Mark 10
1 And rising up thence he comes into the coasts of Judaea, and the other side of the Jordan. And again crowds come together to him, and, as he was accustomed, again he taught them.
Og han stod op derfra, og kom til Judeas landemerker og landet på hin side Jordan, og folket kom igjen sammen til ham, og han lærte dem atter, som han pleide.
2 And Pharisees coming to [him] asked him, Is it lawful for a man to put away [his] wife? (tempting him).
Og fariseerne kom til ham og spurte for å friste ham: Har en mann lov til å skille sig fra sin hustru?
3 But he answering said to them, What did Moses command you?
Han svarte og sa til dem: Hvad har Moses foreskrevet eder?
4 And they said, Moses allowed to write a bill of divorce, and to put away.
De sa: Moses har gitt lov til å skrive et skilsmissebrev og skille sig fra henne.
5 And Jesus answering said to them, In view of your hard-heartedness he wrote this commandment for you;
Men Jesus sa til dem: For eders hårde hjertes skyld har han skrevet eder dette bud.
6 but from [the] beginning of [the] creation God made them male and female.
Men fra skapningens begynnelse skapte Gud dem til mann og kvinne.
7 For this cause a man shall leave his father and mother and shall be united to his wife,
Derfor skal mannen forlate sin far og mor og holde sig til sin hustru,
8 and the two shall be one flesh: so that they are no longer two but one flesh.
og de to skal være ett kjød. Så er de da ikke lenger to, men ett kjød.
9 What therefore God has joined together, let not man separate.
Derfor, det som Gud har sammenføiet, det skal et menneske ikke adskille.
10 And again in the house the disciples asked him concerning this.
Og da de var kommet inn i huset, spurte disiplene ham atter om dette.
11 And he says to them, Whosoever shall put away his wife and shall marry another, commits adultery against her.
Og han sa til dem: Den som skiller sig fra sin hustru og gifter sig med en annen, han gjør sig skyldig i hor mot henne,
12 And if a woman put away her husband and shall marry another, she commits adultery.
og dersom hustruen skiller sig fra sin mann og gifter sig med en annen, driver hun hor.
13 And they brought little children to him that he might touch them. But the disciples rebuked those that brought [them].
Og de bar små barn til ham, forat han skulde røre ved dem; men disiplene truet dem som bar dem.
14 But Jesus seeing [it], was indignant, and said to them, Suffer the little children to come to me; forbid them not; for of such is the kingdom of God.
Men da Jesus så det, blev han vred og sa til dem: La de små barn komme til mig, hindre dem ikke! for Guds rike hører sådanne til.
15 Verily I say to you, Whosoever shall not receive the kingdom of God as a little child, shall in no wise enter into it.
Sannelig sier jeg eder: Den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, han skal ingenlunde komme inn i det.
16 And having taken them in his arms, having laid his hands on them, he blessed them.
Og han tok dem i favn og la sine hender på dem og velsignet dem.
17 And as he went forth into the way, a person ran up to [him], and kneeling to him asked him, Good Teacher, what shall I do that I may inherit eternal life? (aiōnios g166)
Og da han gikk ut på veien, kom en løpende og falt på kne for ham og spurte ham: Gode mester! hvad skal jeg gjøre for å arve evig liv? (aiōnios g166)
18 But Jesus said to him, Why callest thou me good? no one is good but one, [that is] God.
Men Jesus sa til ham: Hvorfor kaller du mig god? Ingen er god uten én, det er Gud.
19 Thou knowest the commandments: Do not commit adultery, Do not kill, Do not steal, Do not bear false witness, Do not defraud, Honour thy father and mother.
Budene kjenner du: Du skal ikke drive hor, du skal ikke slå ihjel, du skal ikke stjele, du skal ikke si falskt vidnesbyrd, du skal ikke frata nogen hvad hans er, hedre din far og din mor.
20 And he answering said to him, Teacher, all these things have I kept from my youth.
Men han sa til ham: Mester! alt dette har jeg holdt fra min ungdom av.
21 And Jesus looking upon him loved him, and said to him, One thing lackest thou: go, sell whatever thou hast and give to the poor, and thou shalt have treasure in heaven; and come, follow me, [taking up the cross].
Da så Jesus på ham og fikk ham kjær og sa til ham: Ett fattes dig; gå bort, selg alt det du har, og gi det til de fattige, så skal du få en skatt i himmelen; kom så og følg mig!
22 But he, sad at the word, went away grieved, for he had large possessions.
Men han blev ille til mote over den tale og gikk bedrøvet bort; for han var meget rik.
23 And Jesus looking around says to his disciples, How difficultly shall they that have riches enter into the kingdom of God!
Og Jesus så sig om og sa til sine disipler: Hvor vanskelig det vil være for de rike å komme inn i Guds rike!
24 And the disciples were amazed at his words. And Jesus again answering says to them, Children, how difficult it is that those who trust in riches should enter into the kingdom of God!
Disiplene blev forferdet over hans ord. Da tok Jesus atter til orde og sa til dem: Barn! hvor vanskelig det er for dem som setter sin lit til sin rikdom, å komme inn i Guds rike!
25 It is easier for a camel to go through the eye of a needle than for a rich man to enter into the kingdom of God.
Det er lettere for en kamel å gå gjennem et nåleøie enn for en rik å gå inn i Guds rike.
26 And they were exceedingly astonished, saying to one another, And who can be saved?
Da blev de ytterlig forferdet og sa til hverandre: Hvem kan da bli frelst?
27 But Jesus looking on them says, With men it is impossible, but not with God; for all things are possible with God.
Jesus så på dem og sa: For mennesker er det umulig, men ikke for Gud; for alt er mulig for Gud.
28 Peter began to say to him, Behold, we have left all things and have followed thee.
Peter tok til orde og sa til ham: Se, vi har forlatt alt og fulgt dig.
29 Jesus answering said, Verily I say to you, There is no one who has left house, or brethren, or sisters, or father, or mother, [or wife], or children, or lands, for my sake and for the sake of the gospel,
Jesus svarte og sa: Sannelig sier jeg eder: Det er ingen som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller mor eller far eller barn eller akrer for min skyld og for evangeliets skyld,
31 But many first shall be last, and the last first.
Men mange som er de første, skal bli de siste, og de siste de første.
32 And they were in the way going up to Jerusalem, and Jesus was going on before them; and they were amazed, and were afraid as they followed. And taking the twelve again to [him], he began to tell them what was going to happen to him:
Men de var på veien op til Jerusalem, og Jesus gikk foran dem, og de var forferdet, og de som fulgte med, fryktet. Og han tok atter de tolv til sig og begynte å si dem hvorledes det skulde gå ham:
33 Behold, we go up to Jerusalem, and the Son of man shall be delivered up to the chief priests and to the scribes, and they shall condemn him to death, and shall deliver him up to the nations:
Se, vi går op til Jerusalem, og Menneskesønnen skal overgis til yppersteprestene og de skriftlærde, og de skal dømme ham til døden og overgi ham til hedningene,
34 and they shall mock him, and shall scourge him, and shall spit upon him, and shall kill him; and after three days he shall rise again.
og de skal spotte ham og spytte på ham og hudstryke ham og slå ham ihjel, og tre dager efter skal han opstå.
35 And there come to him James and John, the sons of Zebedee, saying [to him], Teacher, we would that whatsoever we may ask thee, thou wouldst do it for us.
Da gikk Jakob og Johannes, Sebedeus' sønner, til ham og sa: Mester, vi vil gjerne at du skal gjøre for oss det vi ber dig om.
36 And he said to them, What would ye that I should do for you?
Han sa til dem: Hvad vil I da at jeg skal gjøre for eder?
37 And they said to him, Give to us that we may sit, one on thy right hand, and one on thy left hand, in thy glory.
De sa til ham: Gi oss at den ene av oss må sitte ved din høire og den andre ved din venstre side i din herlighet!
38 And Jesus said to them, Ye do not know what ye ask. Are ye able to drink the cup which I drink, or be baptised with the baptism that I am baptised with?
Men Jesus sa til dem: I vet ikke hvad det er I ber om. Kan I drikke den kalk jeg drikker, eller døpes med den dåp jeg døpes med?
39 And they said to him, We are able. And Jesus said to them, The cup that I drink ye will drink and with the baptism that I am baptised with ye will be baptised,
De sa til ham: Det kan vi. Men Jesus sa til dem: Den kalk jeg drikker, skal I drikke, og den dåp jeg døpes med, skal I døpes med;
40 but to sit on my right hand or on my left is not mine to give, but for those for whom it is prepared.
men å sitte ved min høire eller ved min venstre side, det tilkommer det ikke mig å gi nogen, men det gis dem som det er beredt.
41 And the ten having heard [of it], began to be indignant about James and John.
Og da de ti hørte dette, begynte de å harmes på Jakob og Johannes.
42 But Jesus having called them to [him], says to them, Ye know that those who are esteemed to rule over the nations exercise lordship over them; and their great men exercise authority over them;
Da kalte Jesus dem til sig og sa: I vet at de som gjelder for å være fyrster, hersker over sine folk, og deres stormenn bruker makt over dem.
43 but it is not thus among you; but whosoever would be great among you, shall be your minister;
Men så er det ikke blandt eder; den som vil bli stor blandt eder, han skal være eders tjener,
44 and whosoever would be first of you shall be bondman of all.
og den som vil bli den første blandt eder, han skal være alles træl;
45 For also the Son of man did not come to be ministered to, but to minister, and give his life a ransom for many.
for Menneskesønnen er heller ikke kommet for å la sig tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv til en løsepenge for mange.
46 And they come to Jericho, and as he was going out from Jericho, and his disciples and a large crowd, the son of Timaeus, Bartimaeus, the blind [man], sat by the wayside begging.
Og de kom til Jeriko; og da han gikk ut fra Jeriko med sine disipler og meget folk, satt Timeus' sønn, Bartimeus, en blind tigger, ved veien,
47 And having heard that it was Jesus the Nazaraean, he began to cry out and to say, O Son of David, Jesus, have mercy on me.
og da han hørte at det var Jesus fra Nasaret, begynte han å rope: Jesus, du Davids sønn! miskunn dig over mig!
48 And many rebuked him, that he might be silent; but he cried so much the more, Son of David, have mercy on me.
Og mange truet ham at han skulde tie; men han ropte enda meget mere: Du Davids sønn! miskunn dig over mig!
49 And Jesus, standing still, desired him to be called. And they call the blind [man], saying to him, Be of good courage, rise up, he calls thee.
Og Jesus stod stille og sa: Kall ham hit! Og de kalte på den blinde og sa til ham: Vær frimodig, stå op! han kaller på dig.
50 And, throwing away his garment, he started up and came to Jesus.
Og han kastet sin kappe av sig og sprang op og kom til Jesus.
51 And Jesus answering says to him, What wilt thou that I shall do to thee? And the blind [man] said to him, Rabboni, that I may see.
Og Jesus tok til orde og sa til ham: Hvad vil du jeg skal gjøre for dig? Den blinde sa til ham: Rabbuni! at jeg må få mitt syn igjen!
52 And Jesus said to him, Go, thy faith has healed thee. And he saw immediately, and followed him in the way.
Da sa Jesus til ham: Gå bort! din tro har frelst dig. Og straks fikk han sitt syn igjen og fulgte ham på veien.
