2 Peter 1
1 Simon Peter, bondman and apostle of Jesus Christ, to them that have received like precious faith with us through [the] righteousness of our God and Saviour Jesus Christ:
Simeon Peter, Jesu Kristi tenar og apostel, til deim som hev fenge same dyre tru som me ved vår Gud og frelsar Jesu Kristi rettferd:
2 Grace and peace be multiplied to you in [the] knowledge of God and of Jesus our Lord.
Nåde og fred vere med dykk i rikt mål, med di de kjenner Gud og Jesus, vår Herre!
3 As his divine power has given to us all things which relate to life and godliness, through the knowledge of him that has called us by glory and virtue,
Etter som hans guddomlege magt hev gjeve oss alt som høyrer til liv og gudlegdom, ved kunnskapen um honom som kalla oss ved sin eigen herlegdom og si kraft,
4 through which he has given to us the greatest and precious promises, that through these ye may become partakers of [the] divine nature, having escaped the corruption that is in the world through lust.
og dermed hev gjeve oss dei største og dyraste lovnader, for at de ved deim skulde verta luthavande i guddomleg natur, med di de flyr frå den tyning i verdi som kjem av lysti:
5 But for this very reason also, using therewith all diligence, in your faith have also virtue, in virtue knowledge,
so gjer dykk og just difor all umak, og vis i trui dykkar dygd, og i dygdi skynsemd,
6 in knowledge temperance, in temperance endurance, in endurance godliness,
og i skynsemdi fråhald, og i fråhaldet tolmod, og i tolmodet gudlegdom,
7 in godliness brotherly love, in brotherly love love:
og i gudlegdomen broderkjærleik, og i broderkjærleiken kjærleik til alle.
8 for these things existing and abounding in you make [you] to be neither idle nor unfruitful as regards the knowledge of our Lord Jesus Christ;
For når desse ting finst hjå dykk og fær veksa, då viser dei at de ikkje er yrkjelause eller fruktlause i kunnskapen um vår Herre Jesus Kristus.
9 for he with whom these things are not present is blind, short-sighted, and has forgotten the purging of his former sins.
For den som ikkje hev desse ting, han er blind, dimsynt og hev gløymt reinsingi frå sine fyrre synder.
10 Wherefore the rather, brethren, use diligence to make your calling and election sure, for doing these things ye will never fall;
Difor, brør, legg so mykje meir vinn på å gjera dykkar kall og utveljing fast; for når de gjer desse ting, skal de ikkje nokon gong snåva.
11 for thus shall the entrance into the everlasting kingdom of our Lord and Saviour Jesus Christ be richly furnished unto you. (aiōnios g166)
For soleis skal det rikleg verta gjeve dykk inngang i vår Herre og frelsar Jesu Kristi ævelege rike. (aiōnios g166)
12 Wherefore I will be careful to put you always in mind of these things, although knowing [them] and established in the present truth.
Difor kjem eg alltid til å minna dykk um dette, endå de veit det og er grunnfeste i den sanning som er hjå dykk.
13 But I account it right, as long as I am in this tabernacle, to stir you up by putting [you] in remembrance,
Like vel held eg det for rett å vekkja dykk ved påminning, so lenge eg er i denne hytta,
14 knowing that the putting off of my tabernacle is speedily [to take place], as also our Lord Jesus Christ has manifested to me;
sidan eg veit at eg brått skal leggja ned hytta mi, so som og vår Herre Jesus Kristus hev varsla meg.
15 but I will use diligence, that after my departure ye should have also, at any time, [in your power] to call to mind these things.
Men eg vil og leggja vinn på at de alltid etter min burtgang kann minnast dette.
16 For we have not made known to you the power and coming of our Lord Jesus Christ, following cleverly imagined fables, but having been eyewitnesses of his majesty.
For det var ikkje klokt uttenkte eventyr me fylgde, då me kunngjorde dykk vår Herre Jesu Kristi magt og tilkoma, men me hadde vore augvitne til hans storvelde.
17 For he received from God [the] Father honour and glory, such a voice being uttered to him by the excellent glory: This is my beloved Son, in whom I have found my delight;
For han fekk æra og herlegdom av Gud Fader, ei slik røyst kom til honom frå den høgste herlegdomen: «Dette er son min, som eg elskar, som eg hev hugnad i.»
18 and this voice we heard uttered from heaven, being with him on the holy mountain.
Og denne røysti høyrde me koma frå himmelen, då me var saman med honom på det heilage fjellet.
19 And we have the prophetic word [made] surer, to which ye do well taking heed (as to a lamp shining in an obscure place) until [the] day dawn and [the] morning star arise in your hearts;
Og dess fastare hev me det profetiske ordet, og de gjer vel i å agta på det som på eit ljos som skin på ein myrk stad, til dess dagen lyser fram, og morgonstjerna renn upp i hjarto dykkar,
20 knowing this first, that [the scope of] no prophecy of scripture is had from its own particular interpretation,
men di de fyrst og fremst veit dette, at inkje profetord i skrifti er gjeve til eigi tyding.
21 for prophecy was not ever uttered by [the] will of man, but holy men of God spake under the power of [the] Holy Spirit.
For aldri er noko profetord framkome av mannevilje; men dei heilage Guds menner tala, drivne av den Heilage Ande.
