Luke 2
1 But it came to pass in those days that a decree went out from Caesar Augustus, that a census should be made of all the habitable world.
På denne tiden hadde den romerske keiseren ved navn Augustus gitt befaling om at alle innbyggerne i Romerriket skulle registreres i manntallet for å betale skatt.
2 The census itself first took place when Cyrenius had the government of Syria.
Det var den første skatteregistreringen, og den ble gjort da Kvirinius var landshøvding i Syria.
3 And all went to be inscribed in the census roll, each to his own city:
Hver og en måtte reise til hjembyen sin for å registrere seg der.
4 and Joseph also went up from Galilee out of the city Nazareth to Judaea, to David's city, the which is called Bethlehem, because he was of the house and family of David,
Etter som Josef tilhørte slekten til kong David, måtte han reise fra byen Nasaret i Galilea til Betlehem i Judea, som var kong Davids by.
5 to be inscribed in the census roll with Mary who was betrothed to him [as his] wife, she being great with child.
Han tok med seg Maria, som han var trolovet med, og som nå ventet barn.
6 And it came to pass, while they were there, the days of her giving birth [to her child] were fulfilled,
Mens de var i Betlehem, kom tiden da hun skulle føde,
7 and she brought forth her first-born son, and wrapped him up in swaddling-clothes and laid him in the manger, because there was no room for them in the inn.
og hun fødte sitt første barn, en gutt. Hun svøpte han i myke remser av tøy og la ham i krybben som var beregnet på dyrene, for det var det ikke plass for dem inne i vertshuset.
8 And there were shepherds in that country abiding without, and keeping watch by night over their flock.
Samme natten var noen gjetere ute og voktet sauene sine på beitemarkene utenfor byen.
9 And lo, an angel of [the] Lord was there by them, and [the] glory of [the] Lord shone around them, and they feared [with] great fear.
Da sto det plutselig en engel fra Herren Gud foran dem, og Herrens herlighet lyste omkring dem. De ble fryktelig redde,
10 And the angel said to them, Fear not, for behold, I announce to you glad tidings of great joy, which shall be to all the people;
men engelen beroliget alle og sa:”Vær ikke redde! Jeg kommer til dere med en stor glede som gjelder hele folket, og som skal gjøre alle glade!
11 for to-day a Saviour has been born to you in David's city, who is Christ [the] Lord.
I natt er han som skal frelse dere, blitt født i Betlehem. Han er Messias, den lovede kongen, Herren.
12 And this is the sign to you: ye shall find a babe wrapped in swaddling-clothes, and lying in a manger.
Dere skal kjenne ham igjen på det at han er svøpt i remser av tøy og ligger i en krybbe.”
13 And suddenly there was with the angel a multitude of the heavenly host, praising God and saying,
Plutselig var engelen omgitt av et mektig kor av engler fra himmelen som hyllet Herren Gud og sang:
14 Glory to God in the highest, and on earth peace, good pleasure in men.
”Ære til Gud i himmelen, og fred på jorden til dem som gjør Gud glad.”
15 And it came to pass, as the angels departed from them into heaven, that the shepherds said to one another, Let us make our way then now as far as Bethlehem, and let us see this thing that is come to pass, which the Lord has made known to us.
Da englene hadde dratt tilbake til himmelen, sa gjeterne til hverandre:”Kom! Vi må gå til Betlehem og se det fantastiske som har skjedd, og som Herren har latt oss få vite om!”
16 And they came with haste, and found both Mary and Joseph, and the babe lying in the manger;
Så sprang de inn til byen, og fant Maria og Josef og det nyfødte barnet som lå i krybben.
17 and having seen [it] they made known about the country the thing which had been said to them concerning this child.
Da de hadde sett barnet, fortalte de til alle det engelen hadde sagt om den nyfødte.
18 And all who heard [it] wondered at the things said to them by the shepherds.
Alle som hørte dette, undret seg over fortellingen til gjeterne.
19 But Mary kept all these things [in her mind], pondering [them] in her heart.
Maria la hvert ord på sitt minne og tenkte ofte på det.
20 And the shepherds returned, glorifying and praising God for all things which they had heard and seen, as it had been said to them.
Gjeterne dro tilbake til beitemarkene og hyllet og æret Gud for alt det de hadde fått se og høre. Fra begynnelse til slutt var det nøyaktig som engelen hadde fortalt.
21 And when eight days were fulfilled for circumcising him, his name was called Jesus, which was the name given by the angel before he had been conceived in the womb.
Åtte dager seinere, da gutten skulle bli omskåret, fikk han navnet Jesus. Det var dette navnet engelen hadde gitt ham før moren var blitt gravid.
22 And when the days were fulfilled for their purifying according to the law of Moses, they brought him to Jerusalem to present [him] to the Lord
Da tiden kom for at foreldrene i tråd med Moseloven, skulle foreta det vanlige renselsesoffer, tok de Jesus med til templet i Jerusalem for å bære ham fram for Herren Gud.
23 (as it is written in the law of [the] Lord: Every male that opens the womb shall be called holy to the Lord),
Herren har jo sagt i sin lov at dersom kvinnens første barn er en gutt, da skal han tilhøre Herren.
24 and to offer a sacrifice according to what is said in the law of [the] Lord: A pair of turtle doves, or two young pigeons.
Samtidig bar foreldrene fram offeret, som i tråd med loven skulle være et par turtelduer eller to unge duer.
25 And behold, there was a man in Jerusalem whose name was Simeon; and this man was just and pious, awaiting the consolation of Israel, and [the] Holy Spirit was upon him.
På denne tiden bodde det en mann som het Simeon, i Jerusalem, en god mann som levde etter Guds vilje og var fylt av Guds Hellige Ånd. Med iver ventet han på at Israels redningsmann skulle komme.
26 And it was divinely communicated to him by the Holy Spirit, that he should not see death before he should see [the] Lord's Christ.
Guds Hellige Ånd hadde gjort det klart for ham at han ikke skulle dø før han hadde sett Messias, den kongen som Herren Gud hadde lovet å sende.
27 And he came in the Spirit into the temple; and as the parents brought in the child Jesus that they might do for him according to the custom of the law,
Akkurat denne dagen hadde Guds Ånd minnet Simeon om å gå til templet. Da Maria og Josef kom for å bære fram Jesus for Herren Gud på den måten som loven forlangte,
28 he received him into his arms, and blessed God, and said,
var Simeon allerede på plass. Han tok barnet i armene sine, takket Gud og sa:
29 Lord, now thou lettest thy bondman go, according to thy word, in peace;
”Herre, nå kan jeg dø i fred, slik som du har lovet!
30 for mine eyes have seen thy salvation,
For nå har jeg med egne øyne sett ham som du har bestemt til frelse for verden.
31 which thou hast prepared before the face of all peoples;
32 a light for revelation of [the] Gentiles and [the] glory of thy people Israel.
Han er det lys som skal gjøre deg synlig for alle folk og gi ære til folket ditt Israel.”
33 And his father and mother wondered at the things which were said concerning him.
Josef og Maria var grepet av det han sa om Jesus.
34 And Simeon blessed them, and said to Mary his mother, Lo, this [child] is set for the fall and rising up of many in Israel, and for a sign spoken against;
Simeon ba Gud om å gi familien alt godt og sa til Maria:”Mange i Israel kommer til å støte bort dette barnet, og det vil bli deres ulykke. Men for mange skal han bli til stor glede. Han skal være et tegn som folket strides om.
35 (and even a sword shall go through thine own soul; ) so that [the] thoughts may be revealed from many hearts.
Ja, også du skal få lide, du skal kjenne det som om noen har stukket deg i hjertet. Men alt dette vil avsløre det som virkelig skjuler seg i det indre hos menneskene.”
36 And there was a prophetess, Anna, daughter of Phanuel, of [the] tribe of Asher, who was far advanced in years, having lived with [her] husband seven years from her virginity,
En gammel kvinne, som het Hanna og som Gud hadde gitt evner til å holde fram budskap fra ham, var også i templet. Hun var datter til Fanuel fra Asjers stamme. Hun hadde vært gift i sju år da hun var ung, men hennes mann døde, og nå var hun 84 år. Hun dro aldri fra templet, men var der dag og natt og tjente Gud ved bønn og faste.
37 and herself a widow up to eighty-four years; who did not depart from the temple, serving night and day with fastings and prayers;
38 and she coming up the same hour gave praise to the Lord, and spoke of him to all those who waited for redemption in Jerusalem.
Nettopp da Simeon snakket med Maria og Josef, kom Hanna dit og begynte å takke og hylle Gud. Hun fortalte om Jesus for alle som ventet på at Jerusalem skulle bli satt fri.
39 And when they had completed all things according to the law of [the] Lord, they returned to Galilee to their own city Nazareth.
Da foreldrene hadde gjort alt det som Herren Gud krever i loven, vendte de tilbake til hjembyen sin Nasaret i Galilea.
40 And the child grew and waxed strong [in spirit], filled with wisdom, and God's grace was upon him.
Der vokste den lille gutten opp og ble sterk. Han var uvanlig klok for sin alder, og Gud var med ham.
41 And his parents went yearly to Jerusalem at the feast of the passover.
Foreldrene til Jesus brukte hvert år å reise til Jerusalem for å delta i påskehøytiden.
42 And when he was twelve years old, and they went up [to Jerusalem] according to the custom of the feast
Da Jesus var tolv år, dro de dit som vanlig.
43 and had completed the days, as they returned, the boy Jesus remained behind in Jerusalem, and his parents knew not [of it];
Etter at festen var over og de skulle reise hjem, stoppet Jesus alene i Jerusalem, uten at foreldrene visste om det.
44 but, supposing him to be in the company that journeyed together, they went a day's journey, and sought him among their relations and acquaintances:
Foreldrerne gikk en hel dag uten å savne ham, for de trodde at han var sammen med sine venner i reisefølget. Fram mot kvelden begynte de å spørre etter ham blant slektninger og venner.
45 and not having found him they returned to Jerusalem seeking him.
Da de ikke kunne finne ham noe sted, vendte de tilbake til Jerusalem for å lete etter ham der.
46 And it came to pass, after three days they found him in the temple, sitting in the midst of the teachers and hearing them and asking them questions.
Etter å ha lett i tre dager, fant de ham til slutt i templet der han satt mitt blant de religiøse lærerne og diskuterte vanskelige spørsmål. Alle som hørte måten han ordla seg på, undret seg over hans intelligens og kloke svar.
47 And all who heard him were astonished at his understanding and answers.
48 And when they saw him they were amazed: and his mother said to him, Child, why hast thou dealt thus with us? behold, thy father and I have sought thee distressed.
Foreldrene hans visste ikke hva de skulle tro, og Maria sa:”Men Jesus, hvordan kunne du gjøre dette mot oss? Din far og jeg har vært så redde, og vi har lett etter deg over alt!”
49 And he said to them, Why [is it] that ye have sought me? did ye not know that I ought to be [occupied] in my Father's business?
”Hvorfor har dere lett etter meg?” svarte han.”Visste dere ikke at jeg måtte være i min Fars hus, i templet?”
50 And they understood not the thing that he said to them.
Men de forsto ikke hva han mente.
51 And he went down with them and came to Nazareth, and he was in subjection to them. And his mother kept all these things in her heart.
Senere fulgte han med hjem til Nasaret og var lydig mot foreldrene. Moren hans tenkte ofte på det som hadde skjedd.
52 And Jesus advanced in wisdom and stature, and in favour with God and men.
Jesus ble eldre og klokere for hver dag og var elsket av både Gud og mennesker.
