Job 32
1 And these three men ceased to answer Job, because he was righteous in his own eyes.
De tre menn svarte ikke Job mere, fordi han var rettferdig i sine egne øine.
2 Then was kindled the anger of Elihu the son of Barachel, the Buzite, of the family of Ram: against Job was his anger kindled, because he justified himself rather than God;
Da optendtes Elihus vrede - han stammet fra Bus og var sønn av Barak'el, av Rams ætt. Mot Job optendtes hans vrede, fordi han holdt sig selv for å være rettferdig for Gud,
3 and against his three friends was his anger kindled, because they found no answer, and [yet] condemned Job.
og mot hans tre venner optendtes hans vrede, fordi de ikke fant noget svar og allikevel dømte Job skyldig.
4 But Elihu had waited till Job had finished speaking, because they were older than he.
Elihu hadde ventet med å tale til Job, fordi de andre var eldre av år enn han.
5 And Elihu saw that there was no answer in the mouth of the three men, and his anger was kindled.
Da nu Elihu så at det ikke var noget svar i de tre menns munn, da optendtes hans vrede.
6 And Elihu the son of Barachel the Buzite answered and said, I am young, and ye are aged; wherefore I was timid, and feared to shew you what I know.
Så tok da Elihu, sønn av Barak'el, busitten, til orde og sa: Jeg er ung av år, og I er gråhårede; derfor holdt jeg mig tilbake og torde ikke uttale for eder hvad jeg vet.
7 I said, Let days speak, and multitude of years teach wisdom.
Jeg tenkte: La alderen tale og de mange år forkynne visdom!
8 But there is a spirit which is in man; and the breath of the Almighty giveth them understanding.
Dog, det er menneskets ånd og den Allmektiges åndepust som gjør forstandig.
9 It is not the great that are wise; neither do the aged understand judgment.
De gamle er ikke alltid vise, ikke alltid forstår oldinger hvad rett er.
10 Therefore I say, Hearken to me; I also will shew what I know.
Derfor sier jeg: Hør nu på mig! Også jeg vil uttale hvad jeg vet.
11 Lo, I waited for your words; I gave ear to your reasonings, until ye searched out what to say.
Jeg ventet på eders ord, jeg lyttet efter forstandig tale fra eder, mens I grundet på hvad I skulde si.
12 Yea, I gave you mine attention, and behold, there was none of you that confuted Job, that answered his words;
Jeg gav akt på eder; men det var ingen av eder som gjendrev Job, ingen som svarte på hans ord.
13 That ye may not say, We have found out wisdom; God will make him yield, not man.
Si ikke: Vi har funnet visdom hos ham; bare Gud kan få bukt med ham, ikke noget menneske!
14 Now he hath not directed [his] words against me; and I will not answer him with your speeches. ...
Han har jo ikke rettet sin tale mot mig, og med eders ord vil jeg ikke svare ham.
15 They were amazed, they answered no more; words failed them.
De er forferdet og svarer ikke mere; ordene er blitt borte for dem.
16 And I waited, for they spoke not, but stood still, and answered no more; —
Skal jeg vente, fordi de ikke taler, fordi de står der og ikke svarer mere?
17 I will answer, I also in my turn, I also will shew what I know:
Også jeg vil nu svare for min del; også jeg vil uttale hvad jeg vet.
18 For I am full of matter, the spirit within me constraineth me.
For jeg er full av ord; ånden i mitt indre driver mig.
19 Behold, my belly is as wine which hath no vent; like new flasks, it is ready to burst.
Mitt indre er som innestengt vin; som nyfylte skinnsekker vil det revne.
20 I will speak, that I may find relief; I will open my lips and answer.
Jeg vil tale, så jeg kan få luft; jeg vil åpne mine leber og svare.
21 Let me not, I pray you, accept any man's person; neither will I give flattery to man.
Jeg vil ikke ta parti for nogen, og jeg vil ikke smigre for noget menneske;
22 For I know not how to flatter; my Maker would soon take me away.
for jeg forstår ikke å smigre; ellers kunde min skaper lett rykke mig bort.
