Genesis 21
1 And Jehovah visited Sarah as he had said, and Jehovah did to Sarah as he had spoken.
Og Herren så til Sara som han hadde sagt, og Herren gjorde med Sara som han hadde lovt.
2 And Sarah conceived, and bore Abraham a son in his old age, at the appointed time of which God had spoken to him.
Sara blev fruktsommelig og fødte Abraham en sønn i hans alderdom på den fastsatte tid som Gud hadde talt til ham om.
3 And Abraham called the name of his son who was born to him, whom Sarah bore to him, Isaac.
Og Abraham kalte den sønn han hadde fått, den som Sara hadde født ham, Isak.
4 And Abraham circumcised his son Isaac, being eight days old, as God had commanded him.
Og Abraham omskar Isak, sin sønn, da han var åtte dager gammel, således som Gud hadde befalt ham.
5 And Abraham was a hundred years old when his son Isaac was born to him.
Abraham var hundre år gammel da han fikk sin sønn Isak.
6 And Sarah said, God has made me laugh: all that hear will laugh with me.
Da sa Sara: Gud har gjort det så at jeg må le; alle som hører dette, vil le av mig.
7 And she said, Who would have said to Abraham, Sarah will suckle children? For I have borne [him] a son in his old age.
Og hun sa: Hvem skulde vel ha sagt til Abraham at Sara gir barn å die? Og nu har jeg født ham en sønn i hans alderdom.
8 And the child grew, and was weaned. And Abraham made a great feast on the day that Isaac was weaned.
Og gutten vokste op og blev avvent; og Abraham gjorde et stort gjestebud den dag Isak blev avvent.
9 And Sarah saw the son of Hagar the Egyptian, whom she had borne to Abraham, mocking.
Og Sara så at egypterkvinnen Hagars sønn, som hun hadde født Abraham, spottet,
10 And she said to Abraham, Cast out this handmaid and her son; for the son of this handmaid shall not inherit with my son — with Isaac.
og hun sa til Abraham: Driv ut denne trælkvinne og hennes sønn! For denne trælkvinnes sønn skal ikke arve med min sønn, med Isak.
11 And the thing was very grievous in Abraham's sight because of his son.
Dette gjorde Abraham meget ondt for hans sønns skyld.
12 And God said to Abraham, Let it not be grievous in thy sight because of the lad and because of thy handmaid: [in] all that Sarah hath said to thee hearken to her voice, for in Isaac shall a seed be called to thee.
Men Gud sa til Abraham: La det ikke gjøre dig ondt for guttens og for din trælkvinnes skyld! Lyd Sara i alt det hun sier til dig! For i Isak skal det nevnes dig en ætt.
13 But also the son of the handmaid will I make a nation, because he is thy seed.
Men også trælkvinnens sønn vil jeg gjøre til et folk, fordi han er din sønn.
14 And Abraham rose up early in the morning, and took bread, and a flask of water, and gave [it] to Hagar, putting [it] on her shoulder — and the child, and sent her away. And she departed, and wandered about in the wilderness of Beer-sheba.
Da stod Abraham tidlig op om morgenen og tok brød og en skinnsekk med vann og gav Hagar og la det på hennes skulder; han gav henne også gutten med og lot henne fare. Og hun gikk avsted og for vill i Be'erseba-ørkenen.
15 And the water was exhausted from the flask; and she cast the child under one of the shrubs,
Da det var forbi med vannet i sekken, kastet hun gutten fra sig under en busk
16 and she went and sat down over against [him], a bow-shot off; for she said, Let me not behold the death of the child. And she sat over against [him], and lifted up her voice and wept.
og gikk bort og satte sig et stykke ifra, sa langt som et bueskudd; for hun tenkte: Jeg vil ikke se på at gutten dør. Så satt hun et stykke ifra og brast i gråt.
17 And God heard the voice of the lad. And the Angel of God called to Hagar from the heavens, and said to her, What [aileth] thee, Hagar? Fear not; for God hath heard the voice of the lad there, where he is.
Men Gud hørte gutten ynke sig, og Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa til henne: Hvad fattes dig, Hagar? Frykt ikke! For Gud har hørt gutten ynke sig der han ligger.
18 Arise, take the lad, and hold him in thy hand; for I will make of him a great nation.
Reis dig, løft gutten op og hold ham ved hånden! For jeg vil gjøre ham til et stort folk.
19 And God opened her eyes, and she saw a well of water; and she went and filled the flask with water, and gave the lad drink.
Og Gud åpnet hennes øine, så hun så en brønn; da gikk hun dit og fylte sekken med vann og gav gutten å drikke.
20 And God was with the lad, and he grew; and he dwelt in the wilderness, and became an archer.
Og Gud var med gutten; han blev stor og bodde i ørkenen, og da han vokste til, blev han bueskytter.
21 And he dwelt in the wilderness of Paran. And his mother took him a wife out of the land of Egypt.
Han bosatte sig i ørkenen Paran, og hans mor tok en hustru til ham fra Egypten.
22 And it came to pass at that time that Abimelech, and Phichol the captain of his host, spoke to Abraham, saying, God is with thee in all that thou doest.
Ved denne tid kom Abimelek og Pikol, hans hærfører, og sa til Abraham: Gud er med dig i alt det du gjør.
23 And now swear to me here by God that thou wilt not deal deceitfully with me, nor with my son, nor with my grandson. According to the kindness that I have done to thee, thou shalt do to me, and to the land in which thou sojournest.
Så tilsverg mig nu her ved Gud at du ikke vil fare med svik mot mig og mine barn og min ætt! Likesom jeg har vist godhet mot dig, så skal du gjøre det samme mot mig og mot det land du bor i som fremmed.
24 And Abraham said, I will swear.
Da sa Abraham: Ja, det skal jeg tilsverge dig.
25 And Abraham reproved Abimelech because of a well of water that Abimelech's servants had violently taken away.
Men Abraham gikk i rette med Abimelek for en brønn som Abimeleks tjenere hadde tatt med vold.
26 And Abimelech said, I do not know who has done this, neither hast thou told me [of it], neither have I heard [of it] but to-day.
Da sa Abimelek: Jeg vet ikke hvem som har gjort dette; hverken har du sagt mig det, eller har jeg hørt det før idag.
27 And Abraham took sheep and oxen, and gave them to Abimelech; and both of them made a covenant.
Da tok Abraham småfe og storfe og gav Abimelek, og de gjorde en pakt med hverandre.
28 And Abraham set seven ewe-lambs of the flock by themselves.
Og Abraham stilte syv får av småfeet for sig selv.
29 And Abimelech said to Abraham, What [mean] these seven ewe-lambs, these which thou hast set by themselves?
Da sa Abimelek til Abraham Hvad skal disse syv får her som du har stilt for sig selv?
30 And he said, That thou take the seven ewe-lambs of my hand, that they may be a witness to me that I have dug this well.
Han svarte: Disse syv får skal du ta imot av mig; det skal være til et vidnesbyrd for mig at jeg har gravd denne brønn.
31 Therefore he called that place Beer-sheba, because there they had sworn, both of them.
Derfor kalte de dette sted Be'erseba; for der gjorde de begge sin ed.
32 And they made a covenant at Beer-sheba. And Abimelech rose up, and Phichol the captain of his host, and returned into the land of the Philistines.
Så gjorde de da en pakt i Be'erseba; og Abimelek og Pikol, hans hærfører, brøt op og vendte tilbake til filistrenes land.
33 And [Abraham] planted a tamarisk in Beer-sheba, and called there on the name of Jehovah, the Eternal God.
Og Abraham plantet en tamarisk i Be'erseba, og der påkalte han Herrens, den evige Guds navn.
34 And Abraham sojourned in the Philistines' land many days.
Og Abraham bodde som fremmed i filistrenes land en lang tid.
