1 Corinthians 2
1 And I, when I came to you, brethren, came not in excellency of word, or wisdom, announcing to you the testimony of God.
Og eg, då eg kom til dykk brør, kom eg ikkje med meisterskap i ord eller i visdom og forkynte dykk Guds vitnemål.
2 For I did not judge [it well] to know anything among you save Jesus Christ, and him crucified.
For eg vilde ikkje vita noko imillom dykk, utan Jesus Kristus og honom krossfest.
3 And I was with you in weakness and in fear and in much trembling;
Og eg var hjå dykk med vanstyrke og med otte og med mykje hjartebiv.
4 and my word and my preaching, not in persuasive words of wisdom, but in demonstration of [the] Spirit and of power;
Og mitt ord og mi forkynning var ikkje med visdoms yvertalande ord, men med framsyning av ande og kraft,
5 that your faith might not stand in men's wisdom, but in God's power.
so trui dykkar ikkje skulde vera grunna på menneskje-visdom, men på Guds kraft.
6 But we speak wisdom among the perfect; but wisdom not of this world, nor of the rulers of this world, who come to nought. (aiōn g165)
Men me talar visdom hjå dei fullkomne, men ein visdom som ikkje høyrer denne verdi til eller herrarne i denne verdi, dei som forgjengst. (aiōn g165)
7 But we speak God's wisdom in [a] mystery, that hidden [wisdom] which God had predetermined before the ages for our glory: (aiōn g165)
Men som ein løyndom talar me Guds visdom, den dulde, som Gud frå ævelege tider hev etla til vår herlegdom, (aiōn g165)
8 which none of the princes of this age knew, (for had they known, they would not have crucified the Lord of glory; ) (aiōn g165)
Den ingen av herrarne i denne verdi kjende; for hadde dei kjent honom, so hadde dei ikkje krossfest herlegdoms-herren; (aiōn g165)
9 but according as it is written, Things which eye has not seen, and ear not heard, and which have not come into man's heart, which God has prepared for them that love him,
men som skrive stend: «Det som auga ikkje såg og øyra ikkje høyrde, og som ikkje kom upp i menneskjehjarta, det som Gud etla dei som elskar honom.»
10 but God has revealed to us by [his] Spirit; for the Spirit searches all things, even the depths of God.
Men for oss hev Gud openberra det ved sin Ande; for Anden ransakar alle ting, jamvel dypterne i Gud.
11 For who of men hath known the things of a man except the spirit of the man which is in him? thus also the things of God knows no one except the Spirit of God.
For kva menneskje veit kva som bur i menneskjet, utan menneskjeåndi, som er i det? So veit heller ingen, utan Guds Ande, kva som bur i Gud.
12 But we have received, not the spirit of the world, but the Spirit which [is] of God, that we may know the things which have been freely given to us of God:
Men me hev ikkje fenge den ande som høyrer verdi til, men den Ande som er av Gud, so me skal kjenna det som er oss gjeve av Gud,
13 which also we speak, not in words taught by human wisdom, but in those taught by the Spirit, communicating spiritual [things] by spiritual [means].
det som me talar um, ikkje med ord som er lærde av menneskjeleg visdom, men med ord som er lærde av den heilage Ande, med di me tyder åndelege ting med åndelege ord.
14 But [the] natural man does not receive the things of the Spirit of God, for they are folly to him; and he cannot know [them] because they are spiritually discerned;
Men eit naturleg menneskje tek ikkje mot det som høyrer Guds Ande til; for det er honom ein dårskap, og han kann ikkje kjenna det, for det vert dømt åndeleg.
15 but the spiritual discerns all things, and he is discerned of no one.
Men den åndelege dømer alt, men sjølv vert han dømd av ingen.
16 For who has known the mind of [the] Lord, who shall instruct him? But we have the mind of Christ.
For kven kjende Herrens hug, so han kunde læra honom? Men me hev Kristi hug.
