< Job 22 >
1 And Eliphaz the Temanite answered and said,
Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:
2 Can a man be profitable to God? surely it is unto himself that the wise man is profitable.
Kan vel en mann være til gagn for Gud? Nei, bare sig selv gagner den forstandige.
3 Is it any pleasure to the Almighty if thou art righteous? And is it gain [to him] that thou makest thy ways perfect?
Er det til nogen nytte for den Allmektige at du er rettferdig, eller til nogen vinning at du vandrer ulastelig?
4 Will he reason with thee for fear of thee? Will he enter with thee into judgment?
Er det for din gudsfrykts skyld han refser dig eller går i rette med dig?
5 Is not thy wickedness great? and thine iniquities without end?
Er ikke din ondskap stor og dine misgjerninger uten ende?
6 For thou hast taken a pledge of thy brother for nought, and stripped off the clothing of the naked.
Du tok jo pant av dine brødre uten grunn og drog klærne av de nakne.
7 Thou hast not given water to the fainting to drink, and thou hast withholden bread from the hungry.
Du gav ikke den trette vann å drikke, og den sultne nektet du brød.
8 But the powerful man, he had the land; and the man of high rank dwelt in it.
Men den som gikk frem med vold, han fikk landet i eie, og den som var høit aktet, bodde i det.
9 Widows hast thou sent empty away, and the arms of the fatherless have been broken.
Enker har du latt fare tomhendt, og farløses armer blev knust.
10 Therefore snares are round about thee, and sudden fear troubleth thee;
Derfor er det snarer rundt omkring dig, og en hastig redsel forferder dig.
11 Or darkness, that thou canst not see, and floods of waters cover thee.
Eller ser du ikke mørket og den vannflom som dekker dig?
12 Is not God in the height of the heavens? And behold the summit of the stars: how exalted are they!
Er ikke Gud høi som himmelen? Og se de øverste stjerner, hvor høit de står!
13 And thou sayest, What doth God know? will he judge through the dark cloud?
Og du sier: Hvad vet Gud? Kan han vel dømme gjennem mørket?
14 Thick clouds are a covering to him, that he seeth not; and he walketh on the vault of the heavens.
Skyene er et dekke for ham, så han ikke ser noget, og på himmelens hvelving vandrer han.
15 Dost thou mark the ancient path which wicked men have trodden?
Vil du følge den sti som syndens menn vandret på i de gamle dager,
16 Who were carried off before the time, whose foundation was overflowed with a flood;
de som blev bortrykket før tiden, og under hvis føtter grunnen fløt bort som en strøm,
17 Who said unto God, Depart from us! and what could the Almighty do to them?
de menn som sa til Gud: Vik fra oss, og som spurte hvad den Allmektige vel skulde kunne gjøre for dem,
18 Yet he filled their houses with good. But the counsel of the wicked is far from me.
enda han hadde fylt deres hus med det som var godt? - Men de ugudeliges tanker er lang fra mine tanker. -
19 The righteous see it, and are glad; and the innocent laugh them to scorn:
De rettferdige så det og gledet sig, og de uskyldige spottet dem:
20 Is not he who rose against us destroyed, and doth not the fire consume his residue?
Sannelig, våre fiender er tilintetgjort, og ild har fortært deres overflod.
21 Reconcile thyself now with him, and be at peace: thereby good shall come unto thee.
Forlik dig nu med ham, så vil du få fred! Og så skal lykke times dig.
22 Receive, I pray thee, instruction from his mouth, and lay up his words in thy heart.
Ta imot lærdom av hans munn og legg dig hans ord på hjerte!
23 If thou return to the Almighty, thou shalt be built up. If thou remove unrighteousness far from thy tents,
Vender du om til den Allmektige, da skal din lykke bli bygget op igjen; men du må få urett bort fra dine telt.
24 And put the precious ore with the dust, and [the gold of] Ophir among the stones of the torrents,
Kast ditt gull i støvet og ditt Ofir-gull blandt bekkenes stener!
25 Then the Almighty will be thy precious ore, and silver heaped up unto thee;
Så skal den Allmektige være ditt gull, være som dynger av sølv for dig,
26 Yea, then shalt thou delight thyself in the Almighty, and shalt lift up thy face unto God:
for da skal du glede dig i den Allmektige og løfte ditt åsyn til Gud.
27 Thou shalt make thy prayer unto him, and he will hear thee, and thou shalt pay thy vows;
Du skal bede til ham, og han skal høre dig, og du skal opfylle dine løfter,
28 And thou shalt decree a thing, and it shall be established unto thee; and light shall shine upon thy ways.
og setter du dig noget fore, da skal det lykkes for dig, og over dine veier skal det skinne lys;
29 When they are made low, then thou shalt say, Rise up! and he shall save him that is of downcast eyes.
når de fører nedover, skal du si: Opover! Han skal frelse den som slår sitt øie ned;
30 [Even] him that is not innocent shall he deliver; yea, he shall be delivered by the pureness of thy hands.
han skal redde endog den som ikke er uskyldig; ved dine henders renhet skal han bli reddet.