Luke 6
1 And it came to pass on [the] second-first sabbath, that he went through cornfields, and his disciples were plucking the ears and eating [them], rubbing [them] in their hands.
Den næstfyrste kviledagen bar det so til at han gjekk gjenom ein åker, og læresveinarne hans reiv av aks og gnudde deim millom henderne og åt.
2 But some of the Pharisees said to them, Why do ye what is not lawful to do on the sabbath?
Då sagde nokre av farisæarane: «Kvi gjer de slikt som ingen hev lov til å gjera på kviledagen?»
3 And Jesus answering said to them, Have ye not read so much as this, what David did when he hungered, he and those who were with him,
Men Jesus tok til ords og sagde til deim: «Hev de då’kje lese kva David gjorde då han og mennerne hans var svoltne?
4 how he entered into the house of God and took the shewbread and ate, and gave to those also who were with him, which it is not lawful that [any] eat, unless the priests alone?
korleis han gjekk inn i Guds hus og tok skodebrødi og åt, og gav mennerne sine! Og dei brødi hev ingen lov til å eta utan berre prestarne.»
5 And he said to them, The Son of man is Lord of the sabbath also.
So sagde han til deim: «Menneskjesonen råder yver kviledagen og.»
6 And it came to pass on another sabbath also that he entered into the synagogue and taught; and there was a man there, and his right hand was withered.
Ein annan kviledag bar det so til at han gjekk inn i synagoga og lærde. Der var det ein mann som den høgre handi hans var nomi,
7 And the scribes and the Pharisees were watching if he would heal on the sabbath, that they might find something of which to accuse him.
og dei skriftlærde og farisæarane gjætte på honom, um han vilde lækja på kviledagen, so dei kunde finna noko å klaga honom for.
8 But he knew their thoughts, and said to the man who had the withered hand, Get up, and stand in the midst. And having risen up he stood [there].
Men han kjende tankarne deira, og sagde til mannen som hadde den nomne handi: «Reis deg upp, og kom fram!» Då reiste han seg upp og gjekk fram,
9 Jesus therefore said to them, I will ask you if it is lawful on the sabbath to do good, or to do evil? to save life, or to destroy [it]?
og Jesus sagde til deim: «Eg spør dykk: Er det rett å gjera godt på kviledagen eller å gjera vondt, berga liv eller øyda liv?»
10 And having looked around on them all, he said to him, Stretch out thy hand. And he did [so] and his hand was restored as the other.
So såg han rundt ikring på deim alle og sagde til mannen: «Rett fram handi di!» Han so gjorde, og handi hans vart god att.
11 But they were filled with madness, and they spoke together among themselves what they should do to Jesus.
Men dei vart so vonde at dei var reint frå vitet, og tala med kvarandre um kva dei skulde gjera med Jesus.
12 And it came to pass in those days that he went out into the mountain to pray, and he spent the night in prayer to God.
I dei dagarne hende det, at han gjekk upp i fjellet og vilde beda, og han var der heile natti i bøn til Gud.
13 And when it was day he called his disciples, and having chosen out twelve from them, whom also he named apostles:
Då det vart dag, kalla han til seg læresveinarne sine og valde ut tolv; deim kalla han apostlar.
14 Simon, to whom also he gave the name of Peter, and Andrew his brother, [and] James and John, [and] Philip and Bartholomew,
Det var Simon - honom kalla han og Peter - og Andreas, bror hans, og Jakob, og Johannes, og Filip, og Bartolomæus,
15 [and] Matthew and Thomas, James the [son] of Alphaeus and Simon who was called Zealot,
og Mattæus, og Tomas, og Jakob, son åt Alfæus, og Simon, som dei kalla Zelotes,
16 [and] Judas [brother] of James, and Judas Iscariote, who was also [his] betrayer;
og Judas, son åt Jakob, og Judas Iskariot, han som vart svikar.
17 and having descended with them, he stood on a level place, and a crowd of his disciples, and a great multitude of the people from all Judaea and Jerusalem, and the sea coast of Tyre and Sidon, who came to hear him, and to be healed of their diseases;
So gjekk han nedyver i lag med deim, og vart standande på ei sletta. Der var ein heil flokk av læresveinarne hans, og ei stor mengd med folk frå heile Jødeland og Jerusalem og frå sjøbygderne ved Tyrus og Sidon,
18 and those that were beset by unclean spirits were healed.
som var komne for å høyra på honom og lækjast for sjukdomarne sine. Då vart dei gode att dei som var plåga av ureine ånder;
19 And all the crowd sought to touch him, for power went out from him and healed all.
og alt folket freista å koma nær honom, for det gjekk ei kraft ut ifrå honom og lækte alle.
20 And he, lifting up his eyes upon his disciples, said, Blessed [are] ye poor, for yours is the kingdom of God.
Då lyfte han upp augo og såg på læresveinarne sine og sagde: «Sæle de som fatige er! Guds rike er dykkar!
21 Blessed ye that hunger now, for ye shall be filled. Blessed ye that weep now, for ye shall laugh.
Sæle de som no svelt! De skal mettast! Sæle de som no græt! De skal koma til å læ!
22 Blessed are ye when men shall hate you, and when they shall separate you [from them], and shall reproach [you], and cast out your name as wicked, for the Son of man's sake:
Sæle er de når folk hatar dykk, og når dei stengjer dykk ute og spottar dykk, og bannlyser namnet dykkar som noko vondt for Menneskjesonen skuld.
23 rejoice in that day and leap for joy, for behold, your reward is great in the heaven, for after this manner did their fathers act toward the prophets.
Den dagen må de gleda dykk, ja, de må hoppa av gleda; stor er løni som ventar dykk i himmelen; for på same vis for federne deira åt mot profetarne.
24 But woe to you rich, for ye have received your consolation.
Men ve yver dykk, de som rike er! De hev alt fenge hugnaden dykkar!
25 Woe to you that are filled, for ye shall hunger. Woe to you who laugh now, for ye shall mourn and weep.
Ve yver dykk, de som no er mette! De skal koma til å svelta! Ve yver dykk som no lær! De skal syrgja og gråta!
26 Woe, when all men speak well of you, for after this manner did their fathers to the false prophets.
Ve, når alle folk talar vel um dykk! For på same vis for federne deira åt med dei falske profetarne.
27 But to you that hear I say, Love your enemies; do good to those that hate you;
Men åt dykk segjer eg, de som høyrer: «Elska fiendarne dykkar! Gjer vel mot deim som hatar dykk!
28 bless those that curse you; pray for those who use you despitefully.
Velsigna deim som bannar dykk! Bed for deim som talar ille um dykk!
29 To him that smites thee on the cheek, offer also the other; and from him that would take away thy garment, forbid not thy body-coat also.
Slær nokon deg på den eine kinni, so bjod den andre og fram! Tek nokon kjolen din frå deg, so neitta honom ikkje trøya heller!
30 To every one that asks of thee, give; and from him that takes away what is thine, ask it not back.
Gjev kvar som bed deg, og tek nokon det som ditt er, so krev det ikkje att!
31 And as ye wish that men should do to you, do ye also to them in like manner.
Gjer mot anna folk som de vil at dei skal gjera mot dykk!
32 And if ye love those that love you, what thank is it to you? for even sinners love those that love them.
Um de elskar deim som elskar dykk, kva er det å takka dykk for? syndarane elskar då og deim som deim elskar.
33 And if ye do good to those that do good to you, what thank is it to you? for even sinners do the same.
Og um de gjer vel mot deim som gjer vel mot dykk, kva er det å takka dykk for? so gjer syndarane og.
34 And if ye lend to those from whom ye hope to receive, what thank is it to you? [for] even sinners lend to sinners that they may receive the like.
Og um de låner til deim som de ventar å få att av, kva er det å takka dykk for? syndarane låner og til syndarar på den måten at dei skal få like mykje att.
35 But love your enemies, and do good, and lend, hoping for nothing in return, and your reward shall be great, and ye shall be sons of [the] Highest; for he is good to the unthankful and wicked.
Nei, elska fiendarne dykkar, gjer vel og lån burt, og venta ikkje å få noko att! Då skal løni de fær vera stor, og de skal vera borni åt den Høgste; for han er god mot dei utakksame og vonde.
36 Be ye therefore merciful, even as your Father also is merciful.
Ver miskunnsame, som Far dykkar er!
37 And judge not, and ye shall not be judged; condemn not, and ye shall not be condemned. Remit, and it shall be remitted to you.
Døm ikkje, so skal de ikkje dømast! Fordøm ingen, so skal ingen fordøma dykk! Tilgjev, so skal de få tilgjeving!
38 Give, and it shall be given to you; good measure, pressed down, and shaken together, and running over, shall be given into your bosom: for with the same measure with which ye mete it shall be measured to you again.
Gjev, so skal dei gjeva dykk! Eit godt, stappa, sikka og yverfullt mål skal dei gjeva dykk i fanget. For det målet de mæler med, skal dei mæla att åt dykk med.»»
39 And he spoke also a parable to them: Can a blind [man] lead a blind [man]? shall not both fall into [the] ditch?
Han sagde deim og ei likning: «Kann ein blind leida ein blind? kjem dei’kje båe til å falla i grefti?
40 The disciple is not above his teacher, but every one that is perfected shall be as his teacher.
Læresveinen er ikkje yver meisteren; men er han heilt utlært, so vert han lik meisteren sin.
41 But why lookest thou on the mote which is in the eye of thy brother, but perceivest not the beam which is in thine own eye?
Kvi ser du flisi i auga åt bror din, men bjelken i ditt eige auga vert du ikkje var?
42 or how canst thou say to thy brother, Brother, allow [me], I will cast out the mote that is in thine eye, thyself not seeing the beam that is in thine eye? Hypocrite, cast out first the beam out of thine eye, and then thou shalt see clear to cast out the mote which is in the eye of thy brother.
Korleis kann du segja med bror din: «Bror, lat meg taka ut flisi som sit i auga ditt!» du som ikkje ser bjelken i ditt eige auga? Hyklar! Tak fyrst bjelken ut or ditt auga, då kann du sjå å taka flisi ut or auga åt bror din.
43 For there is no good tree which produces corrupt fruit, nor a corrupt tree which produces good fruit;
For det finst ikkje noko godt tre som ber låk frukt, ikkje heller noko låkt tre som ber god frukt;
44 for every tree is known by its own fruit, for figs are not gathered from thorns, nor grapes vintaged from a bramble.
for treet kjenner me på den frukti det ber; ingen kann sanka fikor av tistlar eller plukka druvor av klunger.
45 The good man, out of the good treasure of his heart, brings forth good; and the wicked [man] out of the wicked, brings forth what is wicked: for out of the abundance of the heart his mouth speaks.
Ein god mann ber fram berre godt av det gode han gøymer i hjarta sitt, og ein vond mann ber fram berre vondt av det vonde han gøymer på. For frå munnen hans kjem det som hjarta er fullt av.
46 And why call ye me, Lord, Lord, and do not the things that I say?
Men kvi kallar de meg «Herre, Herre, » og gjer ikkje det som eg segjer?
47 Every one that comes to me, and hears my words and does them, I will shew you to whom he is like.
Eg skal syna dykk kven han er lik, den som kjem til meg og høyrer ordi mine, og gjer etter deim:
48 He is like a man building a house, who dug and went deep, and laid a foundation on the rock; but a great rain coming, the stream broke upon that house, and could not shake it, for it had been founded on the rock.
han er lik ein mann som vilde byggja seg eit hus, og som grov djupt i tufti og lagde grunnsteinarne på berget. Då det so kom ein flaum, og straumen braut imot huset, vann han ikkje å rikka det, av di det var godt bygt.
49 And he that has heard and not done, is like a man who has built a house on the ground without [a] foundation, on which the stream broke, and immediately it fell, and the breach of that house was great.
Men den som høyrer, og ikkje gjer etter det han høyrer, han er lik ein mann som bygde seg eit hus på berre marki, forutan grunnsteinar. Då so straumen braut imot huset, datt det i hop med ein gong, og det vart eit stort fall då det huset datt.»
