Exodus 1
1 And these are the names of the sons of Israel who had come into Egypt; with Jacob had they come, each with his household:
No skal de få høyra namni på Israels-sønerne som kom til Egyptarland; med Jakob kom dei, kvar med sin huslyd:
2 Reuben, Simeon, Levi, and Judah;
Ruben og Simeon og Levi og Juda,
3 Issachar, Zebulun, and Benjamin;
Issakar og Sebulon og Benjamin,
4 Dan and Naphtali; Gad and Asher.
Dan, Naftali, Gad og Asser.
5 And all the souls that had come out of the loins of Jacob were seventy souls; and Joseph was in Egypt.
Med alle i hop var det sytti mann som var ætta frå Jakob; Josef han var no alt i Egyptarland.
6 And Joseph died, and all his brethren, and all that generation.
Og Josef døydde, og alle brørne hans, og heile den ætti.
7 And the children of Israel were fruitful, and swarmed and multiplied, and became exceeding strong; and the land was full of them.
Men Israels-folket muna og voks og auka og vart uhorveleg mannsterke, so dei fyllte heile landet.
8 And there arose a new king over Egypt, who did not know Joseph.
Då kom det ein ny konge i Egyptarland, som ikkje visste noko um Josef.
9 And he said to his people, Behold, the people of the children of Israel are more numerous and stronger than we.
Og han sagde med folki sine: «Sjå, Israels-lyden er større og sterkare enn me.
10 Come on, let us deal wisely with them, lest they multiply, and it come to pass that, if war occur, they take side with our enemies and fight against us, and go up out of the land.
Lat oss no fara klokt fram, so dei ikkje skal aukast so mykje! For kjem det ufred, so kunde dei gjerne slå seg i hop med uvenerne våre, og strida mot oss, og fara or landet!»
11 And they set over them service-masters to oppress them with their burdens. And they built store-cities for Pharaoh, Pithom and Rameses.
So sette dei futar yver deim, som skulde plåga deim med tungarbeid, og dei laut byggja tvo byar med varehus for Farao; det var Pitom og Ramses.
12 But the more they afflicted them, the more they multiplied and spread; and they were distressed because of the children of Israel.
Men di meir dei plåga deim, di meir auka dei, og di meir breidde dei seg ut, og egyptarane tok til å fæla for Israels-folket.
13 And the Egyptians made the children of Israel serve with harshness;
Soleis nøydde dei no Israels-folket til å træla for seg,
14 and they embittered their life with hard labour in clay and bricks, and in all manner of labour in the field: all their labour with which they made them serve was with harshness.
og gjorde livet surt for deim med hardt arbeid i leirtaki og tiglverki og med allslags jordarbeid: alt arbeidet dei vilde ha gjort, det truga dei deim til å gjera.
15 And the king of Egypt spoke to the Hebrew midwives — of whom the name of the one was Shiphrah, and the name of the other was Puah —
Og kongen i Egyptarland sagde til dei hebraiske ljosmøderne - den eine av dei heitte Sifra og den andre Pua -:
16 and he said, When ye help the Hebrew women in bearing, and see [them] on the stool, if it be a son, then ye shall kill him, but if a daughter, then she shall live.
«Kvar gong de hjelper ei hebraisk barnsengkona, » sagde han, «so skal de sjå i fødestolen: Er det son ho hev fenge, so drep honom! er det dotter, so må ho liva.»
17 But the midwives feared God, and did not as the king of Egypt had said to them, but saved the male children alive.
Men ljosmøderne hadde age for Gud, og gjorde ikkje som kongen i Egyptarland sagde, men let småsveinarne liva.
18 And the king of Egypt called the midwives and said to them, Why have ye done this, and saved the male children alive?
Då kalla kongen ljosmøderne fyre seg, og sagde med deim: «Kvi gjer de dette og let sveinborni liva?»
19 And the midwives said to Pharaoh, Because the Hebrew women are not as the Egyptian; for they are strong, and they have borne before the midwife comes to them.
«Dei hebraiske konorne er ikkje som dei egyptiske, » svara ljosmøderne; «dei er sterkare; innan ljosmori kjem, hev dei fenge barnet.»
20 And God dealt well with the midwives; and the people multiplied and became very strong.
Då gjorde Gud vel imot ljosmøderne; og folket auka, og vart ovleg mangment.
21 And it came to pass, because the midwives feared God, that he made them houses.
Og for di ljosmøderne hadde age for Gud, so gav han deim ætt og avkjøme.
22 Then Pharaoh charged all his people, saying, Every son that is born ye shall cast into the river, but every daughter ye shall save alive.
Men Farao sende bod utyver til heile folket sitt og sagde: «Kvar son som kjem til verdi, skal de kasta i elvi; berre døtterne skal de lata liva!»
