Job 36
1 And Elihu proceeded and said,
Og Elihu blev ved og sa:
2 Suffer me a little, and I will shew thee that I have yet words for God.
Vent litt på mig, så jeg kan få sagt dig min mening! For ennu er der noget å si til forsvar for Gud.
3 I will fetch my knowledge from afar, and will ascribe righteousness to my Creator.
Jeg vil hente min kunnskap langt borte fra, og jeg vil vise at min skaper har rett.
4 For truly my words shall be no falsehood: one perfect in knowledge is with thee.
For sannelig, mine ord er ikke falske; en mann med fullkommen kunnskap har du for dig.
5 Lo, God is mighty, but despiseth not [any]; mighty in strength of understanding:
Se, Gud er sterk, men han akter ikke nogen ringe; han er sterk i forstandens kraft.
6 He saveth not the wicked alive; but he doeth justice to the afflicted.
Han lar ikke en ugudelig leve, og de undertrykte hjelper han til deres rett.
7 He withdraweth not his eyes from the righteous, but with kings on the throne doth he even set them for ever; and they are exalted.
Han tar ikke sine øine fra de rettferdige, og hos konger på tronen lar han dem sitte all deres tid høit hedret.
8 And if, bound in fetters, they be held in cords of affliction,
Og om de blir bundet med lenker og fanget i ulykkens snarer,
9 Then he sheweth them their work, and their transgressions, because they have increased.
så vil han dermed foreholde dem deres gjerninger, deres synder, at de viste sig gjenstridige,
10 And he openeth their ear to discipline, and commandeth that they return from iniquity.
og åpne deres øre for advarselen og formane dem til å vende om fra det onde.
11 If they hearken and serve [him], they shall accomplish their days in prosperity, and their years in pleasures.
Om de da hører og tjener ham, så får de leve sine dager i lykke og sine år i herlighet og glede.
12 But if they hearken not, they shall pass away by the sword, and expire without knowledge.
Hører de ikke, da skal de gjennembores av spydet og omkomme i sin uforstand.
13 But the godless in heart heap up anger; they cry not when he bindeth them:
Men mennesker med gudløst sinn huser vrede; de roper ikke til Gud når han legger dem i bånd.
14 Their soul dieth in youth, and their life is among the unclean.
De dør i ungdommen, og deres liv ender som tempel-bolernes.
15 But he delivereth the afflicted in his affliction, and openeth their ear in [their] oppression.
Han frelser de ulykkelige ved deres ulykke og åpner deres øre ved trengselen.
16 Even so would he have allured thee out of the jaws of distress into a broad place, where there is no straitness; and the supply of thy table [would be] full of fatness.
Også dig lokker han ut av trengselens svelg til en åpen plass hvor det ikke er trangt; og ditt bord skal være fullt av fete retter.
17 But thou art full of the judgments of the wicked: judgment and justice take hold [on thee].
Men er du full av den ugudeliges brøde, så skal brøde og dom følges at.
18 Because there is wrath, [beware] lest it take thee away through chastisement: then a great ransom could not avail thee.
La bare ikke vrede lokke dig til spott, og la ikke den store bot lokke dig på avvei!
19 Will he esteem thy riches? Not gold, nor all the resources of strength!
Kan vel ditt skrik fri dig ut av trengsel, og kan vel alt ditt strev og slit utrette det?
20 Desire not the night, when peoples are cut off from their place.
Stund ikke efter natten, den natt da hele folkeslag blåses bort fra sitt sted!
21 Take heed, turn not to iniquity; for this hast thou chosen rather than affliction.
Vokt dig, vend dig ikke til synd! For det har du mere lyst til enn til å lide.
22 Lo, God is exalted in his power: who teacheth as he?
Se, Gud er ophøiet i sin kraft; hvem er en læremester som han?
23 Who hath appointed him his way? or who hath said, Thou hast wrought unrighteousness?
Hvem har foreskrevet ham hans vei, og hvem kan si: Du gjorde urett?
24 Remember that thou magnify his work, which men celebrate.
Kom i hu at du ophøier hans gjerning, den som menneskene har sunget om!
25 All men look at it; man beholdeth [it] afar off.
All verden ser på den med lyst; menneskene skuer den langt borte fra.
26 Lo, God is great, and we comprehend [him] not, neither can the number of his years be searched out.
Se, Gud er stor, og vi forstår ham ikke; hans års tall er uutgrundelig;
27 For he draweth up the drops of water: they distil in rain from the vapour which he formeth,
han drar vanndråper op til sig, og av tåken siler regnet ned;
28 Which the skies pour down [and] drop upon man abundantly.
fra skyene strømmer det og drypper ned over mange mennesker.
29 But can any understand the spreadings of the clouds, [or] the crashing of his pavilion?
Kan også nogen forstå hvorledes skyene breder sig ut, hvorledes det braker fra hans telt?
30 Lo, he spreadeth his light around him, and covereth the bottom of the sea.
Se, han breder ut sitt lys omkring sig og dekker det med havets røtter.
31 For with them he judgeth the peoples; he giveth food in abundance.
For således straffer han folkeslag, men gir også føde i overflod.
32 [His] hands he covereth with lightning, and commandeth it where it is to strike.
Han dekker sine hender med lys og byder det å fare ut mot fienden.
33 His thundering declareth concerning him; the cattle even, concerning its coming.
Hans tordenbrak bærer bud om ham; endog feet varsler når han rykker frem.
