Luke 9
1 And having called together the twelve, he gave them power and authority over all demons, and to heal diseases,
En dag kalte Jesus sammen sine tolv disipler og ga dem makt til å drive ut alle slags onde ånder og kraft til å helbrede sykdommer.
2 and sent them to proclaim the kingdom of God and to heal the sick.
Etterpå sendte han dem ut for å fortelle at Gud vil frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk, og for å helbrede syke.
3 And he said to them, Take nothing for the way, neither staff, nor scrip, nor bread, nor money; nor to have two body-coats apiece.
Han sa:”Ta ikke med dere noe på veien, ingen vandringsstav eller veske, ikke mat eller penger, og ingen ekstra klær.
4 And into whatsoever house ye enter, there abide and thence go forth.
Når dere har blitt tilbudt å overnatte hos noen, stans da til dere vil fortsette til neste by.
5 And as many as may not receive you, going forth from that city, shake off even the dust from your feet for a witness against them.
Dersom innbyggerne i en by ikke vil ta imot dere eller vil høre på dere, gå da bare videre og vær ikke mer bekymret for dem. Rist støvet fra byen av føttene deres som et tegn på at de selv får ta ansvaret for det de har gjort.”
6 And going forth they passed through the villages, announcing the glad tidings and healing everywhere.
Disiplene begynte å gå fra by til by og spredde det glade budskapet og helbredet syke.
7 And Herod the tetrarch heard of all the things which were done [by him], and was in perplexity, because it was said by some that John was risen from among [the] dead,
Da kong Herodes fikk høre snakk om alle miraklene som Jesus gjorde, ble han urolig og visste ikke hva han skulle tro. Noen sa at det var døperen Johannes som hadde stått opp fra de døde.
8 and by some that Elias had appeared, and by others that one of the old prophets had risen again.
Noen mente at det var Elia som viste seg. Andre igjen sa at en eller annen av profetene, som før i tiden bar fram Guds budskap, hadde stått opp igjen.
9 And Herod said, John I have beheaded, but who is this of whom I hear such things? and he sought to see him.
Herodes sa:”Jeg tillot å halshugge Johannes. Tenk om denne mannen som jeg hører så mye om viser seg å være Johannes?” Og han forsøkte å få møte Jesus.
10 And the apostles having returned related to him whatever they had done. And he took them and withdrew apart into [a desert place of] a city called Bethsaida.
De tolv disiplene som Jesus hadde sendt ut, kom nå tilbake fra reisen sin og rapporterte om alt de hadde gjort. Jesus, sammen med de andre, trakk seg bort til byen Betsaida.
11 But the crowds knowing [it] followed him; and he received them and spake to them of the kingdom of God, and cured those that had need of healing.
Folket fikk greie på hvor han gikk og fulgte etter. På nytt tok han imot folket og talte til dem om at Gud vil frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk. Han helbredet alle som trengte hjelp.
12 But the day began to decline, and the twelve came and said to him, Send away the crowd that they may go into the villages around, and [into] the fields, and lodge and find victuals, for here we are in a desert place.
Da det begynte å bli kveld, kom de tolv disiplene og sa:”Send folket av sted, slik at de kan gå til byene og gårdene her i nærheten, kjøpe seg mat og ordne et eller annet sted å sove. På dette øde stedet finnes det ingen mulighet.”
13 And he said to them, Give ye them to eat. And they said, We have not more than five loaves and two fishes, unless we should go and buy food for all this people;
Jesus svarte:”Dere kan selv gi dem mat!””Hvordan skal det gå til?” undret de.”Alt vi har, er fem brød og to fisker. Mener du virkelig at vi skal gå og kjøpe mat nok så det rekker til alle disse folkene?”
14 for they were about five thousand men. And he said to his disciples, Make them sit down in companies by fifties.
Det var omkring 5 000 menn, og i tillegg kom kvinner og barn.”Bare be dem om å slå seg ned i grupper på 50 personer”, svarte Jesus.
15 And they did so, and made them all sit down.
Disiplene gjorde som han sa og lot alle sette seg.
16 And taking the five loaves and the two fishes, looking up to heaven he blessed them, and broke and gave to the disciples to set before the crowd.
Så tok Jesus de fem brødene og de to fiskene, så opp mot himmelen og takket Gud for maten. Etterpå brøt han brødene og fiskene i biter og ga til disiplene for at de skulle gi videre til folket.
17 And they all ate and were filled; and there was taken up of what had remained over and above to them in fragments twelve hand-baskets.
Alle spiste og ble mette. Da de til slutt samlet opp det som var til overs, ble det tolv fulle kurver.
18 And it came to pass as he was praying alone, his disciples were with him, and he asked them saying, Who do the crowds say that I am?
En gang da Jesus hadde trukket seg tilbake for å be, og disiplene var med han, spurte han:”Hvem sier folket at jeg er?”
19 But they answering said, John the baptist; but others, Elias; and others, that one of the old prophets has risen again.
”Noen sier at du er døperen Johannes”, svarte de,”og noen at du er Elia. Andre sier at du er en eller annen av profetene, de som før i tiden bar fram Guds budskap og som nå har stått opp fra de døde.”
20 And he said to them, But ye, who do ye say that I am? And Peter answering said, The Christ of God.
Da spurte han:”Hvem tror dere at jeg er?” Peter svarte:”Du er Messias, den kongen som Gud har lovet å sende.”
21 But, earnestly charging them, he enjoined [them] to say this to no man,
Jesus ga da streng befaling om at de ikke skulle snakke med noen om dette.
22 saying, The Son of man must suffer many things, and be rejected of the elders and chief priests and scribes, and be killed, and the third day be raised up.
Han forklarte:”Jeg, Menneskesønnen, må lide mye. Folkets ledere, øversteprestene og de skriftlærde kommer til å ta avstand fra meg og passe på at jeg blir drept, men på den tredje dagen skal jeg stå opp fra de døde.”
23 And he said to [them] all, If any one will come after me, let him deny himself and take up his cross daily and follow me;
Så sa han til folket:”Om noen vil bli disiplene mine, kan han ikke lenger tenke på seg selv, men han må følge mitt eksempel og alltid være beredt til å dø.
24 for whosoever shall desire to save his life shall lose it, but whosoever shall lose his life for my sake, he shall save it.
Ja, den som klamrer seg fast til livet, vil til sist miste det. Den som mister livet sitt for min skyld, han vil redde det.
25 For what shall a man profit if he shall have gained the whole world, and have destroyed, or come under the penalty of the loss of himself?
Hva vinner et menneske om det blir gitt hele verden, dersom det samtidig mister det evige livet?
26 For whosoever shall have been ashamed of me and of my words, of him will the Son of man be ashamed when he shall come in his glory, and [in that] of the Father, and of the holy angels.
Den som skammer seg over meg og over de ordene jeg sier, han skal jeg, Menneskesønnen, være skamfull over den dagen jeg vender tilbake i min og min Fars herlighet sammen med englene hans.
27 But I say unto you of a truth, There are some of those standing here who shall not taste death until they shall have seen the kingdom of God.
Tro meg: Noen av dere som står her i dag, kommer ikke til å dø før dere har sett Gud i hans kongelige makt.”
28 And it came to pass after these words, about eight days, that taking Peter and John and James he went up into a mountain to pray.
Omkring en uke seinere tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes og gikk opp på et fjell for å be.
29 And as he prayed the fashion of his countenance became different and his raiment white [and] effulgent.
Mens han ba, forandret ansiktet hans seg, og klærne ble blendende hvite.
30 And lo, two men talked with him, who were Moses and Elias,
Så viste det seg to menn som sto og snakket med ham. Det var Moses og Elia.
31 who, appearing in glory, spoke of his departure which he was about to accomplish in Jerusalem.
Også de strålte av et himmelsk lys, og snakket om hvordan Jesus i tråd med Guds plan ville dø i Jerusalem.
32 But Peter and those with him were oppressed with sleep: but having fully awoke up they saw his glory, and the two men who stood with him.
Peter og de to andre hadde vært så trette at de sovnet mens Jesus ba. Nå våknet de og fikk se Jesus stå der omstrålet av lys sammen med de to mennene.
33 And it came to pass as they departed from him, Peter said to Jesus, Master, it is good for us to be here; and let us make three tabernacles, one for thee, and one for Moses, and one for Elias: not knowing what he said.
Da Moses og Elia gjorde seg klar til å forlate Jesus, sa Peter til Jesus:”Mester, dette er et fantastisk sted å være på! La oss bygge tre hytter, en til deg og en til Moses og en til Elia!” Han var så forvirret at han ikke helt visste hva han sa.
34 But as he was saying these things, there came a cloud and overshadowed them, and they feared as they entered into the cloud:
Mens han snakket, ble de innhyllet i en sky som senket seg over dem. De ble helt forskrekket.
35 and there was a voice out of the cloud saying, This is my beloved Son: hear him.
Så hørte de en stemme fra skyen som sa:”Dette er min Sønn, min utvalgte. Lytt til ham.”
36 And as the voice was [heard] Jesus was found alone: and they kept silence, and told no one in those days any of the things they had seen.
Da stemmen hadde stilnet, sto Jesus alene igjen. Disiplene holdt det de hadde sett for seg selv. De fortalte det ikke til noen før langt seinere.
37 And it came to pass on the following day, when they came down from the mountain, a great crowd met him.
Neste dag, da de kom ned fra fjellet, ble de møtt av en stor folkemasse.
38 And lo, a man from the crowd cried out saying, Teacher, I beseech thee look upon my son, for he is mine only child:
En mann ropte til Jesus:”Mester, hjelp sønnen min, han er mitt eneste barn.
39 and behold, a spirit takes him, and suddenly he cries out, and it tears him with foaming, and with difficulty departs from him after crushing him.
Rett som det er blir han angrepet av en ond Ånd. Da skriker han og vrir seg i kramper så fråden står om munnen. Når anfallet endelig er over, har ånden nesten tatt knekken på ham.
40 And I besought thy disciples that they might cast him out, and they could not.
Jeg ba disiplene dine om å drive ut den onde ånden, men de klarte det ikke!”
41 And Jesus answering said, O unbelieving and perverted generation, how long shall I be with you and suffer you? Bring hither thy son.
”Dere er håpløse mennesker som ikke vil tro!” utbrøt Jesus.”Hvor lenge må jeg være blant dere og holde ut med dere? Kom hit med sønnen din.”
42 But as he was yet coming, the demon tore him and dragged him all together. And Jesus rebuked the unclean spirit, and healed the child and gave him back to his father.
Mens gutten var på vei til Jesus, dyttet den onde ånden ham i bakken og slet og rykket voldsomt i ham. Jesus ga befaling om at ånden skulle forlate gutten. Han helbredet ham og ga ham til faren.
43 And all were astonished at the glorious greatness of God. And as all wondered at all the things which [Jesus] did, he said to his disciples,
Alle som var til stede ble helt overveldet over Guds ubegrensede makt og veldige kraft. Mens folket fortsatt sto forundret og tenkte på alt han gjorde, sa Jesus til disiplene:
44 Do ye let these words sink into your ears. For the Son of man is about to be delivered into men's hands.
”Lytt nøye, og husk på det jeg nå sier: Jeg, Menneskesønnen, skal bli forrådt og overgitt i menneskers hender.”
45 But they understood not this saying, and it was hid from them that they should not perceive it. And they feared to ask him concerning this saying.
Men disiplene forsto ikke det han snakket om. Den virkelige betydningen av det Jesus forutsa, var skjult for dem, og de våget ikke spørre hva han mente.
46 And a reasoning came in amongst them, who should be [the] greatest of them.
Disiplene begynte nå å diskutere med hverandre om hvem av dem som var den største.
47 And Jesus, seeing the reasoning of their heart, having taken a little child set it by him,
Jesus forsto hva som rørte seg i tankene deres. Derfor tok han et barn og stilte det ved siden av seg.
48 and said to them, Whosoever shall receive this little child in my name receives me, and whosoever shall receive me receives him that sent me. For he who is the least among you all, he is great.
Han sa:”Den som tar imot dette barnet fordi det tilhører meg, han tar imot meg! Og den som tar imot meg, han tar imot Gud, etter som Gud har sendt meg. Den som sier at han selv er liten og ubetydelig, han er den største.”
49 And John answering said, Master, we saw some one casting out demons in thy name, and we forbad him, because he follows not with us.
Johannes, en av disiplene, sa:”Mester, vi så en mann som drev ut onde ånder i ditt navn, men etter som han ikke var i følge med oss, forsøkte vi å stoppe ham.”
50 And Jesus said to him, Forbid [him] not, for he that is not against you is for you.
Da sa Jesus til Johannes:”La ham holde på med sitt, for den som ikke er mot dere, han er for dere.”
51 And it came to pass when the days of his receiving up were fulfilled, that he stedfastly set his face to go to Jerusalem.
Tiden hadde nå kommet da Gud bestemte at Jesus skulle vende tilbake til himmelen. Jesus besluttet derfor å begynne på veien mot Jerusalem.
52 And he sent messengers before his face. And having gone they entered into a village of the Samaritans that they might make ready for him.
En dag sendte han noen disipler i forveien for å ordne med overnatting i en samaritansk by.
53 And they did not receive him, because his face was [turned as] going to Jerusalem.
Men etter som Jesus var på vei mot Jerusalem, ville de ikke ha noe med ham å gjøre.
54 And his disciples James and John seeing [it] said, Lord, wilt thou that we speak [that] fire come down from heaven and consume them, as also Elias did?
Da begge disiplene, som var Jakob og Johannes, fikk greie på det som hadde skjedd, ble de opprørte og sa:”Herre, skal vi befale at ild må falle ned fra himmelen og brenne opp byen?”
55 But turning he rebuked them [and said, Ye know not of what spirit ye are].
Jesus vendte seg om og irettesatte dem.
56 And they went to another village.
Så gikk de videre til en annen by.
57 And it came to pass as they went in the way, one said to him, I will follow thee wheresoever thou goest, Lord.
Mens de gikk langs veien, sa en mann til Jesus:”Jeg vil følge deg hvor du enn går.”
58 And Jesus said to him, The foxes have holes and the birds of the heaven roosting-places, but the Son of man has not where he may lay his head.
Jesus svarte:”Du må forstå en ting, revene har hi og fuglene har reir, men jeg, Menneskesønnen, har ingen stedet der jeg kan hvile ut.”
59 And he said to another, Follow me. But he said, Lord, allow me to go first and bury my father.
Til en annen mann de møtte, sa Jesus:”Kom og bli min disippel!” Men han svarte:”La meg først få gå hjem og begrave min far.”
60 But Jesus said to him, Suffer the dead to bury their own dead, but do thou go and announce the kingdom of God.
Da sa Jesus:”La de som er åndelig døde, begrave sine døde. Din oppgave er å spre budskapet om at Gud vil frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk.”
61 And another also said, I will follow thee, Lord, but first allow me to bid adieu to those at my house.
En annen sa:”Ja, Herre, jeg skal komme, men la meg først få ta avskjed med dem der hjemme.”
62 But Jesus said to him, No one having laid his hand on [the] plough and looking back is fit for the kingdom of God.
Da sa Jesus til ham:”Den som gjør seg klar for å arbeide, men etterpå lar seg lokke bort fra arbeidet av andre, han kan ikke tjene Gud.”
