James 4
1 Whence [come] wars and whence fightings among you? [Is it] not thence, — from your pleasures, which war in your members?
Kva kjem all ufred og strid av millom dykk? Er det ikkje av dykkar lyster, som strider i lemerne dykkar?
2 Ye lust and have not: ye kill and are full of envy, and cannot obtain; ye fight and war; ye have not because ye ask not.
De lystar og hev ikkje; de slær i hel og ovundast og kann ikkje få; de ligg i strid og ufred. De hev ikkje, av di de ikkje bed;
3 Ye ask and receive not, because ye ask evilly, that ye may consume [it] in your pleasures.
de bed og fær ikkje, av di de bed ille, um slikt som de kann øyda upp i dykkar lyster.
4 Adulteresses, know ye not that friendship with the world is enmity with God? Whoever therefore is minded to be [the] friend of the world is constituted enemy of God.
De utrugne! veit de ikkje at venskap med verdi er fiendskap imot Gud? Den som då vil vera ven med verdi, han vert Guds fiende.
5 Think ye that the scripture speaks in vain? Does the Spirit which has taken his abode in us desire enviously?
Eller trur de at skrifti talar fåfengt? Med brennhug trår han etter Anden som han hev late bu i oss. Men di større er den nåde som han gjev.
6 But he gives more grace. Wherefore he says, God sets himself against [the] proud, but gives grace to [the] lowly.
Difor heiter det: «Gud stend dei stolte imot, men dei audmjuke gjev han nåde.»
7 Subject yourselves therefore to God. Resist the devil, and he will flee from you.
Ver difor Gud undergjevne! Men statt djevelen imot, so skal han fly frå dykk!
8 Draw near to God, and he will draw near to you. Cleanse [your] hands, sinners, and purify [your] hearts, ye double-minded.
Haldt dykk nær til Gud, so skal han halda seg nær til dykk! Reinsa henderne, de syndarar, og gjer hjarto reine, de tvihuga!
9 Be wretched, and mourn, and weep: let your laughter be turned to mourning, and [your] joy to heaviness.
Kjenn dykkar naud og syrg og gråt! Lat låtten dykkar vendast til sorg, og gleda til trege.
10 Humble yourselves before [the] Lord, and he shall exalt you.
Audmyk dykk for Herren, so skal han upphøgja dykk!
11 Speak not against one another, brethren. He that speaks against [his] brother, or judges his brother, speaks against [the] law and judges [the] law. But if thou judgest [the] law, thou art not doer of [the] law, but judge.
Baktala ikkje kvarandre, brør! Den som baktalar ein bror eller dømer bror sin, han baktalar lovi og dømer lovi; men dømer du lovi, so er du ikkje ein som gjer etter lovi, men hennar domar.
12 One is the lawgiver and judge, who is able to save and to destroy: but who art thou who judgest thy neighbour?
Ein er lovgjevaren og domaren, han som er megtig til å frelsa og til å tyna. Men du, kven er du som dømer din næste?
13 Go to now, ye who say, To-day or to-morrow will we go into such a city and spend a year there, and traffic and make gain,
Og no, de som segjer: «I dag eller i morgon vil me fara til den byen og vera der eit år og handla og hava vinning, »
14 ye who do not know what will be on the morrow, ([for] what [is] your life? It is even a vapour, appearing for a little while, and then disappearing, )
de som ikkje veit kva som skal henda i morgon! For kva er livet dykkar? De er ein eim som ei liti stund er synleg og so kverv burt.
15 instead of your saying, If the Lord should [so] will and we should live, we will also do this or that.
I staden for at de skulde segja: «Um Herren vil, so kjem me til å liva, og so skal me gjera det eller det!»
16 But now ye glory in your vauntings: all such glorying is evil.
Men no rosar de dykk sjølve i dykkar storlæte. All slik ros er vond.
17 To him therefore who knows how to do good, and does it not, to him it is sin.
Den som då veit å gjera godt, men ikkje gjer det, han hev synd for det.
