Job 8
1 And Bildad the Shuhite answered and said,
Da tok Bildad fra Suah til orde og sa:
2 How long wilt thou speak these things? and the words of thy mouth be a strong wind?
Hvor lenge vil du tale så? Hvor lenge skal din munns ord være som et veldig vær?
3 Doth God pervert judgment, and the Almighty pervert justice?
Skulde vel Gud forvende retten, eller den Allmektige forvende rettferdigheten?
4 If thy children have sinned against him, he hath also given them over into the hand of their transgression.
Har dine sønner syndet mot ham, så har han gitt dem deres brøde i vold.
5 If thou seek earnestly unto God, and make thy supplication to the Almighty,
Hvis du vender dig til Gud og beder den Allmektige om nåde,
6 If thou be pure and upright, surely now he will awake for thee, and make the habitation of thy righteousness prosperous;
hvis du er ren og opriktig, da vil han våke over dig og gjenreise din rettferds bolig,
7 And though thy beginning was small, yet thine end shall be very great.
og din forrige lykke vil bli ringe mot din senere lykke, for den skal være overmåte stor.
8 For inquire, I pray thee, of the former generation, and attend to the researches of their fathers;
For spør bare fremfarne slekter og akt på det som deres fedre har gransket ut
9 For we are [but] of yesterday, and know nothing, for our days upon earth are a shadow.
- for vi er fra igår og vet intet; for en skygge er våre dager på jorden -
10 Shall not they teach thee, [and] tell thee, and utter words out of their heart?
de skal lære dig og si dig det og bære frem ord fra sitt hjerte.
11 Doth the papyrus shoot up without mire? doth the reed-grass grow without water?
Vokser sivet op hvor det ikke er myrlendt? Blir starrgresset stort uten vann?
12 Whilst it is yet in its greenness [and] not cut down, it withereth before any [other] grass.
Ennu står det friskt og grønt og blir ikke skåret; da visner det før alt annet gress.
13 So are the paths of all that forget God; and the profane man's hope shall perish,
Således går det alle dem som glemmer Gud, og den gudløses håp går til grunne;
14 Whose confidence shall be cut off, and his reliance is a spider's web.
hans tillit avskjæres, og det han trøster sig til, er spindelvev.
15 He shall lean upon his house, and it shall not stand; he shall lay hold on it, but it shall not endure.
Han støtter sig på sitt hus, men det står ikke; han holder sig fast i det, men det står ikke fast.
16 He is full of sap before the sun, and his sprout shooteth forth over his garden;
Frodig står han der i solens skinn, og hans skudd breder sig ut over hans have;
17 His roots are entwined about the stoneheap; he seeth the place of stones.
om en stenrøs slynger sig hans røtter, mellem stener trenger han sig frem.
18 If he destroy him from his place, then it shall deny him: I have not seen thee!
Ryddes han bort fra sitt sted, så kjennes det ikke ved ham, men sier: Jeg har aldri sett dig.
19 Behold, this is the joy of his way, and out of the dust shall others grow.
Se, det er gleden på hans vei, og av mulden spirer andre frem.
20 Behold, God will not cast off a perfect man, neither will he take evil-doers by the hand.
Nei, Gud forkaster ikke en som er ulastelig, og han holder ikke ugudelige ved hånden.
21 Whilst he would fill thy mouth with laughing and thy lips with shouting,
Ennu vil han fylle din munn med latter og dine leber med jubel.
22 They that hate thee shall be clothed with shame, and the tent of the wicked be no more.
De som hater dig, skal klædes med skam, og de ugudeliges telt skal ikke mere finnes.
