Luke 2
1 But it came to pass in those days that a decree went out from Caesar Augustus, that a census should be made of all the habitable world.
I dei dagarne let keisar Augustus lysa ut at det skulde takast manntal yver heile verdi.
2 The census itself first took place when Cyrenius had the government of Syria.
Dette var fyrste gongen dei tok manntal med Kvirinius var landshovding i Syria.
3 And all went to be inscribed in the census roll, each to his own city:
Då for alle heim, kvar til sin eigen by, og skulde skriva seg i manntalet.
4 and Joseph also went up from Galilee out of the city Nazareth to Judaea, to David's city, the which is called Bethlehem, because he was of the house and family of David,
Josef og for frå Galilæa, frå den byen som heiter Nasaret, upp til Judæa, til Davidsbyen, den som dei kallar Betlehem - for han høyrde til Davids hus og ætt -
5 to be inscribed in the census roll with Mary who was betrothed to him [as his] wife, she being great with child.
og vilde skriva seg der. Maria, festarmøyi hans, var med honom; ho gjekk då med barn,
6 And it came to pass, while they were there, the days of her giving birth [to her child] were fulfilled,
og med dei var der, bar det so til at tidi hennar kom,
7 and she brought forth her first-born son, and wrapped him up in swaddling-clothes and laid him in the manger, because there was no room for them in the inn.
og ho åtte den fyrste sonen sin; ho sveipte honom og lagde honom i ei krubba, for det var ikkje rom åt dei i herbyrget.
8 And there were shepherds in that country abiding without, and keeping watch by night over their flock.
Det var nokre hyrdingar der i bygdi som låg ute og vakta buskapen sin um natti.
9 And lo, an angel of [the] Lord was there by them, and [the] glory of [the] Lord shone around them, and they feared [with] great fear.
Best det var, stod ein engel frå Herren innmed deim, og Herrens herlegdom lyste kringum deim. Då vart dei fælande rædde;
10 And the angel said to them, Fear not, for behold, I announce to you glad tidings of great joy, which shall be to all the people;
men engelen sagde til deim: «Ver ikkje rædde! Eg kjem med bod til dykk um ei stor gleda som skal timast alt folket:
11 for to-day a Saviour has been born to you in David's city, who is Christ [the] Lord.
I dag er det fødd dykk ein frelsar i Davids by; han er Kristus, Herren!
12 And this is the sign to you: ye shall find a babe wrapped in swaddling-clothes, and lying in a manger.
Og det skal de hava til merke: de skal finna eit lite barn som er sveipt og ligg i ei krubba.»
13 And suddenly there was with the angel a multitude of the heavenly host, praising God and saying,
Og brått var det ein stor her av himmelånder med engelen; dei lova Gud og kvad:
14 Glory to God in the highest, and on earth peace, good pleasure in men.
«Æra vere Gud i det høgste, og fred på jordi, og hugnad med menneskje!»
15 And it came to pass, as the angels departed from them into heaven, that the shepherds said to one another, Let us make our way then now as far as Bethlehem, and let us see this thing that is come to pass, which the Lord has made known to us.
Då englarne hadde fare burt att og upp til himmelen, sagde hyrdingarne seg imillom: «Lat oss no ganga radt til Betlehem og sjå dette som hev hendt, og som Herren hev vitra oss um!»
16 And they came with haste, and found both Mary and Joseph, and the babe lying in the manger;
So skunda dei seg dit, og fann Maria og Josef, og det vesle barnet som låg i krubba.
17 and having seen [it] they made known about the country the thing which had been said to them concerning this child.
Og då dei hadde set det, fortalde dei alt som hadde vorte sagt deim um dette barnet.
18 And all who heard [it] wondered at the things said to them by the shepherds.
Alle som høyrde på hyrdingarne, undra seg yver det dei fortalde;
19 But Mary kept all these things [in her mind], pondering [them] in her heart.
men Maria gøymde alle desse ordi i hjarta, og gruna på deim.
20 And the shepherds returned, glorifying and praising God for all things which they had heard and seen, as it had been said to them.
Og hyrdingarne for heim att, og lova og prisa Gud for alt det dei hadde høyrt og set, og som høvde so vel med det som var sagt deim.
21 And when eight days were fulfilled for circumcising him, his name was called Jesus, which was the name given by the angel before he had been conceived in the womb.
Då åtte dagar var lidne, og han skulde umskjerast, kalla dei honom Jesus; det var det namnet engelen hadde nemnt, fyrr han var komen i morsliv.
22 And when the days were fulfilled for their purifying according to the law of Moses, they brought him to Jerusalem to present [him] to the Lord
So snart reinsingstidi som er fyreskrivi i Moselovi, var til endes for deim, tok dei honom med seg upp til Jerusalem; dei vilde te honom fram for Herren
23 (as it is written in the law of [the] Lord: Every male that opens the womb shall be called holy to the Lord),
- soleis som det stend skrive i Herrens lov: «Alt mannkyn som kjem fyrst frå morsliv, skal kallast heilagt åt Herren» -
24 and to offer a sacrifice according to what is said in the law of [the] Lord: A pair of turtle doves, or two young pigeons.
og vilde bera fram offer, etter det som er sagt i Herrens lov: «eit par turtelduvor eller tvo duveungar.»
25 And behold, there was a man in Jerusalem whose name was Simeon; and this man was just and pious, awaiting the consolation of Israel, and [the] Holy Spirit was upon him.
I Jerusalem var det då ein mann som heitte Simeon, ein rettferdig og gudleg mann, som venta på Israels trøyst; den Heilage Ande var yver honom,
26 And it was divinely communicated to him by the Holy Spirit, that he should not see death before he should see [the] Lord's Christ.
og hadde vitra honom um at han ikkje skulde fara or verdi, fyrr han hadde set Herrens Messias.
27 And he came in the Spirit into the temple; and as the parents brought in the child Jesus that they might do for him according to the custom of the law,
No kom han til templet - det var Anden som dreiv honom - og då foreldri kom berande inn med Jesus-barnet, og vilde fara med det som visi var etter lovi,
28 he received him into his arms, and blessed God, and said,
tok han det og på armarne, og lova Gud og sagde:
29 Lord, now thou lettest thy bondman go, according to thy word, in peace;
«Herre, no gjev du din tenar heimlov, som ordet ditt lydde, og let han fara i fred!
30 for mine eyes have seen thy salvation,
For no fekk auga mitt skoda di frelsa,
31 which thou hast prepared before the face of all peoples;
som du hev skipa til for åsyni åt alle folk,
32 a light for revelation of [the] Gentiles and [the] glory of thy people Israel.
eit ljos som for heidningarn’ lyser, ein herlegdom og ei æra for Israel, folket ditt eige.»
33 And his father and mother wondered at the things which were said concerning him.
Far hans og mor hans undra seg yver det som vart sagt um honom.
34 And Simeon blessed them, and said to Mary his mother, Lo, this [child] is set for the fall and rising up of many in Israel, and for a sign spoken against;
Og Simeon velsigna deim og sagde til Maria, mor hans: «Dette barnet er sett til fall og uppreising for mange i Israel og til eit motsegjingsteikn;
35 (and even a sword shall go through thine own soul; ) so that [the] thoughts may be revealed from many hearts.
men deg og skal sverdet stinga gjenom hjarta; då kjem det upp kva tankar mange gøymde i hugen.»
36 And there was a prophetess, Anna, daughter of Phanuel, of [the] tribe of Asher, who was far advanced in years, having lived with [her] husband seven years from her virginity,
Det var og ei profetkvinna der, Anna Fanuelsdotter av Assers-ætti. Ho var langt ut i åri; etter ho vart gift, hadde ho butt i hop med mannen sin i sju år,
37 and herself a widow up to eighty-four years; who did not depart from the temple, serving night and day with fastings and prayers;
og sidan sete enkja i heile fire og åtteti år. Ho kom aldri frå templet, og tente Gud i bøn og fasta natt og dag.
38 and she coming up the same hour gave praise to the Lord, and spoke of him to all those who waited for redemption in Jerusalem.
I denne stundi gjekk ho fram og takka og prisa Gud, og tala um barnet til alle som venta på frelsa for Jerusalem.
39 And when they had completed all things according to the law of [the] Lord, they returned to Galilee to their own city Nazareth.
Då dei hadde gjort alt som er fyreskrive i Herrens lov, for dei attende til heimstaden sin, Nasaret i Galilæa.
40 And the child grew and waxed strong [in spirit], filled with wisdom, and God's grace was upon him.
Og barnet voks, og vart sterkt og fullt av visdom, og Guds nåde var yver honom.
41 And his parents went yearly to Jerusalem at the feast of the passover.
År um anna for foreldri hans til Jerusalem i påskehelgi.
42 And when he was twelve years old, and they went up [to Jerusalem] according to the custom of the feast
Då han var tolv år, drog dei og dit upp, som skikk og bruk var på høgtidi;
43 and had completed the days, as they returned, the boy Jesus remained behind in Jerusalem, and his parents knew not [of it];
men då dei hadde vore der høgtidsdagarne til endes, og skulde taka på heimvegen, vart Jesus-barnet att i Jerusalem, og foreldri hans gådde det ikkje.
44 but, supposing him to be in the company that journeyed together, they went a day's journey, and sought him among their relations and acquaintances:
Dei tenkte han var med i ferdafylgjet, og for ei dagsleid fram, og leita etter honom millom skyldfolk og kjenningar.
45 and not having found him they returned to Jerusalem seeking him.
Som dei no ikkje fann honom, for dei attende til Jerusalem, og leita etter honom der;
46 And it came to pass, after three days they found him in the temple, sitting in the midst of the teachers and hearing them and asking them questions.
og då tri dagar var lidne, fann dei honom i templet; der sat han midt ibland lærarane og lydde på deim og spurde deim,
47 And all who heard him were astonished at his understanding and answers.
og alle som høyrde på honom, var reint upp i under kor vitug han var, og for svar han gav.
48 And when they saw him they were amazed: and his mother said to him, Child, why hast thou dealt thus with us? behold, thy father and I have sought thee distressed.
Då dei fekk sjå honom, vart dei mest frå seg av undring, og mor hans sagde: «Kvi for du soleis åt mot oss, barn? Far din og eg hev leita so sårt etter deg!»
49 And he said to them, Why [is it] that ye have sought me? did ye not know that I ought to be [occupied] in my Father's business?
«Kvifor leita de etter meg?» svara han; «visste de ikkje at eg lyt vera i huset åt far min?»
50 And they understood not the thing that he said to them.
Men dei skyna ikkje kva han meinte med det ordet.
51 And he went down with them and came to Nazareth, and he was in subjection to them. And his mother kept all these things in her heart.
So fylgde han deim heim til Nasaret, og var lydug mot deim. Men mor hans gøymde alt dette i hjarta sitt.
52 And Jesus advanced in wisdom and stature, and in favour with God and men.
Og Jesus gjekk fram i visdom og vokster og velvilje hjå Gud og menneskje.
