Job 23
1 And Job answered and said,
Da tok Job til orde og sa:
2 Even to-day is my complaint bitter: my stroke is heavier than my groaning.
Ennu idag gjelder min klage for å være gjenstridighet; min hånd hviler dog tungt på mitt sukk.
3 Oh that I knew where I might find him, that I might come to his seat!
Bare jeg visste å finne ham og kunde komme frem til hans trone!
4 I would order the cause before him, and fill my mouth with arguments;
Jeg skulde legge min sak frem for hans åsyn og fylle min munn med beviser.
5 I would know the words he would answer me, and understand what he would say unto me.
Jeg skulde få vite de ord han vilde svare mig, og merke mig hvad han vilde si til mig.
6 Would he plead against me with [his] great power? Nay; but he would give heed unto me.
Skulde han da med full kraft stride mot mig? Mon ikke just han skulde akte på mine ord?
7 There would an upright man reason with him; and I should be delivered for ever from my judge.
Da skulde en rettskaffen mann gå i rette med ham, og jeg skulde slippe fra min dommer for all tid.
8 Lo, I go forward, but he is not there; and backward, but I do not perceive him;
Men går jeg mot øst, så er han ikke der; går jeg mot vest, så blir jeg ikke var ham;
9 On the left hand, where he doth work, but I behold [him] not; he hideth himself on the right hand, and I see [him] not.
er han virksom i nord, så ser jeg ham ikke; går han mot syd, så øiner jeg ham ikke.
10 But he knoweth the way that I take; he trieth me, I shall come forth as gold.
For han kjenner den vei jeg holder mig til; prøvde han mig, så skulde jeg gå frem av prøven som gullet.
11 My foot hath held to his steps; his way have I kept, and not turned aside.
Min fot holdt sig i hans spor; jeg fulgte hans vei og bøide ikke av.
12 Neither have I gone back from the commandment of his lips; I have laid up the words of his mouth more than the purpose of my own heart.
Fra hans lebers bud vek jeg ikke; fremfor min egen lov aktet jeg på hans munns ord.
13 But he is in one [mind], and who can turn him? And what his soul desireth, that will he do.
Men han er den eneste, og hvem hindrer ham? Hvad hans sjel lyster, det gjør han.
14 For he will perform [what] is appointed for me; and many such things are with him.
For han fullbyrder det han har fastsatt for mig, og av sådant er det meget hos ham.
15 Therefore am I troubled at his presence; I consider, and I am afraid of him.
Derfor reddes jeg for ham; tenker jeg på det, så bever jeg for ham.
16 For God hath made my heart soft, and the Almighty troubleth me;
Og Gud har knekket mitt mot, og den Allmektige har forferdet mig,
17 Because I was not cut off before the darkness, neither hath he hidden the gloom from me.
fordi jeg ikke blev rykket bort før mørket kom, og fordi han ikke skjulte ulykkens natt for mig.
