Galatians 1
1 Paul, apostle, not from men nor through man, but through Jesus Christ, and God [the] Father who raised him from among [the] dead,
Paulus, apostel, ikkje av menneskje og ikkje ved noko menneskje, men ved Jesus Kristus og Gud Fader, som vekte honom upp frå dei daude,
2 and all the brethren with me, to the assemblies of Galatia.
og alle brørne som er hjå meg - til kyrkjelydarne i Galatia:
3 Grace to you, and peace, from God [the] Father, and our Lord Jesus Christ,
Nåde vere med dykk og fred frå Gud Fader og vår Herre Jesus Kristus,
4 who gave himself for our sins, so that he should deliver us out of the present evil world, according to the will of our God and Father; (aiōn g165)
som gav seg sjølv for våre synder, so han kunde fria oss ut or den noverande vonde verdi etter vår Gud og Faders vilje; (aiōn g165)
honom vere æra i all æve! Amen. (aiōn g165)
6 I wonder that ye thus quickly change, from him that called you in Christ's grace, to a different gospel,
Eg undrast på at de so snøgt vender dykk frå honom som kalla dykk ved Kristi nåde, til eit anna evangelium,
7 which is not another [one]; but there are some that trouble you, and desire to pervert the glad tidings of the Christ.
endå det ikkje finst noko anna, det er berre sume som forviller dykk og vil forvenda Kristi evangelium.
8 But if even we or an angel out of heaven announce as glad tidings to you [anything] besides what we have announced as glad tidings to you, let him be accursed.
Men um so me eller ein engel frå himmelen forkynner dykk eit anna evangelium enn det som me hev forkynt dykk, han vere bannstøytt!
9 As we have said before, now also again I say, If any one announce to you as glad tidings [anything] besides what ye have received, let him be accursed.
Som me hev sagt fyrr, so segjer eg no på nytt: Um nokon forkynner dykk eit anna evangelium enn det som de tok imot, han vere bannstøytt!
10 For do I now seek to satisfy men or God? or do I seek to please men? If I were yet pleasing men, I were not Christ's bondman.
Talar eg no menneskje eller Gud til viljes, eller søkjer eg å gjera menneskje til lags? Vilde eg enno gjera menneskje til lags, var eg ikkje Kristi tenar.
11 But I let you know, brethren, [as to] the glad tidings which were announced by me, that they are not according to man.
Eg kunngjer dykk, brør, at det evangelium som eg hev forkynt, er ikkje menneskjeverk;
12 For neither did I receive them from man, neither was I taught [them], but by revelation of Jesus Christ.
for ikkje eg heller fekk det eller lærde det av noko menneskje, men ved Jesu Kristi openberring.
13 For ye have heard [what was] my conversation formerly in Judaism, that I excessively persecuted the assembly of God, and ravaged it;
For de hev høyrt mi framferd fyrr, medan eg var jøde, at eg forfylgde Guds kyrkja ovleg hardt og tynte henne;
14 and advanced in Judaism beyond many [my] contemporaries in my nation, being exceedingly zealous of the doctrines of my fathers.
og i jødedomen gjekk eg lenger enn mange av jamaldringarne mine i mitt folk, med di eg var endå meir ihuga for mine fedre-lærdomar.
15 But when God, who set me apart [even] from my mother's womb, and called [me] by his grace,
Men då det tektest honom som valde meg ut alt frå mors liv og kalla meg ved sin nåde,
16 was pleased to reveal his Son in me, that I may announce him as glad tidings among the nations, immediately I took not counsel with flesh and blood,
å openberra sin Son i meg, at eg skulde forkynna evangeliet um honom millom heidningarne, då samrådde eg meg ikkje med kjøt og blod
17 nor went I up to Jerusalem to those [who were] apostles before me; but I went to Arabia, and again returned to Damascus.
og drog ikkje heller upp til Jerusalem til deim som var apostlar fyre meg; men eg for straks burt til Arabia og vende um att til Damaskus.
18 Then after three years I went up to Jerusalem to make acquaintance with Peter, and I remained with him fifteen days;
Sidan, tri år etter, for eg upp til Jerusalem og vilde verta kjend med Kefas, og hjå honom vart eg verande femtan dagar.
19 but I saw none other of the apostles, but James the brother of the Lord.
Men nokon annan av apostlarne såg eg ikkje, utan Jakob, Herrens bror.
20 Now what I write to you, behold, before God, I do not lie.
Det som eg skriv til dykk - sjå, Gud veit at eg ikkje lyg det.
21 Then I came into the regions of Syria and Cilicia.
So kom eg til bygderne i Syria og Kilikia.
22 But I was unknown personally to the assemblies of Judaea which [are] in Christ;
Men av åsyn var eg ukjend for dei kristne kyrkjelydarne i Judæa.
23 only they were hearing that he who persecuted us formerly now announces the glad tidings of the faith which formerly he ravaged:
Dei hadde berre høyrt gjete: «Han som fyrr forfylgde oss, han forkynner no den trui som han fyrr øydde ut.»
24 and they glorified God in me.
Og dei lova Gud for meg.
