Acts 8
1 And Saul was consenting to his being killed. And on that day there arose a great persecution against the assembly which was in Jerusalem, and all were scattered into the countries of Judaea and Samaria except the apostles.
Også Saulus syntes det var rett at de drepte Stefanus. Samme dagen brøt det ut en alvorlig forfølgelse av de troende. Den rammet hele menigheten i Jerusalem. Alle bortsett fra utsendingene ble spredd over hele Judea og Samaria.
2 And pious men buried Stephen and made great lamentation over him.
Noen troende menn i den dypeste sorg rakk å begrave Stefanus.
3 But Saul ravaged the assembly, entering into the houses one after another, and dragging off both men and women delivered them up to prison.
Saulus var mer enn grusom i sin forfølgelse av de troende. Han brøt seg inn i hus etter hus, slepte ut menn og kvinner og satte dem i fengsel.
4 Those then that had been scattered went through [the countries] announcing the glad tidings of the word.
De troende som hadde blitt spredd, reiste omkring og fortalte de glade nyhetene om Jesus over alt der de kom.
5 And Philip, going down to a city of Samaria, preached the Christ to them;
Filip, for eksempel, reiste til hovedstaden i Samaria og fortalte folket der at Jesus er Kristus, den lovede kongen.
6 and the crowds with one accord gave heed to the things spoken by Philip, when they heard [him] and saw the signs which he wrought.
Mange lyttet oppmerksomt på det han hadde å si når de så de store miraklene han gjorde.
7 For from many who had unclean spirits they went out, crying with a loud voice; and many that were paralysed and lame were healed.
Mange onde ånder ble drevet ut og forlot sine offer under høye skrik. Mange som hadde vært lamme, eller handikappet på andre måter, ble helbredet.
8 And there was great joy in that city.
Dette utløste stor glede i byen.
9 But a certain man, by name Simon, had been before in the city, using magic arts, and astonishing the nation of Samaria, saying that himself was some great one.
I byen var det også en mann som het Simon. Han hadde drevet med trolldom i mange år og hadde stort innflytelse over folket i Samaria. Han påsto seg å være noe stort.
10 To whom they had all given heed, from small to great, saying, This is the power of God which is called great.
Alle, både rike og fattige, sa om ham:”Han er en gud, det er Den store kraften som viser seg i ham.”
11 And they gave heed to him, because that for a long time he had astonished them by his magic arts.
På grunn av trolldommen var alle tilhengere av ham.
12 But when they believed Philip announcing the glad tidings concerning the kingdom of God and the name of Jesus Christ, they were baptised, both men and women.
Men nå begynte folket i stedet å tro på Filip og budskapet om Jesus Kristus, at Gud ville gjøre menneskene til sitt eget folk. Mange menn og kvinner lot seg døpe.
13 And Simon also himself believed; and, having been baptised, continued constantly with Philip; and, beholding the signs and great works of power which took place, was astonished.
Også Simon kom til tro og ble døpt. Han fulgte Filip over alt der han gikk, og han var forbløffet over de tegn og mirakler som Filip gjorde.
14 And the apostles who were in Jerusalem, having heard that Samaria had received the word of God, sent to them Peter and John;
Ryktet om at folket i Samaria hadde begynt tro på budskapet om Jesus, nådde også Jerusalem. Apostlene sendte derfor Peter og Johannes dit.
15 who, having come down, prayed for them that they might receive [the] Holy Spirit;
Straks begynte de å be for alle som nylig var kommet til tro, at de måtte få Guds Hellige Ånd.
16 for he was not yet fallen upon any of them, only they were baptised to the name of the Lord Jesus.
For Guds Ånd hadde ennå ikke kommet og fylt noen av dem, men de var bare døpt i navnet til Herren Jesus.
17 Then they laid their hands upon them, and they received [the] Holy Spirit.
Peter og Johannes la nå hendene på hver enkelt, og de fikk Guds Hellige Ånd.
18 But Simon, having seen that by the laying on of the hands of the apostles the [Holy] Spirit was given, offered them money,
Da Simon så at de fikk Guds Ånd ved at utsendingene la hendene på hodene deres, tilbød han utsendingene penger og sa:
19 saying, Give to me also this power, in order that on whomsoever I may lay hands he may receive [the] Holy Spirit.
”La meg også få denne makten, slik at mennesker får Guds Hellige Ånd når jeg legger hendene på dem.”
20 And Peter said to him, Thy money go with thee to destruction, because thou hast thought that the gift of God can be obtained by money.
Peter svarte:”Både du og pengene dine skal gå til grunne for alltid, dersom du tror at du kan kjøpe Guds gave for penger!
21 Thou hast neither part nor lot in this matter, for thy heart is not upright before God.
Du har ikke noe med dette å gjøre, for din innstilling til Gud er helt feil.
22 Repent therefore of this thy wickedness, and supplicate the Lord, if indeed the thought of thy heart may be forgiven thee;
Vend om fra din ondskap og be til Herren Jesus, så kanskje han tilgir deg dine lumske planer.
23 for I see thee to be in the gall of bitterness, and bond of unrighteousness.
Jeg ser at du fortsatt sitter fast i avgudsdyrkelse og ikke har forlatt din onde måte å tenke på.”
24 And Simon answering said, Supplicate ye for me to the Lord, so that nothing may come upon me of the things of which ye have spoken.
Da ropte Simon:”Be for meg til Herren, slik at jeg ikke bli rammet av dette fryktelige!”
25 They therefore, having testified and spoken the word of the Lord, returned to Jerusalem, and announced the glad tidings to many villages of the Samaritans.
Etter at Peter og Johannes hadde spredd budskapet om Herren Jesus i hovedstaden i Samaria, og bekreftet for folket at de selv hadde sett og hørt alt det de fortalte, vendte de tilbake til Jerusalem. På veien stanset de i flere av byene i Samaria for å fortelle de glade nyhetene om Jesus også der.
26 But [the] angel of [the] Lord spoke to Philip, saying, Rise up and go southward on the way which goes down from Jerusalem to Gaza: the same is desert.
En engel fra Herren viste seg nå for Filip og sa til ham:”Gå sørover, langs veien i ørkenen som går mellom Jerusalem og Gaza”.
27 And he rose up and went. And lo, an Ethiopian, a eunuch, a man in power under Candace queen of the Ethiopians, who was over all her treasure, who had come to worship at Jerusalem,
Filip var lydig og gikk straks av sted. På veien kom en høy embetsmann, som arbeide ved hoffet hos Kandake, den etiopiske dronningen. Han hadde ansvaret for skattkamrene hos dronningen, og hadde reist til Jerusalem for å tilbe i templet.
28 was returning and sitting in his chariot: and he was reading the prophet Esaias.
Nå var han på vei tilbake i vognen sin. Han satt og leste høyt fra profeten Jesaja.
29 And the Spirit said to Philip, Approach and join this chariot.
Da sa Guds Ånd til Filip:”Gå bort til vognen og hold deg nært den!”
30 And Philip, running up, heard him reading the prophet Esaias, and said, Dost thou then know what thou art reading of?
Filip skyndte seg bort, og da han hørte mannen lese det Gud hadde forutsagt ved profeten Jesaja, spurte han:”Forstår du det du leser?”
31 And he said, How should I then be able unless some one guide me? And he begged Philip to come up and sit with him.
”Nei”, svarte mannen.”Hvordan skulle jeg kunne det, når ingen forklarer det for meg?” Så ba han Filip stige opp i vognen og sette seg ved siden av ham.
32 And the passage of the scripture which he read was this: He was led as a sheep to slaughter, and as a lamb is dumb in presence of him that shears him, thus he opens not his mouth.
Det stedet i Skriften han nettopp hadde lest, var dette:”Slik som en sau blir ført bort for å slaktes, eller som et lam som står stille når det blir klippet, på samme vis åpnet han ikke sin munn.
33 In his humiliation his judgment has been taken away, and who shall declare his generation? for his life is taken from the earth.
Han ble sjikanert og dømt urettferdig. Hvem kan fortelle om etterkommerne hans, når livet hans blir rykket bort fra jorden?”
34 And the eunuch answering Philip said, I pray thee, concerning whom does the prophet say this? of himself or of some other?
Mannen spurte Filip:”Sa profeten Jesaja dette om seg selv eller om noen andre?”
35 And Philip, opening his mouth and beginning from that scripture, announced the glad tidings of Jesus to him.
Ut fra dette skriftstedet begynte Filip å forklare de glade nyhetene om Jesus.
36 And as they went along the way, they came upon a certain water, and the eunuch says, Behold water; what hinders my being baptised?
Mens de reiste langs veien, kom de til et sted med vann. Da sa den etiopiske mannen:”Se, her finnes vann! Kan jeg bli døpt?”
38 And he commanded the chariot to stop. And they went down both to the water, both Philip and the eunuch, and he baptised him.
Så ga han befaling om å stanse vognen. Sammen steg de ned i vannet, og Filip døpte ham.
39 But when they came up out of the water [the] Spirit of [the] Lord caught away Philip, and the eunuch saw him no longer, for he went on his way rejoicing.
Da de kom opp av vannet, rykket Guds Ånd plutselig Filip bort, og mannen så ham ikke mer. Han fortsatte reisen sin glad og lykkelig.
40 And Philip was found at Azotus, and passing through he announced the glad tidings to all the cities till he came to Caesarea.
Filip hadde blitt forflyttet til byen Asjdod, og han dro fra by til by og fortalte de glade nyhetene om Jesus på sin vei fram til Cæsarea.
