikkje vitna rangt! Du skal ikkje slå under deg annan manns eigedom! Du skal æra far din og mor di!»»
20 And he answering said to him, Teacher, all these things have I kept from my youth.
«Meister, » svara han, «alt det hev eg halde frå eg var ung.»
21 And Jesus looking upon him loved him, and said to him, One thing lackest thou: go, sell whatever thou hast and give to the poor, and thou shalt have treasure in heaven; and come, follow me, [taking up the cross].
Då såg Jesus på honom og fekk honom kjær. So sagde han: «Eitt vantar deg: Gakk burt og sel alt det du hev, og gjev det til dei fatige, so fær du ein skatt i himmelen; og kom so og fylg meg!»
22 But he, sad at the word, went away grieved, for he had large possessions.
Ved det ordet for det ein skugge yver andlitet hans, og han gjekk sturen burt; for han åtte mykje.
23 And Jesus looking around says to his disciples, How difficultly shall they that have riches enter into the kingdom of God!
Då såg Jesus kringum seg og sagde til læresveinarne sine: «Kor vandt det er for den som eig mykje å koma inn i Guds rike!»
24 And the disciples were amazed at his words. And Jesus again answering says to them, Children, how difficult it is that those who trust in riches should enter into the kingdom of God!
Læresveinarne stokk yver ordi hans. Men Jesus tok til ords att og sagde: «Kor vandt det er, borni mine, å koma inn i Guds rike for deim som set si lit til rikdom!
25 It is easier for a camel to go through the eye of a needle than for a rich man to enter into the kingdom of God.
Det er lettare for ein kamel å ganga gjenom eit nålauga enn for ein rik å koma inn i Guds rike!
26 And they were exceedingly astonished, saying to one another, And who can be saved?
Då vart dei endå meir forfærde. «Kven kann då verta frelst?» ropa dei.
27 But Jesus looking on them says, With men it is impossible, but not with God; for all things are possible with God.
Jesus såg på deim og sagde: «For menneskje er det umogelegt, men ikkje for Gud; for alt er mogelegt for Gud.»
28 Peter began to say to him, Behold, we have left all things and have followed thee.
Då tok Peter til ords og sagde til honom: «Enn me som hev skilt oss med alt og fylgt deg!»
29 Jesus answering said, Verily I say to you, There is no one who has left house, or brethren, or sisters, or father, or mother, [or wife], or children, or lands, for my sake and for the sake of the gospel,
Og Jesus svara: «Det segjer eg dykk for sant: Det er ingen hev skilt seg med heim eller brør eller syster eller mor eller far eller born eller gardar for mi og evangeliet skuld,
31 But many first shall be last, and the last first.
Men mange som no er med dei fyrste, skal då vera millom dei siste, og dei siste millom dei fyrste.
32 And they were in the way going up to Jerusalem, and Jesus was going on before them; and they were amazed, and were afraid as they followed. And taking the twelve again to [him], he began to tell them what was going to happen to him:
No var dei på vegen upp til Jerusalem. Jesus gjekk fyre deim, og dei undrast, og dei som fylgde, var fulle av otte. Då samla han atter dei tolv ikring seg, og tok til å tala til deim um det som skulde henda honom:
33 Behold, we go up to Jerusalem, and the Son of man shall be delivered up to the chief priests and to the scribes, and they shall condemn him to death, and shall deliver him up to the nations:
No fer me upp til Jerusalem, og Menneskjesonen skal gjevast i henderne på dei øvste prestarne og dei skriftlærde, og dei skal døma honom frå livet og gjeva honom yver til heidningarne;
34 and they shall mock him, and shall scourge him, and shall spit upon him, and shall kill him; and after three days he shall rise again.
og dei skal spotta honom og sputta på honom og hudfletta honom og drepa honom; men tri dagar etter skal han standa upp att.»
35 And there come to him James and John, the sons of Zebedee, saying [to him], Teacher, we would that whatsoever we may ask thee, thou wouldst do it for us.
Jakob og Johannes, sønerne åt Sebedæus, kom til honom og sagde: «Meister, det er noko me vil beda deg um! Vil du gjera det for oss?»
36 And he said to them, What would ye that I should do for you?
«Kva vil de eg skal gjera for dykk?» sagde han.
37 And they said to him, Give to us that we may sit, one on thy right hand, and one on thy left hand, in thy glory.
«Lova oss at me skal få sitja innmed deg i din herlegdom, ein på di høgre og ein på di vinstre sida!» svara dei.
38 And Jesus said to them, Ye do not know what ye ask. Are ye able to drink the cup which I drink, or be baptised with the baptism that I am baptised with?
«De veit ikkje kva de bed um, » sagde Jesus. Kann de drikka den skåli som eg drikk, eller taka den dåpen som eg tek?»
39 And they said to him, We are able. And Jesus said to them, The cup that I drink ye will drink and with the baptism that I am baptised with ye will be baptised,
«Ja, det kann me, » sagde dei. Då sagde Jesus til deim: «Den skåli eg drikk, skal de drikka, den dåpen eg fær, skal de få;
40 but to sit on my right hand or on my left is not mine to give, but for those for whom it is prepared.
men sætet ved mi høgre eller vinstre sida er det ikkje mi sak å gjeva burt; det lyt dei få som det er etla åt.»
41 And the ten having heard [of it], began to be indignant about James and John.
Då dei ti høyrde det, tok dei til å harmast på Jakob og Johannes.
42 But Jesus having called them to [him], says to them, Ye know that those who are esteemed to rule over the nations exercise lordship over them; and their great men exercise authority over them;
Då kalla Jesus deim til seg og sagde: «De veit at dei som gjeld for fyrstar, råder yver folki sine, og stormennerne deira heldt deim i age.
43 but it is not thus among you; but whosoever would be great among you, shall be your minister;
Men so er det ikkje hjå dykk; den som vil vera stor millom dykk, lyt tena dei andre,
44 and whosoever would be first of you shall be bondman of all.
og den som vil vera den fyrste av dykk, lyt vera træl for dykk alle.
45 For also the Son of man did not come to be ministered to, but to minister, and give his life a ransom for many.
For Menneskjesonen er’kje heller komen for å tenast, men for å tena og gjeva sitt liv til løysepening for mange.»
46 And they come to Jericho, and as he was going out from Jericho, and his disciples and a large crowd, the son of Timaeus, Bartimaeus, the blind [man], sat by the wayside begging.
So kom dei til Jeriko. Då Jesus tok ut att frå Jeriko med læresveinarne sine og ein svær folkehop, sat son åt Timæus, Bartimæus, ein blind tiggar, attmed vegen,
47 And having heard that it was Jesus the Nazaraean, he began to cry out and to say, O Son of David, Jesus, have mercy on me.
og då han høyrde det var Jesus frå Nasaret, tok han på å ropa: «Jesus, Davids son, gjer sælebot på meg!»
48 And many rebuked him, that he might be silent; but he cried so much the more, Son of David, have mercy on me.
Mange truga honom, og sagde han skulde tegja; men han ropa berre endå meir: «Davids son, gjer sælebot på meg!»
49 And Jesus, standing still, desired him to be called. And they call the blind [man], saying to him, Be of good courage, rise up, he calls thee.
Jesus stana og sagde: «Ropa honom hit!» Då ropa dei på den blinde og sagde til honom: «Ver hugheil! Reis deg upp! Han ropar på deg!»
50 And, throwing away his garment, he started up and came to Jesus.
So kasta han av seg kjolen og spratt upp og kom burt til Jesus.
51 And Jesus answering says to him, What wilt thou that I shall do to thee? And the blind [man] said to him, Rabboni, that I may see.
Og Jesus sagde til honom: «Kva vil du eg skal gjera for deg?» «Meister, lat meg få att syni!» svara den blinde.
52 And Jesus said to him, Go, thy faith has healed thee. And he saw immediately, and followed him in the way.
Då sagde Jesus til honom: «Gakk heim att! Trui di hev hjelpt deg.» Og med ein gong fekk han att syni, og fylgde Jesus på vegen.
