Job 20
1 And Zophar the Naamathite answered and said,
Da tok Sofar fra Na'ama til orde og sa:
2 Therefore do my thoughts give me an answer, and for this is my haste within me.
Derfor legger mine tanker mig svaret i munnen, og derfor stormer det i mig;
3 I hear a reproof putting me to shame; and [my] spirit answereth me by mine understanding.
hånende tilrettevisning må jeg høre, og min ånd gir mig svar ut fra min innsikt.
4 Knowest thou [not] this, that of old, since man was placed upon earth,
Vet du da ikke at slik har det vært fra evighet, fra den tid mennesker blev satt på jorden,
5 The exultation of the wicked is short, and the joy of the ungodly man but for a moment?
at de ugudeliges jubel er kort, og den gudløses glede bare varer et øieblikk?
6 Though his height mount up to the heavens, and his head reach unto the clouds,
Stiger enn hans stolthet til himmelen, og når enn hans hode til skyen,
7 Like his own dung doth he perish for ever; they which have seen him shall say, Where is he?
så går han dog likesom sitt skarn til grunne for evig; de som så ham, spør: Hvor er han?
8 He flieth away as a dream, and is not found; and is chased away as a vision of the night.
Som en drøm flyr han bort, og ingen finner ham mere; han jages bort som et nattesyn.
9 The eye which saw him shall [see him] not again; and his place beholdeth him no more.
Det øie som så ham, ser ham ikke mere, og hans sted skuer ham ikke lenger.
10 His children shall seek the favour of the poor, and his hands restore his wealth.
Hans barn må søke småfolks yndest, og hans hender må gi hans gods tilbake.
11 His bones were full of his youthful strength; but it shall lie down with him in the dust.
Hans ben var fulle av ungdomskraft, men nu ligger den med ham i støvet.
12 Though wickedness be sweet in his mouth [and] he hide it under his tongue,
Smaker enn det onde søtt i hans munn, skjuler han det under sin tunge,
13 [Though] he spare it, and forsake it not, but keep it within his mouth,
sparer han på det og slipper det ikke, men holder det tilbake under sin gane,
14 His food is turned in his bowels; it is the gall of asps within him.
så blir dog hans mat omskapt i hans innvoller og blir til ormegift i hans liv.
15 He hath swallowed down riches, but he shall vomit them up again: God shall cast them out of his belly.
Han slukte gods, og han må spy det ut igjen; Gud driver det ut av hans buk.
16 He shall suck the poison of asps; the viper's tongue shall kill him.
Ormegift må han innsuge; huggormens tunge dreper ham.
17 He shall not see streams, rivers, brooks of honey and butter.
Han skal ikke få se bekker, elver av honning og elver av melk.
18 That which he laboured for shall he restore, and not swallow down; its restitution shall be according to the value, and he shall not rejoice [therein].
Han må gi tilbake det han har tjent, og får ikke nyte det; meget gods har han vunnet, men han får liten glede av det.
19 For he hath oppressed, hath forsaken the poor; he hath violently taken away a house that he did not build.
For han knuste småfolk og lot dem ligge der; han rante hus til sig, men får ikke bygge dem om;
20 Because he knew no rest in his craving, he shall save nought of what he most desired.
han kjente aldri ro i sitt indre; han skal ikke slippe unda med sine skatter.
21 Nothing escaped his greediness; therefore his prosperity shall not endure.
Det var intet som undgikk hans grådighet; derfor varer ikke hans lykke.
22 In the fulness of his sufficiency he shall be in straits; every hand of the wretched shall come upon him.
Midt i hans rikdom blir det trangt for ham; hver nødlidende vender sin hånd mot ham.
23 It shall be that, to fill his belly, he will cast his fierce anger upon him, and will rain it upon him into his flesh.
For å fylle hans buk sender Gud sin brennende vrede mot ham og lar sin mat regne på ham.
24 If he have fled from the iron weapon, the bow of brass shall strike him through.
Flykter han for våben av jern, så gjennemborer en bue av kobber ham.
25 He draweth it forth; it cometh out of his body, and the glittering point out of his gall: terrors are upon him.
Når han så drar pilen ut av sin rygg, og den lynende odd kommer frem av hans galle, da faller dødsredsler over ham.
26 All darkness is laid up for his treasures: a fire not blown shall devour him; it shall feed upon what is left in his tent.
Alt mørke er opspart for hans vel gjemte skatter; en ild som intet menneske puster til, fortærer ham; den eter det som er igjen i hans telt.
27 The heavens shall reveal his iniquity, and the earth shall rise up against him.
Himmelen åpenbarer hans misgjerning, og jorden reiser sig mot ham.
28 The increase of his house shall depart, flowing away in the day of his anger.
Det han har samlet i sitt hus, føres bort, det skylles bort på Guds vredes dag.
29 This is the portion of the wicked man from God, and the heritage appointed to him by God.
Dette er den lodd som et ugudelig menneske får av Gud, den arv som er tilkjent ham av den Allmektige.
