John 11
1 Now there was a certain [man] sick, Lazarus of Bethany, of the village of Mary and Martha her sister.
En mann som het Lasarus, lå syk. Han bodde i Betania sammen med sine søstrer Maria og Marta
2 It was [the] Mary who anointed the Lord with ointment and wiped his feet with her hair, whose brother Lazarus was sick.
Det var søsteren hans Maria, som hadde salvet Herren Jesus med aromatisk olje og tørket føttene hans med håret sitt.
3 The sisters therefore sent to him, saying, Lord, behold, he whom thou lovest is sick.
De to søstrene sendte nå et nødrop til Jesus og sa:”Herre, vennen din Lasarus er syk.”
4 But when Jesus heard [it], he said, This sickness is not unto death, but for the glory of God, that the Son of God may be glorified by it.
Da Jesus hørte dette, sa han:”Sykdommen hans vil ikke lede til døden, men den skal tvert om vise Guds herlighet, slik at jeg, Guds sønn, blir opphøyd og æret gjennom dette.”
5 Now Jesus loved Martha, and her sister, and Lazarus.
Til tross for at Jesus var glad i Marta, Maria og Lasarus,
6 When therefore he heard, He is sick, he remained two days then in the place where he was.
drøyde han ytterligere to dager der han var.
7 Then after this he says to his disciples, Let us go into Judaea again.
Først da sa han til disiplene:”La oss gå tilbake til Judea.”
8 The disciples say to him, Rabbi, [even but] now the Jews sought to stone thee, and goest thou thither again?
Disiplene protesterte:”Mester, for bare noen dager siden forsøkte de religiøse lederne i Judea å steine deg. Vil du virkelig gå dit igjen?”
9 Jesus answered, Are there not twelve hours in the day? If any one walk in the day, he does not stumble, because he sees the light of this world;
Jesus svarte:”Det er dagslys tolv timer om dagen. De som nytter dagen til reisene sine, snubler ikke, for lyset skinner for alle.
10 but if any one walk in the night, he stumbles, because the light is not in him.
De derimot som gjør reisene sine i mørke, de snubler etter som ikke lyset får slippe til.”
11 These things said he; and after this he says to them, Lazarus, our friend, is fallen asleep, but I go that I may awake him out of sleep.
Han sa:”Vår venn Lasarus sover, men nå vil jeg gå og vekke ham.”
12 The disciples therefore said to him, Lord, if he be fallen asleep, he will get well.
Disiplene trodde at Jesus snakket om naturlig søvn og sa:”Så bra! Dersom han sover, blir han snart frisk.” Men Jesus mente at Lasarus var død.
13 But Jesus spoke of his death, but they thought that he spoke of the rest of sleep.
14 Jesus therefore then said to them plainly, Lazarus has died.
Derfor sa Jesus rett ut:”Lasarus er død.
15 And I rejoice on your account that I was not there, in order that ye may believe. But let us go to him.
Og for deres skyld er jeg glad at jeg ikke var der, for døden hans vil hjelpe dere å tro på meg. Nå må vi gå til ham.”
16 Thomas therefore, called Didymus, said to his fellow disciples, Let us also go, that we may die with him.
Tomas, som ble kalt Tvillingen, sa da til de andre disiplene:”Kom, la oss følge med, så kan vi dø sammen med ham.”
17 Jesus therefore [on] arriving found him to have been four days already in the tomb.
Da Jesus kom fram til Betania, fortalte de til ham at Lasarus allerede hadde ligget fire dager i graven.
18 Now Bethany was near Jerusalem, about fifteen stadia off,
Betania lå bare noen kilometer fra Jerusalem.
19 and many of the Jews came to Martha and Mary, that they might console them concerning their brother.
Mange menneskene hadde kommet fra hovedstaden for å trøste Marta og Maria i sorgen deres.
20 Martha then, when she heard Jesus is coming, went to meet him; but Mary sat in the house.
Da Marta nå hørte at Jesus var på vei, gikk hun ut for å møte ham, mens Maria stanset hjemme.
21 Martha therefore said to Jesus, Lord, if thou hadst been here, my brother had not died;
Marta sa til Jesus:”Herre, dersom du hadde vært her, da hadde ikke broren min behøvd å dø.
22 but even now I know, that whatsoever thou shalt ask of God, God will give thee.
Likevel vet jeg at Gud vil gi deg hva du enn ber ham om.”
23 Jesus says to her, Thy brother shall rise again.
Jesus svarte:”Din bror skal bli levende igjen.”
24 Martha says to him, I know that he will rise again in the resurrection in the last day.
Marta sa:”Ja, jeg vet at han skal bli levende igjen den dagen alle døde blir vekket opp til et nytt liv og Gud skal dømme menneskene.”
25 Jesus said to her, I am the resurrection and the life: he that believes on me, though he have died, shall live;
Jesus sa til henne:”Jeg er den som vekker opp de døde og som gir dem livet på nytt. Den som tror på meg, skal leve, selv om han dør.
Han får evig liv fordi han tror på meg, og han skal aldri noen sinne dø. Tror du dette, Marta?” (aiōn g165)
27 She says to him, Yea, Lord; I believe that thou art the Christ, the Son of God, who should come into the world.
”Ja, Herre”, svarte hun.”Jeg tror at du er Messias, den lovede kongen og Guds sønn, som skulle komme til verden.”
28 And having said this, she went away and called her sister Mary secretly, saying, The teacher is come and calls thee.
Hun gikk fra Jesus og dro hjem igjen. Der tok hun Maria til siden og hvisket til henne:”Jesus er her og vil treffe deg.”
29 She, when she heard [that], rises up quickly and comes to him.
Da Maria hørte det, reiste hun seg straks opp og gikk ut for å møte ham.
30 Now Jesus had not yet come into the village, but was in the place where Martha came to meet him.
Jesus hadde stanset utenfor byen på den plassen der Marta hadde møtt ham.
31 The Jews therefore who were with her in the house and consoling her, seeing Mary that she rose up quickly and went out, followed her, saying, She goes to the tomb, that she may weep there.
Da alle som var i huset for å trøste Maria, så at hun skyndte seg ut, trodde de at hun ville gå til graven for å gråte der Lasarus lå. De fulgte etter henne.
32 Mary therefore, when she came where Jesus was, seeing him, fell at his feet, saying to him, Lord, if thou hadst been here, my brother had not died.
Da Maria kom fram til Jesus, falt hun ned ved føttene hans og sa:”Herre, dersom du hadde vært her, da hadde ikke broren min behøvd å dø.”
33 Jesus therefore, when he saw her weeping, and the Jews who came with her weeping, was deeply moved in spirit, and was troubled,
Da Jesus så hvordan hun gråt og sørget og hvordan de andre som fulgte med henne, også sørget og gråt, ble han heftig opprørt og skalv mens han spurte:
34 and said, Where have ye put him? They say to him, Lord, come and see.
”Hvor har dere begravd ham?” De sa:”Kom og se.”
35 Jesus wept.
Jesus begynte å gråte.
36 The Jews therefore said, Behold how he loved him!
De som sto rundt, sa da:”Se så høyt han elsket ham.”
37 And some of them said, Could not this [man], who has opened the eyes of the blind [man], have caused that this [man] also should not have died?
Men noen sa:”Han kunne helbrede en blind, hvorfor kunne han ikke også ha passet på at ikke Lasarus måtte å dø?”
38 Jesus therefore, again deeply moved in himself, comes to the tomb. Now it was a cave, and a stone lay upon it.
Enda en gang ble Jesus opprørt. Han gikk til graven, som var en grotte med en stein foran åpningen.
39 Jesus says, Take away the stone. Martha, the sister of the dead, says to him, Lord, he stinks already, for he is four days [there].
Jesus sa:”Rull bort steinen.” Men Marta, søsteren til den døde, protesterte:”Lukten kommer til å være fryktelig, for han har vært død i fire dager.”
40 Jesus says to her, Did I not say to thee, that if thou shouldest believe, thou shouldest see the glory of God?
Jesus sa til henne:”Sa jeg ikke til deg at dersom du tror på meg, skal du få se Guds herlighet?”
41 They took therefore the stone away. And Jesus lifted up his eyes on high and said, Father, I thank thee that thou hast heard me;
De rullet da steinen bort. Jesus så opp mot himmelen og sa:”Far i himmelen, takk for at du har hørt meg.
42 but I knew that thou always hearest me; but on account of the crowd who stand around I have said [it], that they may believe that thou hast sent me.
Selv vet jeg at du alltid hører meg, men av hensyn til alle som står her, sier jeg det likevel, slik at de kan tro at du har sendt meg.”
43 And having said this, he cried with a loud voice, Lazarus, come forth.
Han ropte med kraftig stemme:”Lasarus, kom ut!”
44 And the dead came forth, bound feet and hands with graveclothes, and his face was bound round with a handkerchief. Jesus says to them, Loose him and let him go.
Lasarus kom ut inntullet i liksvøpet og med ansiktet dekket av et tørkle. Jesus sa:”Ta av ham svøpet og la ham gå.”
45 Many therefore of the Jews who came to Mary and saw what he had done, believed on him;
Mange av dem som var sammen med Maria og hadde sett det Jesus gjorde, begynte nå å tro på ham.
46 but some of them went to the Pharisees and told them what Jesus had done.
Men noen gikk også til fariseerne og rapporterte det Jesus hadde gjort.
47 The chief priests, therefore, and the Pharisees gathered a council, and said, What do we? for this man does many signs.
Da kalte øversteprestene og fariseerne sammen hele Det jødiske rådet for å diskutere situasjonen. De sa:”Hva skal vi gjøre? Denne mannen gjør jo mange mirakler.
48 If we let him thus alone, all will believe on him, and the Romans will come and take away both our place and our nation.
Dersom vi lar ham fortsette, begynner snart hele folket å tro på ham. Da kommer den romerske armeen til å ødelegge templet og utslette folket vårt.”
49 But a certain one of them, Caiaphas, being high priest that year, said to them, Ye know nothing
En av dem, Kaifas, som var øversteprest det året, sa da:”Nå er dere desorientert og dumme!
50 nor consider that it is profitable for you that one man die for the people, and not that the whole nation perish.
Selvfølgelig kan vi ikke la hele folket gå til grunne. Det er bedre for alle at ett menneske dør for at hele folket kan bli reddet.”
51 But this he did not say of himself; but, being high priest that year, prophesied that Jesus was going to die for the nation;
Dette sa ikke Kaifas av seg selv. Nei, etter som han var øversteprest dette året, lot Gud ham forutsi at Jesus skulle dø for hele det jødiske folket,
52 and not for the nation only, but that he should also gather together into one the children of God who were scattered abroad.
Ja, ikke bare for det, men også for å samle og forene alle Guds barn som finnes spredt over hele verden.
53 From that day therefore they took counsel that they might kill him.
Fra den stunden av var de religiøse lederne fast bestemt på å drepe Jesus.
54 Jesus therefore walked no longer openly among the Jews, but went away thence into the country near the desert, to a city called Ephraim, and there he sojourned with the disciples.
Derfor gikk ikke Jesus lenger åpent omkring i Judea, men trakk seg bort til utkanten av ørkenen, til byen Efraim, der han oppholdt seg sammen med disiplene.
55 But the passover of the Jews was near, and many went up to Jerusalem out of the country before the passover, that they might purify themselves.
Den jødiske påskehøytiden nærmet seg. Mange tilreisende fra alle distriktene kom til Jerusalem flere dager i forveien for å gå gjennom seremoniene for renselse før påsken begynte.
56 They sought therefore Jesus, and said among themselves, standing in the temple, What do ye think? that he will not come to the feast?
De ville gjerne treffe Jesus, og mens de besøkte templet, spurte de hverandre:”Hva tror dere? Har han ikke tenkt å komme til påskehøytiden?”
57 Now the chief priests and the Pharisees had given commandment that if any one knew where he was, he should make it known, that they might take him.
Øversteprestene og fariseerne hadde gitt befaling om at den som visste hvor Jesus holdt hus, straks måtte melde fra om det. De ville arrestere ham.
