Luke 10
1 Now after these things the Lord appointed seventy others also, and sent them two and two before his face into every city and place where he himself was about to come.
Siden utvalgte Herren også sytti andre og sendte dem ut, to og to, i forveien for sig til hver by og hvert sted hvor han selv skulde komme.
2 And he said to them, The harvest indeed [is] great, but the workmen few; supplicate therefore the Lord of the harvest that he may send out workmen into his harvest.
Og han sa til dem: Høsten er stor, men arbeiderne få; bed derfor høstens herre at han vil drive arbeidere ut til sin høst!
3 Go: behold I send you forth as lambs in the midst of wolves.
Gå avsted! Se, jeg sender eder som lam midt iblandt ulver.
4 Carry neither purse nor scrip nor sandals, and salute no one on the way.
Bær ikke pung, ikke skreppe, ikke sko; gi eder ikke i tale med nogen på veien!
5 And into whatsoever house ye enter, first say, Peace to this house.
Men hvor I kommer inn i et hus, der skal I først si: Fred være med dette hus!
6 And if a son of peace be there, your peace shall rest upon it; but if not it shall turn to you again.
Og er det et fredens barn der, da skal eders fred hvile over ham, men hvis ikke, da skal den vende tilbake over eder.
7 And in the same house abide, eating and drinking such things as they have; for the workman is worthy of his hire. Remove not from house to house.
Men bli der i huset, og et og drikk hvad de byr eder! for arbeideren er sin lønn verd. I skal ikke flytte fra hus til hus.
8 And into whatsoever city ye may enter and they receive you, eat what is set before you,
Og hvor I kommer inn i en by og de tar imot eder, der skal I ete hvad de setter frem for eder,
9 and heal the sick in it, and say to them, The kingdom of God is come nigh to you.
og helbred de syke som er der, og si til dem: Guds rike er kommet nær til eder!
10 But into whatsoever city ye may have entered and they do not receive you, go out into its streets and say,
Men hvor I kommer inn i en by og de ikke tar imot eder, der skal I gå ut på dens gater og si:
11 Even the dust of your city, which cleaves to us on the feet, do we shake off against you; but know this, that the kingdom of God is come nigh.
Endog støvet som er blitt hengende ved våre føtter av eders by, stryker vi av til eder; men dette skal I vite at Guds rike er kommet nær!
12 I say to you that it shall be more tolerable for Sodom in that day than for that city.
Jeg sier eder at det skal gå Sodoma tåleligere på hin dag enn den by.
13 Woe to thee, Chorazin! woe to thee, Bethsaida! for if the works of power which have taken place in you had taken place in Tyre and Sidon, they had long ago repented, sitting in sackcloth and ashes.
Ve dig, Korasin! ve dig, Betsaida! for dersom de kraftige gjerninger som er gjort i eder, var gjort i Tyrus og Sidon, da hadde de for lenge siden omvendt sig og sittet i sekk og aske.
14 But it shall be more tolerable for Tyre and Sidon in the judgment than for you.
Dog, det skal gå Tyrus og Sidon tåleligere i dommen enn eder.
15 And thou, Capernaum, who hast been raised up to heaven, shalt be brought down even to hades. (Hadēs g86)
Og du, Kapernaum, som er blitt ophøiet like til himmelen! like til dødsriket skal du bli nedstøtt. (Hadēs g86)
16 He that hears you hears me; and he that rejects you rejects me; and he that rejects me rejects him that sent me.
Den som hører eder, hører mig, og den som forkaster eder, forkaster mig, og den som forkaster mig, forkaster ham som sendte mig.
17 And the seventy returned with joy, saying, Lord, even the demons are subject to us through thy name.
Og de sytti kom glade tilbake og sa: Herre! endog de onde ånder er oss lydige i ditt navn!
18 And he said to them, I beheld Satan as lightning falling out of heaven.
Da sa han til dem: Jeg så Satan falle ned fra himmelen som et lyn.
19 Behold, I give you the power of treading upon serpents and scorpions and over all the power of the enemy, and nothing shall in anywise injure you.
Se, jeg har gitt eder makt til å trede på slanger og skorpioner og over alt fiendens velde, og ingen ting skal skade eder;
20 Yet in this rejoice not, that the spirits are subjected to you, but rejoice that your names are written in the heavens.
dog, gled eder ikke over dette at åndene er eder lydige, men gled eder over at eders navn er opskrevet i himmelen!
21 In the same hour Jesus rejoiced in spirit and said, I praise thee, Father, Lord of the heaven and of the earth, that thou hast hid these things from wise and prudent, and hast revealed them to babes: yea, Father, for thus has it been well-pleasing in thy sight.
I den samme stund frydet han sig i den Hellige Ånd og sa: Jeg priser dig, Fader, himmelens og jordens herre, fordi du har skjult dette for de vise og forstandige og åpenbaret det for de umyndige; ja, Fader, fordi således skjedde det som var velbehagelig for dig.
22 All things have been delivered to me by my Father, and no one knows who the Son is but the Father, and who the Father is but the Son, and he to whomsoever the Son is pleased to reveal [him].
Alle ting er mig overgitt av min Fader, og ingen kjenner til hvem Sønnen er, uten Faderen, og hvem Faderen er, uten Sønnen og den som Sønnen vil åpenbare det for.
23 And having turned to the disciples privately he said, Blessed are the eyes which see the things that ye see.
Og han vendte sig særlig til sine disipler og sa: Salige er de øine som ser det I ser;
24 For I say to you that many prophets and kings have desired to see the things which ye behold, and did not see [them]; and to hear the things which ye hear, and did not hear [them].
for jeg sier eder: Mange profeter og konger har villet se det I ser, og har ikke fått se det, og høre det I hører, og har ikke fått høre det.
25 And behold, a certain lawyer stood up tempting him, and saying, Teacher, having done what, shall I inherit life eternal? (aiōnios g166)
Og se, en lovkyndig stod op og fristet ham og sa: Mester! hvad skal jeg gjøre forat jeg kan arve evig liv? (aiōnios g166)
26 And he said to him, What is written in the law? how readest thou?
Han sa til ham: Hvad er skrevet i loven? hvorledes leser du?
27 But he answering said, Thou shalt love the Lord thy God with all thy heart, and with all thy soul, and with all thy strength, and with all thine understanding; and thy neighbour as thyself.
Han svarte og sa: Du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din makt og av all din hu, og din næste som dig selv.
28 And he said to him, Thou hast answered right: this do and thou shalt live.
Da sa han til ham: Du svarte rett; gjør dette, så skal du leve!
29 But he, desirous of justifying himself, said to Jesus, And who is my neighbour?
Men da han vilde gjøre sig selv rettferdig, sa han til Jesus: Hvem er da min næste?
30 And Jesus replying said, A certain man descended from Jerusalem to Jericho and fell into [the hands of] robbers, who also, having stripped him and inflicted wounds, went away leaving him in a half-dead state.
Jesus svarte og sa: En mann gikk ned fra Jerusalem til Jeriko, og han falt iblandt røvere, som både klædde ham av og slo ham og gikk bort og lot ham ligge halvdød.
31 And a certain priest happened to go down that way, and seeing him, passed on on the opposite side;
Men det traff sig så at en prest drog samme vei ned, og han så ham, og gikk like forbi.
32 and in like manner also a Levite, being at the spot, came and looked [at him] and passed on on the opposite side.
Likeså en levitt; han kom til stedet, gikk frem og så ham, og gikk like forbi.
33 But a certain Samaritan journeying came to him, and seeing [him], was moved with compassion,
Men en samaritan som var på reise, kom dit hvor han var, og da han så ham, ynkedes han inderlig,
34 and came up [to him] and bound up his wounds, pouring in oil and wine; and having put him on his own beast, took him to [the] inn and took care of him.
og han gikk bort til ham og forbandt hans sår og helte olje og vin i dem, og han løftet ham op på sitt eget dyr og førte ham til et herberge og pleide ham.
35 And on the morrow [as he left], taking out two denarii he gave them to the innkeeper, and said to him, Take care of him, and whatsoever thou shalt expend more, I will render to thee on my coming back.
Og da det led mot næste dag, tok han to penninger frem og gav verten og sa til ham: Plei ham! og hvad mere du måtte koste på ham, det skal jeg betale dig igjen når jeg kommer tilbake.
36 Which [now] of these three seems to thee to have been neighbour of him who fell into [the hands of] the robbers?
Hvem av disse tre synes du nu viste sig som den manns næste som var falt iblandt røverne?
37 And he said, He that shewed him mercy. And Jesus said to him, Go, and do thou likewise.
Han sa: Den som gjorde barmhjertighet imot ham. Da sa Jesus til ham: Gå du bort og gjør likeså!
38 And it came to pass as they went that he entered into a certain village; and a certain woman, Martha by name, received him into her house.
Og det skjedde mens de var på vandring, at han kom til en by, og en kvinne ved navn Marta tok imot ham i sitt hus.
39 And she had a sister called Mary, who also, having sat down at the feet of Jesus was listening to his word.
Og hun hadde en søster som hette Maria; hun satte sig ved Jesu føtter og hørte på hans ord.
40 Now Martha was distracted with much serving, and coming up she said, Lord, dost thou not care that my sister has left me to serve alone? Speak to her therefore that she may help me.
Men Marta hadde det meget travelt med å tjene ham; hun gikk da frem og sa: Herre! bryr du dig ikke om at min søster har latt mig bli alene om å tjene dig? Si da til henne at hun skal hjelpe mig!
41 But Jesus answering said to her, Martha, Martha, thou art careful and troubled about many things;
Men Jesus svarte og sa til henne: Marta! Marta! du gjør dig strev og uro med mange ting;
42 but there is need of one, and Mary has chosen the good part, the which shall not be taken from her.
men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, som ikke skal tas fra henne.
