Job 21
1 And Job answered and said,
Då svara Job og sagde:
2 Hear attentively my speech, and let this replace your consolations.
«Å høyr då, høyr på mine ord! Gjev i minsto det til trøyst!
3 Suffer me and I will speak; and after I have spoken, mock on!
Lat meg få lov å tala ut, so kann du spotta etterpå.
4 As for me, is my complaint to a man? or wherefore should not my spirit be impatient?
Klagar eg vel på menneskje? Og hev eg ikkje grunn til harm?
5 Mark me, and be astonished, and lay the hand upon the mouth.
Vend dykk til meg, og ottast so; legg handi so på dykkar munn.
6 Even when I think [thereon], I am affrighted, and trembling taketh hold of my flesh.
Eg støkk, når eg det kjem i hug; ei bivring gjenom kroppen gjeng.
7 Wherefore do the wicked live, grow old, yea, become mighty in power?
Kvifor fær dei gudlause liva, auka i magt som åri gjeng?
8 Their seed is established with them in their sight, and their offspring before their eyes.
Dei ser si ætt stå fast ikring deim, dei hev sitt avkjøme for augo.
9 Their houses are safe from fear, neither is the rod of God upon them.
I fred stend husi deira trygge, Guds svipa råkar ikkje deim;
10 Their bull gendereth, and faileth not; their cow calveth, and casteth not her calf.
med heppa parast deira fe, og kyrne kastar aldri kalv.
11 They send forth their little ones like a flock, and their children dance.
Dei slepper borni ut som lamb, og gutarne i leiken hoppar;
12 They shout to the tambour and harp, and rejoice at the sound of the pipe.
Dei syng til trumma og til cither og frygdar seg ved fløyteljod.
I lukka liver dei si tid og fer so brått til helheim ned. (Sheol h7585)
14 And they say unto God, Depart from us, for we desire not the knowledge of thy ways!
Til Gud dei segjer: «Haldt deg burte!» Me vil’kje kjenna dine vegar!
15 What is the Almighty that we should serve him? and what are we profited if we pray unto him?
Kvi skal me tena den Allsterke? Kva gagnar det å be til honom?»
16 Behold, their prosperity is not in their hand. The counsel of the wicked be far from me!
«Dei hev’kje lukka si i handi» - Langt burt frå meg med gudlaus råd!
17 How often is the lamp of the wicked put out, and cometh their calamity upon them? Doth he distribute sorrows [to them] in his anger?
Når sloknar lampa for gudlause? Når kjem ulukka yver deim? Gjev han deim straff i vreidesmod?
18 Do they become as stubble before the wind, and as chaff that the storm carrieth away?
Fer dei vel burt som strå for vind, lik agner som i stormen fyk?
19 God layeth up [the punishment of] his iniquity for his children; he rewardeth him, and he shall know [it]:
«Gud gøymer straffi til hans born.» Nei, sjølv skal mannen straffi kjenna!
20 His eyes shall see his destruction, and he shall drink of the fury of the Almighty.
Lat han få sjå sitt eige fall og drikka harm frå den Allsterke!
21 For what pleasure should he have in his house after him, when the number of his months is cut off?
Kva bryr han seg vel um sitt hus, når månadstalet hans er fullt?
22 Can any teach God knowledge? And he it is that judgeth those that are high.
Vil nokon hjelpa Gud til kunnskap, han som er domar for dei høgste?
23 One dieth in his full strength, being wholly at ease and quiet;
Den eine døyr på velmagts høgd, fullkomleg trygg og fredeleg;
24 His sides are full of fat, and the marrow of his bones is moistened;
hans fat er fulle utav mjølk, og i hans bein er mergen frisk;
25 And another dieth in bitterness of soul, and hath not tasted good:
den andre døyr so beisk i hug, hev ingenting av lukka smaka.
26 Together they lie down in the dust, and the worms cover them.
Dei båe vert i moldi lagde, og deira klednad makkar er.
27 Lo, I know your thoughts, and the devices ye wrongfully imagine against me.
Sjå kor eg kjennar dykkar tankar, og dykkar meinkrokar mot meg.
28 For ye say, Where is the house of the noble? and where the tent of the dwellings of the wicked?
De spør: «Kvar er vel stormannshuset? Kvar er det tjeld der gudlause bur?»
29 Have ye not asked the wayfarers? and do ye not regard their tokens:
Hev de’kje høyrt av ferdafolk - de trur vel det som dei fortel -:
30 That the wicked is reserved for the day of calamity? They are led forth to the day of wrath.
«Den vonde frå ulukka slepp; han berga vert på vreidedagen.
31 Who shall declare his way to his face? and who shall repay him what he hath done?
Kven lastar honom for hans ferd? Og straffar honom for hans gjerd?
32 Yet is he carried to the graves, and watch is kept over the tomb.
Han vert til gravi båren burt, og ved hans gravhaug held dei vakt.
33 The clods of the valley are sweet unto him; and every man followeth suit after him, as there were innumerable before him.
Søtt søv han under torv i dal, og i hans far all verdi fer, som tallause gjekk fyre honom.
34 How then comfort ye me in vain? Your answers remain perfidious.
Det trøystar meg med tome ord; av dykkar svar er sviket att.»
