Acts 11
1 And the apostles and the brethren who were in Judaea heard that the nations also had received the word of God;
Apostlarne og brørne som var i Judæa, høyrde at heidningarne og hadde teke imot Guds ord.
2 and when Peter went up to Jerusalem, they of the circumcision contended with him,
Og då Peter kom upp til Jerusalem, klandra dei av umskjeringi på honom og sagde:
3 saying, Thou wentest in to men uncircumcised and hast eaten with them.
«Du gjekk inn til menner som ikkje er umskorne, og åt i lag med deim.»
4 But Peter began and set forth [the matter] to them in order, saying,
Men Peter tok til og greidde det ut for deim i samanheng og sagde.
5 I was in the city of Joppa praying, and in an ecstasy I saw a vision, a certain vessel descending like a great sheet, let down by four corners out of heaven, and it came even to me:
«Eg var i byen Joppe og bad; då såg eg i burtrykning ei syn: det dala ned eitkvart, liksom ein stor linduk, som vart laten ned frå himmelen etter dei fire hyrno og kom like til meg.
6 on which having fixed mine eyes, I considered, and saw the quadrupeds of the earth, and the wild beasts, and the creeping things, and the fowls of the heaven.
Då eg stirde på det, vart eg var og såg dei firføtte dyr på jordi og ville dyr og krjupande dyr og himmelens fuglar.
7 And I heard also a voice saying to me, Rise up, Peter, slay and eat.
Og eg høyrde ei røyst som sagde til meg: «Statt upp, Peter, slagta og et!»
8 And I said, In no wise, Lord, for common or unclean has never entered into my mouth.
Men eg sagde: «På ingen måte, Herre! for noko vanheilagt eller ureint kom aldri i min munn.»
9 And a voice answered the second time out of heaven, What God has cleansed, do not thou make common.
Men røysti svara meg andre gongen frå himmelen: «Det som Gud hev reinsa, må ikkje du halda for ureint!»
10 And this took place thrice, and again all was drawn up into heaven;
Dette hende seg tri gonger, og det vart alt saman drege upp i himmelen att.
11 and lo, immediately three men were at the house in which I was, sent to me from Caesarea.
Og sjå, i same stundi stod det utanfor huset der eg var, tri menner, som var sende til meg frå Cæsarea.
12 And the Spirit said to me to go with them, nothing doubting. And there went with me these six brethren also, and we entered into the house of the man,
Og Anden sagde til meg at eg skulde fylgja med deim utan tviking. Men desse seks brørne gjekk og med meg, og me kom inn huset til mannen.
13 and he related to us how he had seen the angel in his house, standing and saying [to him], Send [men] to Joppa and fetch Simon, who is surnamed Peter,
Og han fortalde han oss korleis han hadde set engelen som stod i hans hus og sagde til honom: «Send bod til Joppe og henta Simon, som vert kalla med tilnamnet Peter!
14 who shall speak words to thee whereby thou shalt be saved, thou and all thy house.
han skal tala ord til deg som du skal verta frelst ved, du og heile ditt hus.»
15 And as I began to speak, the Holy Spirit fell upon them even as upon us also at the beginning.
Men då eg tok til å tala, fall den Heilage Ande på deim, liksom på oss i fyrstningi.
16 And I remembered the word of the Lord, how he said, John baptised with water, but ye shall be baptised with [the] Holy Spirit.
Då kom eg Herrens ord i hug, at han sagde: «Johannes døypte med vatn; men de skal verta døypte med den Heilage Ande.»
17 If then God has given them the same gift as also to us when we had believed on the Lord Jesus Christ, who indeed was I to be able to forbid God?
Når då Gud hev gjeve deim same gåva som oss, då dei kom til trui på Herren Jesus Kristus, kven var då eg, at eg skulde vera megtig til å hindra Gud?»
18 And when they heard these things they held their peace, and glorified God, saying, Then indeed God has to the nations also granted repentance to life.
Men då dei høyrde dette, gav dei seg til ro og lova Gud og sagde: «So hev då Gud ogso gjeve heidningarne umvendingi til livet!»
19 They then who had been scattered abroad through the tribulation that took place on the occasion of Stephen, passed through [the country] to Phoenicia and Cyprus and Antioch, speaking the word to no one but to Jews alone.
Dei som no var spreidde ved den trengsla som kom upp for Stefanus skuld, dei gjekk ikring radt til Fønikia og Kypern og Antiokia, men tala ikkje ordet til nokon utan berre til jødar.
20 But there were certain of them, Cyprians and Cyrenians, who entering into Antioch spoke to the Greeks also, announcing the glad tidings of the Lord Jesus.
Men det var millom deim nokre menner frå Kypern og Kyrene, som kom til Antiokia og tala til grækarane og forkynte evangeliet um Herren Jesus.
21 And [the] Lord's hand was with them, and a great number believed and turned to the Lord.
Og Herrens hand var med deim, og eit stort tal kom til trui og umvende seg til Herren.
22 And the report concerning them reached the ears of the assembly which was in Jerusalem, and they sent out Barnabas to go through as far as Antioch:
Denne tidend kom då kyrkjelyden i Jerusalem for øyro, og dei sende Barnabas ut til å fara til Antiokia.
23 who, having arrived and seeing the grace of God, rejoiced, and exhorted all with purpose of heart to abide with the Lord;
Då han kom dit og såg Guds nåde, gledde han seg og tilstyrkte deim alle til å halda fast ved Herren med hjartans fyreset;
24 for he was a good man and full of [the] Holy Spirit and of faith; and a large crowd [of people] were added to the Lord.
for han var ein god mann og full av den Heilage Ande og tru. Og mykje folk vart ført til Herren.
25 And he went away to Tarsus to seek out Saul.
Han for då ut til Tarsus for å leita etter Saulus; og då han fann honom, førde han honom med til Antiokia.
26 And having found [him], he brought him to Antioch. And so it was with them that for a whole year they were gathered together in the assembly and taught a large crowd: and the disciples were first called Christians in Antioch.
Men det hende seg, at dei var saman eit heilt år hjå kyrkjelyden og lærde mykje folk, og i Antiokia vart læresveinarne fyrst kalla kristne.
27 Now in these days prophets went down from Jerusalem to Antioch;
I dei dagarne kom det nokre profetar ned frå Jerusalem til Antiokia.
28 and one from among them, by name Agabus, rose up and signified by the Spirit that there was going to be a great famine over all the inhabited earth, which also came to pass under Claudius.
Og ein av deim med namnet Agabus stod fram og kunngjorde ved Anden, at det skulde koma ein stor hunger yver heile mannheimen, og han kom ogso under keisar Klaudius.
29 And they determined, according as any one of the disciples was well off, each of them to send to the brethren who dwelt in Judaea, to minister [to them];
Læresveinarne sette seg då fyre å senda noko, etter som kvar av deim hadde råd, til hjelp for dei brørne som budde i Judæa.
30 which also they did, sending it to the elders by the hand of Barnabas and Saul.
Det gjorde dei ogso, og dei sende det til dei eldste gjenom Barnabas og Saulus.
